Historien om Tjømø Syge- og fattigpleieforening – Digitale Bygdebok Tjøme Kulturhistorie

Året 2005 måtte en forening som har betydd umåtelig meget i lokalsamfunnet på Tjøme, innstille videre drift. Tjøme Sanitetsforening har blitt historie. Derfor er det naturlig å ta et tilbakeblikk på et frivillig arbeide utført uegennyttig av svært mange kvinner i vår kjære kommune.

Det startet i 1907.

Tjømø syge- og fattigpleieforening, var navnet på den frivillige forening som ble stiftet 10. september 1907. Det arbeidet denne forening påtok seg, er i våre dager en naturlig kommunal eller offentlig oppgave. Den kommunale virksomhet var nok en helt annet enn hva vi ser i dag. Kommunebudsjettet i 1907 var på til sammen kr. 32.000,-. Hundre år senere, i 2007, er budsjettet på ca. kr. 66.000.000,-. Man skal imidlertid være oppmerksom på at utgifter til for eksempel lønninger og administrasjon, var minimale, da de fleste kommunale tjenester ble utført av valgte tillitsmenn, som utførte arbeidet mot en liten godtgjørelse. Herredskassereren for eksempel, hadde en godtgjørelse på kr. 215,- i året, hvorav kr. 15,- til skrivemateriell. Fattigbudsjettet var på kr. 9.100,- og gikk hovedsakelig til drift av fattiggården på Honerød. Det var en lege på Tjøme, Nikolai Mølback Stoltenberg som alene skulle ta seg av omkring 3.000 mennesker. Han var kommunelege på Tjøme 1891-1923.

Vi skal her ta et tilbakeblikk på en forenings nesten 100 års historie, og har tatt for oss protokollene som nå er trygt oppbevart på Fylkesarkivet i Vestfold, og blar oss tilbake til 10. september 1907, hvor bestyrerinnene av de forskjellige kvinneforeningene på Tjøme (Sjømannsmisjonen, Hedningemisjonen m/fl.) kom sammen i konfirmantsalen på Øvre Kirkely skole, hvor sogneprest Otto Selmer også deltok, for å samtale om saken og ble enige om å forsøke å danne en forening for syge- og fattigpleie i Tjømø menighet.
Protokoll til å innføre forhandlingene ble innkjøpt for kr. 2,80,-(prisen er påført med blyant i permen), og i et møte 19. november 1907 ble det valgt en komité til å utarbeide statutter for den vordende forening. I det gamle arkivet i den gamle prestegården er det funnet en kladdebok med fortegnelse over de 197 medlemmene som ble innmeldt i foreningen stiftelsesåret 1908. Av disse var 95 av medlemmene menn.

I møte 2. juni 1908 ble man enige om å søke Sanitetshjemmet i Kristiania om å få en menighetssøster fra kommende høst. Meningene var dog delte. Noen mente at man måtte samle mer penger før man kunne ansette en søster. Foreningen hadde en kassebeholdning på kr. 437,50.

Foreningen ansatte i 1909 Harda Hansen født 24. august 1887 på Burø som foreningens første menighetssøster. Hun vokste opp i Grimestadrønningen, (datter av Emilie og Gustav Hansen, Burø). Hun opplyste da hun ble ansatt at hun ønsket å utdanne seg til menighetssøster. Hun ble opptatt som elev 1. november 1909 og ble innvilget et lån på kr. 200,- til skolepenger og opphold.
Harda Hansen (1887-1957), bilde til venstre, ble gift i 1936 med hvalskytter Ole Martiniussen (1875-1950) i Strengsdal, og som var enkemannen. Harda døde i Strengsdal 1957.
Et eksempel på en forsiktig start av foreningen finner vi fra et møte i bestyrelsen 18. november 1910, hvor det ble vedtatt å foreta innkjøp for foreningens regning følgende: 1 stk. Klystersprøyte, 1 stk. Kateter, 1 st. Bekken, og 1 stk. termometer. Det ble også vedtatt regler for menighetssøsterens virksomhet. ”Harda Konstance Hansen begynner i stillingen mandag 21. november 1910. Hun (Harda Hansen) vil bo i sitt hjem på Grimestad. Til dekning av losji vil hennes foreldre motta kr. 4,- pr. måned, samt 70 øre for dagen til kosten”.
Fra 1. januar 1912 ble lønnen for menighetssøsteren forhøyet med kr. 50,- pr. år. Det ble på årsmøtet 30. januar 1913 vedtatt å melde foreningen inn i Nationalforeningen mot tuberkulose, og kontingenten kr. 10,- ble betalt. Det ble gjenvalg av de utredende styremedlemmer, og styrets sammensetning ble som før: Sogneprest Otto Hilmar Selmer (formann), dr. Nikolai Stoltenberg (nestformann), kirkesanger og lærer Gullik Pedersen (kasserer), ordfører H. L. Bache, lærerinne Anna Løfqvist Hansen og Inga Sanne (telefonistinne på Hvasser fra 1923). (4 menn og 2 kvinner) Til revisor ble gjenvalgt skipsreder Gjert H. Torgersen.
1. februar 1916 sa Harda Hansen opp sin stilling som menighetssøster, men ved forhandlinger var hun dog villig til å fortsette i stillingen mot et tillegg i lønnen på kr.100,- pr. år, men på grunn av overanstrengelse måtte hun si opp sin stilling fra 1. juli 1917. Som ny menighetssøster ble frøken Olga Karoline Olsen fra Almerønningen i Tenvik, Nøtterøy (f.17.11.1885) ansatt med virkning fra 1. juli 1917.
Året 1921, trakk sogneprest Otto Hilmar Selmer seg som formann. Han hadde vært formann siden foreningen ble stiftet i 1907, altså i 14 år. Sogneprest Selmer var født 13. oktober 1852 og sluttet i stillingen som sogneprest på Tjøme 1. oktober 1923, noen dager før han fylte 71 år. I tillegg forlot også følgende styret: Dr. N. Stoltenberg (han hadde vært styremedlem like lenge som sogneprest Selmer), skipsrederne H. L. Bache, Kråkere og H. R. Olsen, Lindhøi og fru Judith Iversen, Bukkeli. Det skapte store problemer at så mange trakk seg fra styret på en gang, og i styremøte 22. februar 1921 kom for første gang spørsmålet om å oppløse Tjøme syke- og fattigpleieforening og i dens sted starte en ny forening med navn Tjøme Sanitetsforening. Dette ble ikke vedtatt i denne omgang, men man besluttet imidlertid å sløyfe ”fattigpleie” i navnet, slik at navnet nå skulle være Tjøme Sykepleieforening.
Ved utgangen av 1921 var medlemstallet kommet opp i 542 betalende medlemmer. Ny sykepleierske, Anna Lisa ble ansatt og hun fikk et møblert værelse i prestegården med lys, varme og kosten. For dette betalte foreningen kr. 20,- pr. måned og 3 kroner dagen for kosten. Sogneprest Selmer slutter som prest og menighetssøsteren måtte flytte. Hun fikk nå et værelse hos fru Nelly Endresen på ”Dalbo”.

Tjømø Sykepleieforening blir til Tjøme Sanitetsforening.

Årsmøtet den 8. juni 1931 besluttet at foreningen skulle tilsluttes Norske Kvinders Sanitetsforening. (NKS) og samtidig forandre foreningens navn til Tjøme Sanitetsforening. Man ble enige om å beholde de gamle lover med en del forandringer og tilføyelser og vedtok at:
Foreningens formål er å virke for at syke, svake og gamle i Tjøme menighet kan få forsvarlig
tilsyn og pleie. Dette formål søkes nådd ved at foreningen antar i sin tjeneste en eller flere sykepleiersker som har fått fornøden utdannelse. Midler til å drive virksomheten søkes skaffet, dels ved medlemmenes årlige kontingent (minst kr. 1,- pr. år) der erlegges forskuddsviss. Dels også ved frivillige gaver og på andre måter. Sykepleien skal være gratis for medlemmer. For ikke medlemmer betales kr. 2,- pr. døgn. I tilfelle av at flere på samme tid ønsker sykepleiersken, blir det formannen som har å fatte bestemmelse i samråd med legen, om hvilken av de syke der først skal få pleiersken. De mindre velstilte må ikke settes til side for de bedrestilte. Inntreffer smittsom sykdom må pleiersken særlig være til hjelp der. Foreningens styre består av formann, nestformann samt fire medlemmer med varamenn og to revisorer valgt utenom styret. Styret velger seg imellom formann, nestformann og kasserer. Hvert år utgår halve styret, første gang ved loddtrekning. Styret sammenkalles av formannen når det er nødvendig.
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene og formannen eller nestformannen er tilstede. Avgjørelser skjer ved stemmetall, idet formannens stemme blir avgjørende i tilfelle av stemmelikhet. Det påhviler styret: Å lede foreningens virksomhet. Å føre forhandlingsprotokoll og regnskap. Å sammenkalle og lede medlemsmøter.

Konfirmantsalen på Øvre Kirkely skole var foreningens faste møtelokale inntil man fra 1916 begynte å holde møter i bankbygningen, som fra 1939 ble overtatt av kommunen til herredshus og nå er revet. Hvasser hadde sin egen Sanitetsforening. I 1935 ble det besluttet at Tjøme og Hvasser Sanitetsforeninger skulle igangsette skoletannpleie fra skoleårets begynnelse. En tannpleiekomité ble nedsatt med lærer Leif Sundene som formann. Tannlege Anton Bærvahr var villig til å påta seg arbeidet for en betaling av kr. 9,- i timen, innbefattet materiell, instrumenter og kontorhold.
Til stillingen som helse- og menighetssøster som igjen var ledig, var det innkommet tre ansøkninger, og Hilda Johansen fra Våle ble ansatt, med en årlig lønn på kr. 1.200,- og fri bolig. Hun begynte i stillingen 1. juni 1938, men hun sa opp sin stilling i februar 1939. Man ble da enige om å skrive til Annie Nilsen, ”Vindåsen” (som var innstilt som nr. 2. forrige gang) og tilby henne posten, men det var nå ikke aktuelt for henne. Som ny helse- og menighetssøster ble Petra Hagen ansatt fra 15. februar 1940, med fri bolig på Pleiehjemmet. Men på grunn av krigen ble det i et møte på Fredtun 6. juni 1940 bestemt å utsette ansettelsen inntil videre.

Sanitetsforeningen og anden verdenskrig.

Tirsdag 9. april 1940 ble det avholdt møte i ”Kvinnenes arbeidshjelp” på Fredtun. 158 kvinner var allerede innregistrert. Innregistreringskortene ble sendt til Oslo 26. mars. Finanskomiteen i foreningen, som hadde samlet inn hele kr. 2.000,- og Tjømø Sparebank har bevilget kr. 1.000,-, og det ble bestemt at alle utgifter til krisearbeidet skulle dekkes av de penger finanskomiteen hadde samlet inn.
Møtene i Tjøme Sanitetsforening forsatte under hele krigen. I styremøte hos fru Aarholt på Kirkely skole den 23. mai 1941 står det i referatet at de fikk deilig sterk kaffe uten tilsetning og lyse krumkaker. På dette møtet ble det bevilget kr. 100,- til Bodø Sanitetsforening hvor foreningens hus var brent ned ved bombingen av byen. Kontrollstasjon for spedbarn var en oppgave Sanitetsforeningen påtok seg, og avtale ble inngått med dr. Odd Oftedal, som tok imot på sitt kontor hver første onsdag i måneden på hans kontor, første gang 4. juni 1941 kl. 10,00.

Foreningen administrerte utdeling av ”Svenskehjelpen” til skolebarna og suppeutdelingen i 1945. Den ble kokt på havregryn, tørrmelk, sukker og vann og ble brakt til skolen i store spann og øst opp i blikkrus som elevene hadde med seg. Også etter 1945 krigen kom det gaver fra Sverige til skolebarn og til spesielt andre trengende. Svenskesuppen skulle kokes og deles ut skolebarna samme dag som de begynner etter høst ferien.
Sanitetsforeningen mottar skrivelse fra hovedstyret i NKS om at medlemmer som hadde vært innskrevet i Nasjonal Samling skulle utelukkes fra foreningen. Onsdag 25. april 1945, like før frigjøringen, ble Vallø utenfor Tønsberg bombet av engelske fly hvor 53 nordmenn og 10 tyskere mistet livet. Tjøme Sanitetsforeningen hadde en innsamling til katastrofen, som innbrakte kr. 2.338,-. I tillegg bevilget foreningen kr. 300,- av egen kasse.

Sanitetsbadet.

På et styremøte 1936 ble spørsmålet om å få et folkebad i bygden drøftet. I forbindelse med at Tjøme Kristelige Ungdomsforening står foran planen om bygging av foreningslokale, ble det drøftet mulighet for et samarbeide, som styret mente måtte være i alles interesse. Styret i Tjøme Kristelige Ungdomsforening behandlet forespørselen fra Sanitetsforeningen. Forslaget fikk ikke den nødvendige oppslutning i KUFs styre, men badesaken ble ikke skrinlagt med det. På årsmøtet 1937 var det stemning for å få et mindre bad i hver skolekrets og årsmøtet besluttet å avsette kr. 1.000,- til et badefond. Det samme beløp kroner 1.000,- ble også i 1938 avsatt til badefondet, og i 1939 ble kr. 2.000,- avsatt.
Det var blitt fred i landet og spørsmålet som opptok medlemmene, var at nå var tiden inne til på nytt å ta opp spørsmålet om å et folkebad på Tjøme. En ekstraordinær generalforsamling ble innkalt på Fredtun 31. oktober 1945 for å drøfte samarbeide med kommunen om lokale til bad m.m i forbindelse med kinolokale. Foranledningen var en skrivelse fra ordfører Christen R. Granøe. Nestformannen, fru Julie Granøe, hadde på forhånd undersøkt hvordan hovedstyret i NKS ville stille seg til kommunens henvendelse. Hovedforeningens mening var at et eiendomsfellesskap ikke var å anbefale. Det ble derfor vedtatt å nedsette en komité til i samarbeide med kommunen – om etablering av et bad i det påtenkte kinolokalet. Resultatet ble at man på et møte 14. november 1945 besluttet å bygge for seg selv.
Arbeidet med det nye bygget til Sanitetsforeningen var igangsatt og tomt var innkjøpt fra gården Østjordet. Det var tomten mellom kjøpmann Kristoffersen og skomaker Thorbjørnsen, altså vis a vis daværende Øvre Kirkely skole. I gaver til det nye badet hadde Tjøme Sanitetsforening mottatt kr. 5.000,- fra Norske Kvinners Sanitetsforening, hovedstyre og kr. 3.500,- fra Tjømø Sparebank. Tjømø Sparebank hadde også innvilget et rentefritt lån stort kr. 5.000,-. Tjømø Sparebanks styre bevilget et nytt pantelån stort kr. 20.000,-. Bankens styre var innstilt på at hele lånet stort kr. 60.000,- skulle løpe rentefritt i 10 år.

Kontrakt med byggmester Kristen Kruge, Eidene om bygging ble undertegnet, og byggesummen ble satt til kr. 109.839,75. Første del av bygget – den lave delen som vender mot vest – ble bygget i 1947. På grunn av prisstigningen ble det opplyst på styremøte 11. februar 1949 at Sanitetshuset ville bli ca. kr. 25.000,- dyrere en budsjettert, og styret besluttet å søke Tjømø Sparebank om forhøyelse av lånet med kr. 20.000,-.

Innvielsen av Sanitetshuset.

Den offisielle innvielse av Sanitetshuset foregikk mandag 7. mars 1949 i nærvær av en del innbudte: Fra Tjøme Formannskap møtte bl.a. viseordfører Alf Lysgaard. Styret i Tjømø Sparebank, kommunelege Odd Solem, fylkeslege Kolstad, Nøtterøy, kretsformann fru Clara Bjørnstad, byggmester Kristen Kruge, tidligere formann i Tjøme Sanitetsforening fru Karen Aarholt og fru Ingeborg Gjertsen, nåværende styre i Tjøme Sanitetsforening og styrene i tre arbeidslag. Foreningen trengte inntekter og medlemskontingenten, som hadde vært uforandret i mange år ble i 1947 forhøyet fra kr. 1,- til kr. 2,- pr. år. Foreningen hadde ca. 550 betalende medlemmer.
I marsnummeret 1949 av Tjøme-Nytt kan vi lese fra innvielses-høytideligheten. Avisen skriver at planen om et eget sanitetshus dukket opp i 1936 og det ble etter hvert avsatt penger til formålet, men så kom krigen og arbeidet stanset. I 1945 kunne man igjen ta fatt på arbeidet. Foreningen fikk tilsagn om bevilgning samme år på kr. 10.000,- og man satte i gang med tegninger. Byggetillatelse ble innvilget høsten 1946 og arbeidet med bygging ble påbegynt 1947.
Byggmester Kristen Kruge fikk oppdraget. Tegningene ble levert av arkitekt Einar Rivaa i Tønsberg. Bygningen kom på kr. 130.000,- og selve badet kr. 32.000,-. Begivenheten ble feiret og omtalt i Tjøme-Nytt og begge avisene i Tønsberg.

En innholdsrik bygning.

Sanitetshuset besto av en sykesøsterleilighet med tre værelser og kjøkken, kontrollstasjon, legekontor og kjøkken, stor møtesal (som senere ble benyttet til kinolokale) med stor vestibyle foran. Det ble også innredet pedellbolig over kinolokalet. I kjelleren er det to karbad, med fire avkledningsrom og badstue, dusjrom med fire dusjer. Til dette er det åtte avkledningsbåser. Storsalen (kinolokalet) var på det tidspunkt ennå ikke innredet, men her ble senere etablert kommunal kinematograf.
Den store drømmen om å skaffe bygden et sanitetshus og folkebad hadde nå gått i oppfyllelse. Økonomisk hadde Tjømø Sparebank hele tiden bidratt med gaver og gunstige lånebetingelser. På styremøtet 28. april 1950 ble det referert at Tjømø Sparebank igjen hadde gitt en gave, denne gang på kr. 4.500,- som skulle anvendes til renter og avdrag på pantelånet. Ett år senere 28. mars1951 bevilget Tjømø Sparebank en ny gave, denne gang på kr. 3.000,- til samme formål. I årenes løp hadde Tjømø Sparebank skjenket gaver til Tjøme Sanitetsforening på tilsammen kr. 39.465,-.
Tjøme Sanitetsforening kunne allerede i mars 1949 bekjentgjøre åpningstidene for badet.
Torsdager: Fredager: Lørdager:
Damer 10 – 13 Gutter 10 – 12 Gutter 10 – 12
Piker 14 – 17 Piker 12 – 14 Piker 12 – 14
Damer 17 – 20 Damer 14 – 16 Damer 14 – 16
Herrer 17 – 20 Herrer 17 – 20

Som pedell og ansvarlig ved badet ble ansatt Kirsti Pedersen, født 1. februar
1901 på Engø. Hun sluttet imidlertid i stillingen 30. april 1951. Ny pedell fra 1/5-1951 ble frk. Hilda Hansen Sand, født 23. oktober 1901 og døde i november 1963, bare 62 år gammel. Hennes ansvar var fyring, renhold og betjening av badet tre dager i uken. I tillegg til badet hadde hun rengjøring av kontrollstasjonen, oppgang, vestibyle og fyring samt snemåking og orden rundt hele huset. Lønnen var kr. 200,- pr. måned, fritt hus og brenne. Lønnen ble hevet til kr. 300,- pr. måned fra 1/1-1954 og fritt hus og brenne.

Tjøme kino.

Den 20. november 1950 ble det avholdt ekstraordinært årsmøte for å ta stilling til bruken av den store salen som kinolokale. Kommunen hadde oppnevnt en egen kinokomité med lensmann Julius Johnsen som formann. Han redegjorde for kinokomiteens arbeide og kinodrift i storsalen ble enstemmig vedtatt. Kontrakt med Tjøme kommune om leie ble inngått i mars 1951 og vedtatt i Tjøme Herredsstyre den 7. mars 1951. Leien ble fastsatt til kr. 150,- pr. måned, som skulle betales etterskuddsvis hvert kvartal. Torsdag 4. desember 1952 ble kinosalen åpnet.

Samarbeide med Tjøme kommune.

Fra 1. januar 1959 ble det inngått samarbeide med kommunen vedrørende hjemmesykepleien.
I styremøte 25. februar 1964 fant styret å måtte tilskrive kommunen med søknad om at alle utgifter til hjemmesykepleien nå må overtas av Tjøme kommune, da Sanitetsforeningen ikke lenger har så store inntekter til å kunne påta seg denne oppgaven. Tjøme kommune besvarte henvendelsen med at kommunen yter et årlig bidrag på kr. 13.600,- til hjemmesykepleien.
Fra 1966 overtok Tjøme kommune å dekke hele lønnen til helsesøster, samaritt Milly Zeiner,
(1912–2004), som var ansatt 1/11-1955 slik at lønnen også i fremtiden justeres på samme måte som for de øvrige ansatte i kommunen. Fra 1969 og etter 14 års samvittighetsfull tjeneste i Tjøme Sanitetsforening var Milly Zeiner blitt fast ansatt i Tjøme kommune.

Vedlikehold, reparasjoner og eventuelt salg.

Like før sommerferien 1964 ble det registrert at vanntilførselen til badet hadde minket mistenkelig. Det viste seg å være en gammel lekkasje på rørene. Evjen & Solhaug fikk oppdraget, og reparasjonens kostnad var kr. 1.803,-. Det måtte da kjøpes vann fra Nøtterøy for kr. 400,-, samtidig som badet måtte stenges i tre uker.
Spørsmålet om Tjøme kommune kunne overta badet ble drøftet i styremøte 12/1 1965. Likeledes spørsmålet om salg av bygget. I ekstraordinært årsmøte på Sanitetshuset den 23. mars 1965 ble det vedtatt med 21 stemmer mot 2 stemmer å nedlegge badet fra 1. april 1965, hvis ikke Tjøme kommune hadde forslag om fortsatt drift. Grunnen til at dette vedtaket ble fattet, var at badet hadde gått med underskudd i flere år, og underskuddet hadde bare blitt større for hvert år. Som resultat av henvendelsen, ble det holdt et kontaktmøte på Sanitetshuset den 8. november 1965. Under forhandlingene i dette møte uttalte formannen Randi Johnsen at Sanitetsforeningen ikke hadde økonomisk evne til å sette i gang driften av badet igjen og at det nå måtte foretas endel reparasjon og vedlikehold.
Det ble fremlagt et forslag om ikke kjellerlokalene kunne leies ut til f eks. småindustrivirksomhet, men det forslaget syntes man ikke noe om. Med det underskuddet som badet hadde operert med over flere år, var det også lite tenkelig at private kunne drive badet på leiebasis uten at det fortsatt ville bli et underskuddsforetagende. Gunnar Winsjansen fra kommunen fikk fullmakt til å gjjennomgå regnskapene, for at komitéen så kunne sette opp et driftsbudsjett og anslå kapitalbehov for en eventuell fortsatt drift. På årsmøtet 24. februar 1965 ble det redegjort for saken, eventuell ny avstemning ga følgende resultat: 10 stemte ja for gjenåpning av badet, 19 stemte mot og 1 stemte blankt. Telefonabonnementet til badet ble sagt opp fra 1. juli 1966. Med dette var det satt en endelig og definitiv slutt på Tjøme Sanitetsforenings folkebad etter 16 års drift.
Spørsmålet om å øke medlemskontingenten fra kr. 3.- til kr. 5.- fra 1968 ble etter samtale med formannen i Hvasser Sanitetsforening ikke bifalt, slik at kontingenten fortsatt skulle være kr. 3.-.
I 1970 var Sanitetshuset over tyve år gammelt og behovet for reparasjoner hadde for lengst blitt synlig. I taket på den eldste delen av bygget (bygd 1947) var det oppstått lekkasje som måtte utbedres, og rørlegger Egil Carlsen og Tjøme Gravedrift ble engasjert til å drenere rundt huset. Huset hadde tilgang på farrisvann med en ledning fra postfører Sverre Skogbakke som nærmeste nabo mot syd, men fikk eget rør i løpet av året. Dette kostet kr. 4.472,62 i graveutgifter og kr. 2.580,- i rørleggerarbeide. Man gledet seg stort over å ha innlagt farrisvann i huset, samtidig som drenering rundt hele huset var gjennomført.
Det ble i 1970 snakket om at Tjøme kommune kunne være interessert i å kjøpe Sanitetshuset, eiendommen gnr. 54, bnr. 17, og overta rest lånene på huset. På et styremøte 9. mars 1971 ble dette drøftet nærmere i Sanitetsforeningen, og man ble enige om å be kommunen å komme med et tilbud. I henhold til utskrift av møtebok for Tjøme Formannskap av 31. mars 1971 fremsatte kommunen et tilbud på kr. 25.000,- og overtagelse av pantegjeld på huset. (Pantegjelden var beregnet til å være ca. kr. 30.825,-). Det ble foretatt avstemning over forslaget. 21 stemte for salg og ingen stemte imot.

Testamentarisk gave.

På styremøte 9. mars 1971 ble det referert et brev fra lensmann Pande om at avdøde Thora Andersen, Ormelet (1887– 1971) hadde innsatt Tjøme Sanitetsforening som arving. Arven utgjorde 30 % av salgsprovenyet etter salg av hennes eiendom, hvilket utgjorde kr. 58.862,-. Arveavgiften, kr. 11.710,-, ble etter ansøkning ettergitt av myndighetene. I alle år har det vært tre arbeidslag tilknyttet Tjøme Sanitetsforening: Det var Kirkely krets, Fredheim krets og Bjørnevåg krets. På årsmøtet 1993 ble det besluttet å slå disse sammen.

Det går mot nedleggelse av Tjøme Sanitetsforening.

Tjøme Sanitetsforening har i alle år hatt et nært forhold til Kirken, og har hatt som overordnet mål å tjene Gud ved å spre kjærlighet og varme, samt være til tjeneste og hjelp for andre.
Derfor ble det som var igjen av penger da Tjøme Sanitetsforening ble oppløst på nyåret 2005, gitt til arbeidet i Tjøme menighet.
Etter at kommunen var blitt eier av Sanitetshuset fra 20/2-1976., ble navnet forandret til Samfunnshuset.

Bjørn Holt Jacobsen