Else Laila Mathisen har sendt oss denne avskriften fra boken
Fra ”I gård og grend” – Østfold og Vestfold
THERESE MAGDALENA MATHISEN FØDT 1890,(link til slektsdatabasen) kan fortelle fra en jordarbeiders hjem på Tjøme:
Jeg er født av svenske foreldre, – de kom over grensen som ganske unge og bosatte seg på Tjøme. De var fattige, men arbeidsomme mennesker. Far var jordarbeider, kan huske at han hadde 80 øre for dagen. Han hadde nok å gjøre, for svenskene hadde ord på seg for å være flinke. Her ute på øya var det mest sjøfolk, så svenskene kom som trekkfugler om våren.
Far og mor fikk 8 barn. Hjemmet vårt de første årene var en falleferdig hytte som ble kalt for ”Torhytta”, der var det to små rom og kjøkken. Kan huske det var masse rotter der. Om natten hendte det at vi ble rottebitt. Jeg har et minne i ansiktet til denne dag. Mitt første minne fra ”Torhytta” var da min yngste bror ble født. To av mine søstre og jeg lå i en trebenk. Om natten kom det en kone som hadde tannverk, så hun satt foran ovnen og varmet ansiktet sitt. Noen dager etter ble vogga tatt ned fra loftet og jeg fikk lov å vugge det lille nøstet.
Tiden gikk, – og to av mine brødre kom i bakerlære hos Odahl i Tønsberg. En tredje fikk hyre ombord i sildeskøyta.
Sildeeventyr
Så kom det gode tider for Moebygda, da silda kom, – ja det var eventyr for oss. Det ble bygget en stor brakke like nede ved Mostranda, og vi døpte det for ”Sildesalteriet” Konene fikk hjelp med å ”gane”, og mannfolkene saltet. Det ble en kjærkommen ekstrafortjeneste midt i vinteren. Og vi fikk sildesuppe og poteter hver dag. Bare det å kunne spise oss mette på middagsmat, ja, det var herlig. Men kokt sild har jeg aldri hatt lyst på siden.
Han som eide sildeskøyta, han eide også gården som far arbeidet på. Så når våren kom la han på lønna til kr. 1,50 pr. dag, det var storartet. Far fikk jo også kosten til seg i tillegg.
Så langt det lot seg gjøre var mor med og hjalp til på gården, men det var jo mange hjemme som skulle ha stell. Men hun fikk store hjemmebakte brød og et spann med melk når hun gikk hjem. Selv kunne hun ikke bake, for det var ingen bakerovn i ”Torhytta”. Vi kjøpte seks brød for en krone og ti øre. Det var veldig godt med mørk sirup på. Smør fikk vi ikke, men når mor fikk sur melk kokte hun misusmør.
Gjeterjente
Gården de arbeidet på var ”stor”, 8 kuer, hest, 2 griser, sauer og høns. Det var nok den største gården i Moebygda den gangen. Men så ville alle ha sauer, og det var jo ingen annen plass å ha dem enn knauser og små bakker. Det ble bygget en stor løkke der sauene fikk være om natten, så hadde de felles beite med kuene om dagen. Men sauene måtte gjetes, og de som ikke hadde barn selv, måtte leie hjelp. Jeg fikk plass hos Else Megaren, det var slaktersken i Moebygda. Else hadde 5 sauer, og da skulle hun holde gjeter i fem dager. En dag for hver sau. Det var 50 sauer i det hele. Klokka fire om morgenen ble jeg vekket og skulle få mat hos Else før jeg begynte dagen. Der fikk jeg harskt smør på brødet og ost som sto i brun krukke og este. Det var nyfikent med smør, så jeg spiste det. Sko hadde jeg ikke, så jeg sprang barbent til løkka som lå langt ute i havna. Så ble sauene drevet til Omdal, en fin beiteplass med masse skogsbær. Klokke hadde jeg jo ikke, men jeg stilte meg opp og når jeg fikk skyggen i nord da var det best å få med seg sauene til løkka, – en vanskelig jobb. Men jeg skulle til Else og få middag. Rugmelsgrøt med svart sirup, 1 kopp surmelk. Klokka fire bar det av sted igjen, nå til vestsiden av øya. Slik gikk det fem dager til ende. Lønnen var 20 øre dagen, så jeg var stolt når jeg kunne gi mor 1 krone som jeg selv hadde arbeidet for.
Så kom skolen, jeg lærte å lese av mine eldre søsken, så det ble ingen ABC for meg. Læreren prøvet meg med å la meg lese fra leseboken ”Alt er skapt av deg, o Gud”. Og det gikk bra, så jeg ble flyttet opp i annen klasse. Fikk da ha bøker sammen med en bror.
Far hadde gått på skolen i åtte dager. Han kunne lese og skrive. Min mor hadde tre skoledager. De var fra henholdsvis Evja og Strømstad. Mor leste godt, men hun lærte seg aldri til å skrive annet enn sitt eget navn.
Jobb som potetplukker
Høsten kom, og når jeg var så stor, måtte jeg være med å plukke poteter. Det var mange mål med rødsand på Moe. Passe stykker til hver av småbrukerne. De tok opp tang i høst-stormene, svære hauger, som ble liggende til våren, da ble den kjørt opp og brukt til gjødsel. Det var fin-fin gjødsel der i rødsanden. Ja om sagt, så kom høsten og vi kaptes om å få jobb. En hel bøtte poteter fikk vi for dagen. Det var to som spadde opp, og vi krøp på knærne og plukket hele dagen, så lang den var. Til middag fikk vi gjerne fisk og suppe, og om ettermiddagen brød med karveost. Kveldsmaten var et stort fat med røde poteter, og et traug med brisling, og vi fikk så meget sur melk vi kunne orke å drikke. Men det gildeste var bøtta med poteter hjem til mor. Det var en deilig tid den potetopptakinga. Når alle var ferdige, fikk vi lov å rake sammen potetgraset, sette fyr på og steke poteter på gloa.
Jeg sluttet tidlig på skolen
På grunn av at jeg måtte ut og arbeide. Tolv år gammel fikk jeg plass som budeie. Da arbeidet jeg for klærne. Da sommeren var over fikk jeg ny kjole, rød med svarte kantebånd nedentil. Det var en umåtelig flott kjole synes jeg. Han var så snill den bonden, det var den samme som far arbeidet hos. En lørdag hadde fruen sagt at jeg skulle få være med sildeskøyta til Tønsberg. Ja det var vel stas. Hele natta lå jeg med papilotter i håret, for jeg måtte jo være fin som gårdens døtre. Flettet mange små fletter og sov ikke i det hele tatt. Det var første gang til Tønsberg. Klokka fire seilte vi fra Treidestad i fint vær, inn Tønsbergfjorden og var i Tønsberg ved 11-tida. Det jeg husker aller best fra den turen var da jeg fikk se meg selv i det store vinduet hos P. Thoresen på torvet. Jeg fikk 2 kroner av sjefen og 1 krone av mor, så det ble mye drops og lommetørklær med dyretegninger på hjem til mine små søsken.
Så kom griseslaktingen
Else Megaren gikk fra gård til gård. Hos Olsen ble det slått en stor jernkrampe i låvegulvet, så ble grisen bundet fast i trynet til gulvet. Så satte Else en spiks i pannen og slo til. Grisen døde jo med en gang. Så stakk hun den i halsen. Den var hvit og fin når Else Megaren var ferdig med den. Den dagen fikk vi blodpannekaker og byggrynssaftsuppe med rosiner i.
Min nest eldste bror hadde vært en tur på butnosfeltet, kom hjem og tok hyre på seilskute og gikk i land i Amerika, hvor hellet fulgte ham. Han sendte penger hjem, så mor og far fikk kjøpt et gammelt hus.
Konfirmasjonsutstyret
Så skulle jeg konfirmeres. Jeg må få lov å fortelle om mitt utstyr. Jeg fikk 75 kroner fra bror i Amerika til det. Tykke, hvite bommesi bukser med heklet blonde, linning til å knyte ved knærne og liv som gikk langt nedover hoftene, 3 underskjørter. Det innerste lys grått ullskjørt med lyserøde border, kantbånd til å knyte rundt livet. Så bommesiskjørt med dype folder og så det fineste sjerting skjørt med bred broderikappe og finstripete rynker. Jeg hadde sort kjole som var foret fra halsen til gulvet. Rysjkant nederst. Den betalte jeg selv, for jeg hadde 4 kroner måneden der jeg tjente da. Stoffet og sylønnen kom på 7 kroner. Fin hatt, og så det fineste da, knappestøvler med knurp i. Gavene jeg fikk var et grønt syskrin, 4 kroner og en kaffekopp med asjett. Fri skyss til kirken fikk jeg av Olsen, som jeg hadde vært budeie hos.
Middagen var kjøttkaker og semuljepudding med bringebærsaus. Nå var jeg voksen.
