Kulturhistorie Tjøme

Kulturhistorie

Kulturhistorien beskjeftiger seg med den menneskelige kulturs historie. Dette kan være dagligdags praksis så vel som finkultur, håndverk, kunst,
arkitektur, religiøse og andre åndelige forhold og immateriell kultur. Fagretningen studerer menneskers handlinger og tanker i fortid og nåtid og
forbindelsen mellom den materielle kulturen og menneskenes fortolkning av virkeligheten.
En kulturhistoriker undersøker kulturelle og historiske prosesser som tradisjon, endring,
innovasjon og spredning – av for eksempel gjenstander, handlinger og fortellinger.
Kulturhistorie som fag reflekterer over hvordan fortidens og nåtidens mennesker har levd sine liv og gitt mening til sin egen tilværelse.
Faget omfatter materialitet og praksis, fortelling, tradisjon og ritualer. Man forsøker å forstå enkeltmennesket som kulturelt vesen,
som skaper og som viderefører av mentalitet og kulturelle praksiser. Her samler vi tekster som til sammen gir et bilde av tjømlingers liv og levnet.

 

 

 

Vurderinger som framkommer i signerte artikler er ikke nødvendigvis, sammenfallende med redaksjonens synspunkter.

H L Bache

Hvem var H. L. Bache?

Minnesmerke

Han var Ordfører på Tjøme 1911-16 og 1923-30. Hans Larsen Bache var født på gården Kråkere 19. februar 1856 og døde samme sted 26. august 1930. Han var sønn av Lars H. Bache som var Tjømes ordfører 1876-77.. Hans farfar med samme navn (Hans Larssøn Bache) var Tjømes første ordfører (1837-1839). Han var født 1784 i Borre og giftet seg til Kråkere gård hvor han døde i 1851. H. L. Bache var skipsfører og reder. Var ugift og bodde på gården Kråkere som han overtok efter sin far fra 1907. Han var fører av dampskipet ”Sevilla” på 1065 t.dw., bygget 1895 og som tilhørende skipsreder Otto Thoresen, Kulebek, senere Rosanes. Som reder var han med å bygge den siste seilskute på Vrængens Patentslip & mek. Verksted i 1918, da han sammen andre partredere bygget seil- og dampskipet ”Tarantella”. Han var også medeier i verftet. Dette var den siste seilskute som ble bygget på Tjøme og med dette skipet var det definitivt slutt på seilskipsperioden på Tjøme. Ved siden av å være med i formannskapet i mange år, hvorav 13 år som ordfører, var han formann i forstanderskapet i Tjømø Sparebank fra 1907 til 1911 og viseformann i styret 1920-1926. Det han spesielt huskes for var sitt initiativ for bygging av Vrengen bro som sto ferdig i 1932. Som en honnør og minne om det, ble det i 1939 avduket et minnesmerke, utført av billedhugger Carl E. Paulsen, Tønsberg, og som fikk sin plass ved oppkjørselen til broen fra Tjøme-siden.