Bildet viser Alf Larsens barndomshjem på Hudø, slik det ser ut i dag. Huset ble bygget i 1905 av faren, Adolf Larsen (1859-1905) og vi vet ikke om han selv fikk tatt huset i øyesyn før han omkom. Han var skipper på skonnerten ”Bud” som forliste i forrykende høststorm i oktober 1905.
Det fortelles at konen Kristine f. Iversen (1857-1937) la nøkkelen på et avtalt hjemmested hvis hun var borte. Det holdt hun på med i 12 år, da hun til sist skjønte at alt håp var borte for at han skulle komme tilbake. Alf Larsen (1885-1967) var 20 år da huset ble bygget og bodde der bare når han var hjemme på besøk. Han forteller i en artikkel i tidsskriftet JANUS fra 1937 om det huset han selv vokste opp i, og som lå litt lengre inne i skogen på en ikke matrikulert boplass.
Han skriver:
«Selv er jeg fra et fattig hjem, fattigere enn mange av dere kanskje er i stand til å forestille seg det. Vi bodde i et bitte lite hus, der var så lavt under loftet at du knapt kunne gå oppreist, og gulvplassen vil jeg ikke en gang nevne, for ingen vil tro at så mange mennesker kunne få rom på en så liten plass; en bitte, bitte liten stue og et ennå mindre, ja ørlite kammers hvor far og mor og de minste sov. Inne i stuen sov bestefar og bestemor 1) og de store.
Det var ikke mer, huset var ikke større. Men i det levde fire voksne og syv barn, og alle var lykkelige og glade og virkelig nød var det ikke, til tross for at far aldri tjente over 800 kroner om året, ja som regel anda mindre; og han var enda skipper, han var ingen proletar! Tenk så på hvordan de hadde det i stuene ved siden av … men også der er jeg kjent, også der var jeg hjemme, jeg vet alt om disse ting. Og når jeg nu finner den vesle, gamle stuen, som fikk mine tårer til å flyte da jeg en kveld som halvvoksen mann kom hjem og fant den i ruiner, vi skulle ha et nytt hus.
1) Besteforeldrene var Lars Ingebretsen (1816-1904) og Kristine Matea Andersdatter også født 1816. Hun var datter av Anders Madssøn, (1788-1839) på Hudø.
Mai 2005 B.H.J.
