Søren Hansen
15/7-1986
Sogneprest Søren Hansen har fått hjemlov. Med ham har vår kirke mistet en av de mer særpregede og sentrale personligheter. Riktignok er det 28 år siden han forlot sognepreststilllngen i Østre Aker efter nådd aldersgrense, men fortsatt virket han i en årrekke som vikarprest og foredragsholder i Osloområdet.
Søren Hansen vakte forresten stor media oppmerksomhet da han 17. mai 1984 — 96 år gammel — hadde gudstjeneste i sin hjembygd Veierland i Vestfold, for derefter samme kveld å holde festtalen for dagen.
Da den unge Søren Hansen drog inn til hovedstaden for å studere teologi, var det mange veierlendlnger som ristet på hodet over en slik dårskap. For dette hadde aldri tidligere skjedd i det lille øysamfunnet. Her var det nær sagt en uskrevet lov at sønnen skulle følge i farens fotspor — enten ved å ta hyre I til sjøs eller å dra på hvalfangst. Dette var også den unge Sørens fremtid inntil han fikk kallet til å studere til prest. Han fulgte kallet til tross for vanskelige økonomiske kår. Statlige studielån fantes ikke. Studentene selv måtte finansiere sin utdannelse.
I 1914 ble Søren Hansen ordinert og samme år tilsatt som hjelpeprest ved domkirken i Bergen, derefter sogneprest i Fusa. så res. kap. i Larvik og fra 1931 res. kap. i Paulus menighet i Oslo. I 1946 ble Søren Hansen innsatt som sogneprest i Østre Aker efter presten og kirke-historikeren Ivar Welle.
Søren Hansen var en glad forkynner og ingen dommedagsprofet. Derfor fikk han også sterk kontakt ikke minst med ungdommen. Han møtte menneskene med åpenhet og forståelse, aldri med en løftet pekefinger. Og mange var de som søkte ham som sjelesørger. Oxford-be-vegelsen i midten av 30-åre-ne fikk stor betydning for ham, både personlig og som : forkynner. Det sosiale enga- 1 sjement, kampen for menneskeverd og mot nød og fattigdom, var blant de fremste bæreplanker i hans kristenliv.
Søren Hansens rike evner som organisator kom ikke minst til nytte under okkupasjonsårene hvor han snart ble en av de ledende skikkelser i kirkekampen.
Med Søren Hansen er en åndshøvding av stort format gått bort.
Hans Chr. Finstad.
På Veierland:
Landets eldste aktive sogneprest
To påskegudstjenester i nyoppusset kirke
Landets eldste aktive sogneprest må vel Soren H a n s c n fra Oslo være. Skjærtorsdag forrettet han — like inn på 86 år gammel — linder høymessen i Veierland kirke, hvor det også var nadverd.
— Det er aldri mange i Veierland kirke, men denne gang var det kanskje toppen av hva det pleier. sier sognepresten forsiktig til «Tønsbergs Blad». — 1. påskedag blir det igjen gudstjeneste her på øya.
— Hvorfor akkurat Veierland, sogneprest?
— Jeg er født her. har nieser boende på Veierland og dessuten har tre av mine gutter hytter på stedet. Derfor er jeg her alltid om sommeren og gjor da gjerne tjeneste i kirken, har sommerandakter og søndagsgudstjenester. Nu er jeg på Veierland bare i påskeferien.
— Det er stadig noe å gjøre for en pensjonert prest?
— Nu har jeg hatt tre gudstjenester på rad i Oslo. og over påske har jeg lovet meg bort for nok en.
— Er prestemangelen stor?
— Ikke akkurat i Oslo bispedømme. men mange andre steder i landet klager man svært. Så det er blitt temmelig mange vikariater efter at jeg tok avskjed, om enn bare leilighetsvis de par siste årene, sier Søren Hansen.
Sammenhengende vikartjeneste blir det ikke lenger så meget av for meg, men stadig er det ett eller annet — samvær og bibelgrupper for å nevne noe.
— Er Veierland kirke pusset opp?
– Innvielsen skulle vært 17. mars. men ble utsatt. Påskeguds-tjenestene finner imidlertid sted i en ferdig oppusset kirke. Det som gjenstår nu er visstnok bare en treskuptur over altertavlen, noe Hans Gerhard Sørcnsen arbeider med. Det er særlig i taket man har gjort et stort arbeide, mens farvene er forandret i hele kirkehuset. De er blit-t ganske ander-ledes harmoniske enn for. mener den 86 å rige sogneprest som har vært i tjeneste i innpå 60 år. Det var i 1915 han tok fatt på prestegjerningen.
