Mange var det rundt om Tjøme som hadde sett folk ”gå igjen”. Denne opplevelsen hadde en ung nygift kone:
Hun og mannen hadde nettopp flyttet inn i et gammelt hus. Det var midt på sommeren, like før sankthans var det at konen våknet ved tretiden om natten. Ute var det lyst som dagen. Da ble hun med ett var en gammel kjerring, hun stod og stirret på dem i kjøkkendøren. Gråaktig skjørt hadde hun og et strikketørklæ rundt hodet. Som rimelig er, ble den unge konen skrekkslagen. Forsiktig prøvet hun å vekke mannen sin. Ved annet forsøk klarte hun å få ham våken. ”Det r folk ute i gangen”, hvisket hun. Hun våget ikke å si at det var på kjøkkenet! Men akkurat da hun hadde hvisket dette, ser hun den gamle kjerringen gå rett gjennom veggen!
Mot konens vilje stod nu mannen opp for å se etter, men han fant selvsagt ingen uvedkommende. ”Det er kuene og hestæne du har hørt”, mente mannen, for det var havnegang like ved huset.
Neste morgen fortalte konen mannen hva hun hadde opplevet om natten, men han stilte seg svært tvilende til historien.
I kveldingen samme dag kom en gammel nabokone på besøk til dem. Den unge konen fortalte også henne hva hun hadde opplevet. Hun beskrev hvorledes den gamle hadde vært kledd. ”Det kan nok ikke være tvil om hvem det har vært,” mente nabokonen. ”Det var nok den gamle konen som bodde der før i tiden det.” Beskrivelsen av henne passet akkurat. ”Men åssen kunne de’ ha sæ atte ho gikk gjennom vestveggen å inte døræ?” spurte konen. Jo dette fikk hun forklaring på. Før i tiden hadde inngangen vært nettopp på det stedet hvor den gamle kjerringen hadde gått igjennom veggen. Hadde den unge konen virkelig sett den gamle kjerringen eller hadde hun drømt”
Den unge konen var aldri i tvil om at hun hadde vært lys våken.