Ikke alle sjømannshustruer var glade når mannen kom hjem fra sjøen, hvilket følgende to historier gir klar beskjed om.
En skute fra Tjøme måtte engang gjøre vendereis. strøm og vind i Skagerak tvang den til å gå inn igjen.
Da en av konenefikk høre at skuten som mannen hennes var med, kom tilbake, ble hun så sint at hun tok i en ed.
«I kvæll som jæ haddetenkt å ha hvit graut» skrek hun. Men nå ske’nsanneli’ bli svart! ».
(Dette hendte kvelden før bededag, og den ble før regnet som høytidsaften. Bedeaften falt først i mai dengang).
En mann kom hjem fra langreis _ han hadde vært ute i over tre år. Med det samme han kommer inn gjennom døren,utbryter konen:
«De’ var’a sønn du inte kom i går, for da hyrædi te skíbet (et barkskib). Men hvast litt! Pøttenmanglær en mann.
Nå går’u straks dit å tar dænhyræ» Og mannen? Han måtte nok pent gå, han!
