- På Nordre Sundene var det en rodesten som ble funnet i bryggen ved Sundene landhandleri. Den befinner seg i haven hos Gunstein Sundene.
Den er merket ”8 (?) Nordre Sundene Mag Amunds 118 A 1839”.
På den tiden var det Magnus Amundssøn (1781-1841) som i tidsrummet 1803-1841 var eier av den ene Nordre Sundene gården.
- På vestsiden av veien ca. 200 meter syd for den gamle prestegården merket ”OLRO 240 aln. 1839” Det betyr at det var Ole Larssøn Rød (1770-1843) på Øvre Rød gård som hadde ansvar for 240 alen og stenen er oppsatt i 1839. (Se bildet)
- Svelvikskauen på østsiden av veien merket ”L. MOR Budal 312 aln. 1839.” På denne strekningen var det Mathias Olsen Røed (1795-1874) og eier av Nordre
Budal som hadde vedlikeholdsplikten.
Beskrivelse: (av Kari Appelsvold)
Ved den nye veiloven av 28.juli 1824, ble det for første gang gitt utførlige bestemmelser om veivesenet. Dette var egentlig den første norske veilov, selv om man også tidligere hadde regler og bestemmelser om anlegg og vedlikehold av veiene. Vedlikeholdet foregikk ved at hvert matrikulert bruk ble tildelt et veistykke som sto i forhold til eiendommens matrikkelskyld. Denne veilengden ble ofte markert med en rodestein.
I Svelvikskauen på østsiden av veien står det en rodestein merket ”L. MOR Budal 312 aln. 1839”. På denne strekningen var det Mathias Olsen Røed (1795 – 1874) og eier av Nordre Budal som hadde vedlikeholdsplikten.
Brødrene Lars Olssøn Rød og Mathias Olssøn Rød kjøpte Budal gård i 1820. Disse var de to eldste sønnene til reder og skipper Ole Larssøn Rød på Øvre Rød. Budal gård hadde lenge hatt to brukere. Lars (den eldste) fikk Søndre Budal, og Mathias Nordre Budal. Brødrene hadde båthuset på Budalstranda sammen, og begge gårdene hadde tilgang til bekkekverna. Det er trolig at L’en på rodesteinen inkluderer Lars i ansvaret for vedlikeholdet av veien.
Steinen er intakt, med noe utydelig skrift.
- Ved nordre Svelviken på østre side av veien finner vi en rodesten merket ”L.N.32 Svelvik TIBACHE 206. 59”. Det må bety Torger Jacobi Bache (1815-1889)
som kjøpte Søndre Svelviken i 1843 og giftet seg i 1845 med Maren Rød (1825- 1900), datter av Lars Olsen Rød på Søndre Budal.
- Videre har vi en rodesten til på Svelviken, på østre side av den gamle riksveien, like før toppen av Glennebakken. Den er merket: ”HE RØED(R) 210 alen 1849”. Her er jeg usikker på betydningen. For ifølge Lorens Berg var det Kristian Larssøn (1791-1869) som var eier av Nordre Svelviken i tidsrummet 1823-69. Hans hustru Maren Kristine Rød (1800-1866) og var datter av Ole Larssøn Rød d.e.
6 Like syd for Tjøme kino sto det en rodesten. Den har følgende innskrift: ”Nedre Haug Johannes Rød 310 alen 1839”. Det var Johannes Olssøn Rød (1798-1860) som var var eier av Nedre Haug gård 1825-1860, samtidig som han var eier av en større part i Øvre Haug.
- Utenfor «Askely» (Legekontoret) vis a vis kirkegårdsmuren stod det en rodesten som ble fjernet lenge før 2den verdenskrig.
8 På Øvre Kjære gård befinner det seg en rodesten som er benyttet som portstolpe mot nord vest. Den bærer innskriften: ”No 204. Øvre Kjære, G A Giertsen, 483 Al, 1841 (1844?)”.
- Mellom Søndre og Nordre Eidene stod det en rodesten.
1907 Veiene på Tjøme
12/4-1907
sak 19 s.493 På andragende bevilges inntil kr. 75,- av den private veikasse til istansettelse av bryggen ved Digersgloven og bortsprengning av en større sten, mot 1 stemme.
Sak 20 Amtsingeniørens anmodning om oppgave over resterende veibygging innen herredet for et lengre tidsrum fremover, disse antas å bli følgende;
- Fra rodeveien ved Lindhøi til Ormelet 1190 meter, omkostninger ca. kr. 3.200,-.
- Vestre Haug – Engøbryggen 1900 meter kr. 6.500,-.
- Nordre Sundene – Fredheim 2.500 meter kr. 7.000,-.
- Kirkebakken – Langviken 550 meter kr. 1.000,-.
- Honerød – Mågerø3.000 meter kr. 6.000,-.
- Rød, Brøtsø – Øra og videre til rodeveien på Vasser 2.850 meter, omkostninger iberegnet broen mellom Brøtsø og Hvasser kr. 6.000,-.
- Omlegging av smedbakken, Sundene kr. 1.500,-.
- Ormelet – Grønnebakken 300 meter kr. 1.000,-. Enstemmig.
01.05.1911: Sak 35.
Andragende fra beboerne på gården Kråkere, v.Sundene ved en valgt komité om at herredsstyret vil henstille til amtsingeniøren å besørge veistykket fra Kråkere til Sundene oppstukket samt besørge utarbeide omkostningsoverslag.
Veiene på Tjøme.
20.06.1918 112 100 b Oppsitterne på Kråkere meddeler at overkjørselen ved Sundene-Fredheim veien nu er istandsatt.
30.12.1919 163 232 Til roteforstandere valgtes:
Rote 1 Sundene Hjalmar Andersen
Rote 2 Kråkere Alf Solberg
Rote 3 Holtane Hans Mathiassen
Rote 4 Medø Marencius Kristiansen
Rote 5 Ormelet Otto Gurød
Rote 6 Bukkeli Karl Enger, Glenne
Rote 7 Rød I. A. Larsen, Bakken
Rote 8 Oterstig Anton Arntsen, Sjøbosand
Rote 9 Helgerød Theodor Evensen, Helgerød
Rote 10 Vasser, Sandø og Færder – Olav Andreassen, Østgården
Rote 11 Brøtsø Kristoffer Hansen, Øra
Til kretsforstander valgtes O. Bjørnskau og som varamann kjøpmann Kr. Kristoffersen, Rønningen.
13.07.1920 180 111 Overingeniøren for Vestfold fylkes veivesen har anmodet om et forslag til veibyggingsplan innen bygden for de kommende 20 år. I forrige møte ble formannskapet og lensmannen valgt til å innkomme med forslag.
Vei anleggene oppførers i den rekkefølge man mner disse skal utførers: Hovedveier:
1 Sundene – Bjørnevåg skole, med arm til Ormelet.
2 Vasser – Brøtsø, Grønnebakken – Ormelet brygge. Veien over Vasser bør omklassifiseres til hovedvei.
Bygdeveier med stats- og fylkesbidrag:
1 Holtekjær – Mågerø med arm til Kråkere fra Vallekjær.
2 Kirkebakken – Langviken med arm til Budalstranden.
3 Sundene – Randineborg
4 Bjørnevåg skole – Hole – Gunnarsrød – Helgerød.
5 Grimestad – Grimestad brygge.
6 Grimestad grind – Sandbek – Svelvik
7 Ormelet – Hulebak – Grimestad grind.
Bygdeveier uten statsbidrag men med fylkesbidrag:
1 Engø – Hønsø
31.08.1920 182 125 Forslag fra overingeniøren i Vestfold fylkes veivesen om pliktarbeide for vinter veiarbeidet. Følgende ble vedtatt: ”Styret finner ikke å kunne anbefale at man går helt tilbake til den gamle ordning med fullt plikt arbeide for vinter veiarbeidet.
Men da det har vist seg vanskelig for de fleste kommuner å få bortsatt snebrøytingen ved frivillig hjelp og til rimelig arbeidspris, burde det forsøkes ordnet således, at når sådant forhold innen kommunen ble aktuelt, skulle det være adgang til å pålegge pliktarbeide, samt snebrøyting ved større snefald, og for den arbeidsgodtgjørelse som i tilfelle burde fastsettes av veistyret. Bruk av 25 øres skyld og derunder bør være fritatt for eventuelt pliktarbeide ved brøyting, men til påkrevet sneskuffing bør alle hjemmeværende arbeidsføre kunne tilpliktes”.
30.12.1920 190 200 Det ble besluttet å søke fylkestinget om at det bevilges det nødvendige til senking av den såkalte ”Smedbakke” på hovedveien, Sundene.
23.09.1921 207 130 Skrivelse fra en del arbeidsløse om snarest å igangsette arbeidet i Smedbakken da der intet arbeide å få.
25.11.1921 210 171 Det bevilges yterligere inntil kr. 2.000,- til nødsarbeidet ved sten-pukking på Grøtås.
20.09.1922 228 127 Til istandsettelse av veien over Brøtsø bevilges enst kr. 300,-. James Jansen og Ole Olsen, Sønstegård har å påse at pengene anvendes på den rette måte.
24.02.1923 237 28 Fra den i forrige møte nedsatte komité til å befare Mågerøveien forelå beretning om den tilstand og forslag til utbedring. Veien er i dårlig forfatning og trenger en gjennomgripende opparbeidelse, særlig på visse steder, deriblant ikke minst på pleiehjemmets veistykke. Komitéen anslår at det vil medgå ca. kr. 5.000,- til å få veien i stand. Det gjøres oppmerksom på at Staten eier det meste av Mågerø.
Besluttet ble enst. å bevilge foreløpig kr. 500,- til utbedring av veien under komitéens oppsyn.
07.05.1923 247 75 Umiddelbart etter herredsstyremøte avholt formannskapet møte andragende fra lensmann Stensvold angående veivokter postene i rote 2, Sundene – Fredheim – kirken med arm til Engø og veivokter i rote 3. kirken – Kulebekskoven – Degersgloven med arm til Ormelet og Havnen. Lensmannen innstiller til førstnevnte rote Oskar Andresen, Haug og som veivokter i rote nr. 3, Olaf Hansen, Mo.
29.05.1923 250 85 2 Vestfold fylkes veivesen innfører i flg. brev forbund om bilkjøring i teleløsningen.
03.07.1923 251 96 Fru Elise Olsen, Haug andrar om at kommunen overtar grindholdet ved Vestre Haug, idet anføres at hun har store utgifter til vedlikehold av grinden og vesentlig grunnet uvøren bilkjørsel. Besluttet ble: At man for tiden ikke kan overta grindholdet.
16.10.1923 259 133 Medlem av Mågerø vei komitéen Lars Larsen, Mågerø meddeler at der er godt i gang med veiarbeidet på Mågerøveien og anmoder om at det ytterligere bevilges. Besluttet ble at det bevilges kr. 500,-.
14.11.1923 261 150 Etter forslag fra P. M. Vosgraff ble det valgt en veikomité, i følgende kretser:
Fredheim krets P. M. Vosgraff
Kirkely krets Anton Marcussen
Bjørnevåg krets Torger Jacobsen
Austheim krets F. W. Sundene.
Som suppleanter: H. C. Jørgensen, Brøtsø og Aksel Bjørnskau, Haug.
14.11.1923 262 151 Anmodning fra fylkets veivesen om å gi Nils Olsen for ruten Tønsberg – Bjørnevåg og Emil E. Olsen for ruten Tønsberg – Ormelet, fornyet bevilling, hvilket herredsstyret var enige i.
30.05.1924 279 88 Brev fra Elise Olsen, Haug om kommunen kan overta grindholdet på Vestre Haug, noe som ikke kunne imøtekommes, men der ble nedsatt en komité bestående av herrene Aarholt, Marcussen og Normann, som har å undersøke forholdene mellom nevnte grind og grinden ved Grimestad
03.10.1925 62 185 Kr. 150,- bevilges til reparasjon av veien Honerød – Vallekjær.
03.10.1925 193 (4) Vestfold Fylkes veivesen meddeler at overingeniøren samtykker i at veivokter Bjørgan tilstås første alderstillegg fra 1/9-1925.
17.02.1925 33 33 Skrivelse fra T. Kristiansen ril veikomiteens formann gående ut på at der ikke kan gis noe av de innsamlede penger til Langvikbryggen før Konrad Granøe kommer hjem. Formannen i komiteen spør om man skal vente på Granøe’s hjemkomst eller om herredsstyrebeslutningen av 1/12 1924 forandres derhen at veikomiteen kan benytte de bevilgende kr. 500,- uavhengig av de innsamlede penger. Besluttet ble: Herredssryre bestemte at de før bevilgede kr. 500,- står til rådighet for utbedring av Langvikveien samt at det 75 kbm. Pukk alt under veikomiteens oppsyn.
02.07.1925 47 111 På forslag fra veikomiteen har herredsstyret intet å innvende mot ar Langvikveien opparbeides for det nilligste anbud som er kr.960,- og at det fra bevilgende beløp kr. 500,- står til disposisjon.
02.07.1925 47 112 Det bevilges kr. 300,- til påkjøring av grus på Brøtsøveien.
28.07.1925 52 129 Det ble besluttet og innkjøpe 2 ”Teienploger” til herreders bygdeveier. Veikomiteen skulle besørge dette på beste og billigste måte.
Veien fra rode-veien til Ormelet skysstasjon ble anlagt i 1861.
Veien fra Kjære til Grønnebakken ble bygget og anlagt i 1879.
Veien over Ormelet til Grønnebakken ble anlagt så sent som i 1918.
Ved Holtan fører en vei-arm til Fredheim skole. Den ble bygget omkring 1870.
Veien fra det gamle fergestedet på Sundene til «Fergeodden» og dampskipsbrygge ble anlagt i 1861.
Veiene på Tjøme.
Iflg. referat fra formannskapet 1854-55 var det bare en halv mil rortevei på Tjøme. Den fra kirken om Budal og Svelvik til Vrengen. Ved nytår 1854 kom det inn to søknader om nye veier:
Johannes Rød m/fl. Søkte om vei fra kirken forbi Haug og Grimestad til Gjervåg. Fra søndre del av Tjøme søkte de om vei utover fra kirken. Veispørsmålet ble behandlet i herredsstyremøte 28. januar 1854 og vakte livlig ordskifte som imidlertid ikke førte til enighet. De stemte ned hverandres forslag:
1 Vei til Gjervåg og vei til Havna med bivei til Ormelet, falt med 4 mot 8 stemmer.
2 Vei til Gjervåg og vei til Havna med bivei til Ormelet, falt med 5 mot 7 stemmer.
3 Bare vei til Havna, falt med 3 mot 9 stemmer.
Året etter måtte de på nytt bevilge en klatt til veien fra Kjøpmannskjær til Seviken som Nøtterøy ikke ville sette i stand.
Med fergevesenet hadde de stadig ergrelser og utgifter, så ordføreren ble pålagt å få en jurist til å utrede hele fergesaken, om de kanskje kunne få amtet til å overta.
I perioden 1856-57 ble Chr. Melby ansatt som lønnet oppsynsmann ved veiarbeidet, men som ellers ble ledet av en kyndig utenbygds veimann.
- Arbeidet på veianleggene gikk hele sommeren og som pliktarbeid måtte de gårdeiere yte 4 arbeidsdager pr. skylddaler.
1861, fortsatte veiarbeidet Herredsstyret bestemte at østre vei skulle rettes ved Feierstua for å få den kortere og lettere å holde den åpen om vinteren.
Ved kirken ble den lagt vestenom frem til den andre. Utpå høsten var veiene ferdig, og 25. september møtte amtmannen i herredsstyret for å konferere om ny roteinndeling og veivesenet i det hele.
Herredsstyret gikk med på at veistykket ut til Fergeodden ble opparbeidet og rotelagt, men nektet å gå med på Ormelet veien som ordfører Reiersen forgjeves hadde hatt oppe også før.
Brygge ved Fergeodden gikk også, og amtmannen meddelte at han snarest mulig ville bringe fergeinnretningen i Vrengen under offentlig kontroll, og da også få igjennom en skikkelig vei fra Kjøpmannskjær til roteveien på Nøtterøy.
Ikke lenge etter kom amtets forslag til roteinndeling som ble godkjent.
1841: Det var oppe sak om å få ny ferge i Vrengen.
Fra gammel tid var det sedvane at ny ferge ble kostet ved frivillige gaver og utligning, men vedlikeholdet av fergen pålå Tjøme kirke. Kirkevergene hadde derfor oppsyn med fergevesenet. Bygdestyret ville ha løst kirken fra denne plikt og de mente fergeordningen måtte inn under amtet.
1842-43: I herredsstyremøte 24. februar 1842 på Nordre Sundene (sannsynligvis et lite hus ved siden av Vindåsen) ble det besluttet å søke om: (1) å flytte fergestedet til odden, likeså vei fra Seviken til Kjøpmannskjær.
(2) På Tjøme opparbeides rotevei fra Kirken til Helgerød, likeså fra kirken til Holtan, videre til Gjervåg. Dessuten vei om Kråkere til Sundene.
(3) De 50 spesidaler til Sandherred falder vekk.
Den gamle veien fra Eidene nordover mot Kjære og Ormelet, gikk fra Gårdstunet på Eidene nordover ”Kjærkegloven?” til Kjærelia – her svingte veien østover jordet mot Nedre Kjære og videre mot Ormelet som tidligere beskrevet.
Veiforbindelsen mellom Eidene og Ottersti er ikke klarlagt. Det er mulig den gikk fra Nordre Ottersti langs strandkanten frem til Ødekjæreveien.
Vi er heller ikke sikre på hvor veien fra Eidene til Kirken gikk, men den kan ha gått i en glove vest for riksveien og kommet frem ved Lindhøikrysset.
Formannskaps møte 14.12.1858:
- Ordfører foreslo for herredsstyret at man henholder seg til herredsstyrets beslutning av 01.12.1856, således at veien kommer til å gå som før bestemt om Honerød, Kråkere og til Sundene, i stedet for om Gjervåg.
Som grunn herfor anføres, at dersom veien skulle gå om Gjervåg ville de oppsittere av den nordre del av Tjøme, som har 1/3 delav matrikkelskylden, ikke ha den minste nytte av veien, hvorfor adkomsten til det nye skolehus, som er oppført mellom Honerød og Kråkere vilde bli meget vanskeligjorti vinterstid, da det for tiden er meget måtelig med sneryddingen i dette strøk, og da gårdene Grimestad, Honerød, Kråkere og Sundene alle sammen henhører til ovennevnte skolehus.
Ved voteringen var det kun 2 representanter som stemte for ordførerens forslag, og hvorimot 2 formenn og 7 representanter stemte for at veien skulle gå over Gjervågskogen.
- Likeledes ble det besluttet enstemmig at veien i den søndre del av Tjøme kommer til å
gå den sydlige ende av Kulebækløkken og derpå følge den gamle vei ned til Havnen (Havna)
De av representantene der under møtet 01.12.1856 stemte for at veien da skulle gå om Kråkere til Sundene, nemlig A. Kruge, C. Melbye, L. Hauff og L. Gjertsen bad om at tilføre protokollen hvorfor de stemte for at veien måtte gå om Gjervåg, nemlig den, at de den gang ikke trodde at veien skulle bli så be kostelig som nå er skjedd.
Formannskaps møte 11.07.1861:
Veien over Feierskauen omlegges: Veien fra feierhuset og nordover til Grimestadgrinden legges om, ved at veien legges i rett linje over den mellomliggende myr.
Formannskaps møte 25.09.1861:
- At veistykket fra Sundene til Fergeodden opparbeides og rodelegges som offentlig vei.
- Om veistykket fra veien til Havna ned til stasjonen Ormelet bør i den stand veistykket befinnes, opptas som offentlig vei?
Veiene på en del gårder i Tjøme var det pålagt plikt til å utføre pliktarbeid på veiene i Tjølling og Hedrum. Denne plikten opphørte i 1861.
Året 1913 var det ingen veier med benevnelsen hovedveier.
Bygdeveier:
Fra Sundene ved Vrengen, hvorfra det er fergeforbindelse med Kjøpmannskjær på Nøtterø, går mot syd en vei langs hele Tjøme forbi Gjervåg,, Tjøme kirke, Kulebek, til Tjømes sydende. Veien er gammel og har enkelte mindre bakker, men er for øvrig nokså god. Kjørebredde 3,5 á 4 meter og lengden ca. 6,1 km.
Ved Haug utgår mot øst en vei til sjøen ved Engåbryggen. Veien er bygget i 1910 med 3,5 m. Kjørebredde og er ca. 2. km. lang.
Ved Lindhøi utgår mot øst en vei til sjøen ved Ormelet. Den er bygget i 1895 og har gunstige stigningsforhold og 4 m. Kjørebredde. Lengde ca. 1,2 km.
Tvers over øen Hvasser fra Vikerholmen i vest til Sandøsund i øst ble det i 1895 anlagt vei.
