Sanger fra Håkon Kristensen

Håkon Kristensen (1905 – 1992), vestre Grimestadjordet var en visesmed, svært aktiv i Håndverkerforeningen.  Dette har Historielaget fått tatt kopier av  Link slektsdatabasen Klikk her

Vi har fått dette av Håkons niese og vårt medlem, Gerd Bakkeløkken.

Håkon skal ha bidratt svært aktivt i unge år (30-årene) med tekster til lokalrevyer på Tjøme.

En liten vise til Strandveien vår

 

Tone:  ”Jungmann Jansen”

Veien ned til Grimestadstranda, det er rene krisevara.

Den har tilleggskort på homp og domp, men grus er rasjonert.

Hvis det fins no’n grøft, så er a ikke der den skulle væra,

men sånn rundt omkring i veien, ja, for sjung hei å hå.

Snakk om krigen, om tomatbomber, elendighet og plager.

Sånn på den måten har strandveien vært forut for sin tid.

Den har sett ut som et bombeherja strøk i alle dager –

en skandale for den hvite mann, men sjung hei å hå.

Unge fruer her som eier barnevogn og mann og bleier,

drar med tunga utav halsen, utav unga og seg sjøl.

Når dem skal evakuere, må dem rent ut navigere,

spør om tåteflaska registrerer jordskjelv?  Hei å hå.

Dem som bor langs bekken måtte for no’n år siden på potte.

For da brøt det løs et uvær som var kombinert med flom

over veien, rundt i hagan, stod det vann til opp på magan.

Det var bekken, gett, som hadde springi lekk, skip o hoi.

Det var no’n som hadde reparera brua over bekken,

og så lagt ned noen rør som hadde alt for småe høl.

Hva skal stakkars bekken gjøra?  Flom og trangt om plass i røra? –

Det var dumt dem ikke lærnt’n stå i kø, hei å hå.

Bekken subba over veien, over eng og over aker,

Over skredder og skomaker, på sin vei til ocean.

Den tok med seg grus og filler, titta innom skur og kjeller.

Det var gutten sin som kunne helsa på, hei å hå.

Se trafikken over strandveien, med snefall vinterstider,

vasser folk til over hue, eller skrever på no’n ski.

Er det en som tar et skuffetak, så blir det ut med døre,

men de fleste bare går og jodler:  ”Ola lå i hi”.

Også har vi rennersholka, ja, da går de stakkars folka

der og breier seg med blårev, og en arm og to i bind.

I en liten sekk på ryggen har dem krageben og ribben.

Ved en ulykke blir reservedel satt inn, hei å hå.

At kommunen hadde badestrand her, det var rene flaksen,

nå skal ordfører’n den karen ta med seg en rallargjeng.

Dem skal gå opp hele stasen, syn’s jeg hører skytterbasen:

”Varsku her for lunta brenner” – ”Kom igjen! Hei å hå”.

Bare veien blir i orden, så vil strandveien bli stedet.

Kom og snakk om flotte linjer, det blir villastrøk og stil.

Det blir strøket hvor du møter eventyr og vakre kvinner –

det blir sommernattens drøm, for bare sjung hei å hå!

Grimestad, 9. mars 1946       H. K.

”HEIM ÅT HO MOR”

Melodi:  ”Pål sine høner”

Sønner av Norge som er optimister,

Nordli har advart mot index og krav.

Nu kan du spare deg streiker og tvister,

bunnen er nådd med å grave vår grav.

Alle partier, selv topp sosialister

vet at det sages på grener og kvister

som vi selv sitter på, og hvis det brister

kommer vi oppskrubba heim åt ho mor.

Olje og fisk gjør problemene store,

Rundt ”sekstiandre” der tar vi en risk.

Hvor skal vi fiske, og hvor skal vi bore?

Blir det ikke olje, det faller i fisk.

Bedre å fiske med ringnot og juksa.

Tenk om ho Hana får olje i busa.

Det blir en ”blow out” som ingen kan hugsa,

Da kan ikke komme heim åt ho mor.

Moskva går surr i Olympiske leker

og står på hue i Afghanistan.

Amerikanerne raser og preker,

vil ha ut gislene fra Teheran.

Vassbotn inn i partiet seg fisler,

snart sitter Nordli og Reiulf som gisler

Aspengren tar dem mens vårbekken risler,

da kan vi ikke komme heim åt ho mor.

Nu vil Khomeini ha gjort opp med sjahen,

sverger ved skjegg og profeter så sant.

Det blir nok månelyst når han skal ta en,

spjære mitt bramseil og splintre min spant.

Ransmenn og pøbler, Khomeini er dommer,

som gjør opp regnskapet ditt så det stemmer.

Prøv deg hos ham, du skal se at du kommer

som rundjula dullegutt heim åt ho mor.

FATA MORGANA

Mel.:  Eldarevisan

Jeg har konto i Danmark, har penger i Sveits,

får allikevel ”trøbbel” med skatten.

Både Kleppe og Søyland er nu underveis.

Jeg går i spinn, sover dårlig om natten.

Sosialist, du vil høste, du gir og du tar,

Har du tenkt over hva du har sået?

Av misnøyens frø, kamerat, proletar

vokser bare det korteste strået.

Sosialisme et Fata Morgana, en drøm

kan praktisere blant ærlige sjeler.

Vi har bander av ramp, slabbedask av en sønn,

som både raner, gjør hærverk og stjeler.

Fru Valle, minister for lov og justis,

bli sinna, blås luft ut av stakken.

Få penger av U-hjelpen, kjøp et stort ris,

legg rampen til rette på krakken.

Du selvstendig tenkende kvinne og mann,

er det satset på feil teorier?

For vi nærmer oss mer og mer avgrunnens rand,

uten sans for moral og verdier…

FREDSSANG

Tone:  Bland de höga fjellen

Den gang freden brøt løs i vårt fedreland,

Da ble svartebørsen sprengt for ”jodlevand”.

Både ”nakkeskudd” og dunder feira freden hand i hand.

Det var hjemmefront og nasjonale band.

Det var norske flagg og nasjonal kolør.

Hjemmefronten tok inn folk som aldri før.

Da kom individer dit som ellers hadde klussa mest

med vår nasjonale holdnings siste rest.

Store taler, allting skulle bli så flott.

Nesten alle skulle få det like godt.

Den gang var det mange blant oss i vår kjempe-jøssingblokk

som hadde prøvd at hunger er den beste kokk.

Du veit noen hadde levd omtrent som før,

med både hvetemjæl og flesk og ost og smør.

Det var bra at krigen slutta før enn svartebørs til sist

tok vår nasjonale holdnings siste rest.

Gestapister og nazister ble satt inn.

Etter hvert så får de høre dommen sin.

Stakkar, de har vært så snille, ville gjøre alt så vel!

Vi kan væra gla’ dem ikke fikk det tell.

Vi kan være gla’ at alt er over nu.

Det som rulles opp om dem er reint ei gru.

De har prøva alle midler for å knekke aller mest

av vår nasjonale holdnings siste rest.

”Kjempetufser” hadde vi så klart på norsk.

De var ”dommere” enn både sild og torsk.

Ja, det har vi fått bevis for i den aller største grad.

De var med og skrev historiens mørke blad.

Vår historie den har mørke blad fra før.

Nordmenn mangla brød.  Snakk ikke om no’ smør.

Og dem sloss omtrent i skjorta, men dem vant. Kom ikke der.

Nasjonal holdning er’ke bare mat og klær.

Vi fikk nasjonalhjelp, mat og klær og sko.

De som trengte mest fikk nesten ikke no’.

Gamle bestemor mi fekk rektignok en gammal hatt.

Det er søn’ å si den passa akkurat.

Den var slitt og hadde sikkert gått no’n mil.

Kjørt i grøfta eller kollidert med bil.

Også var det høl i hatten. Tulia-tatten.  Reint en klut.

Vår nasjonale holdning, åssen ser du ut?

Denne gang skal ikke sjøfolka bli glemt.

Det har sjælve statsministeren bestemt.

Men du veit det derre stortinget kan glømme likevæl.

For først og fremst så må dem tenke på seg sjæl.

Norske sjømenn får medalje og no’n ord.

For å seile hjem vår fred gikk de om bord.

Kjære nasjonale holdning, tenk jeg syn’s du dabber av

som i et gubberenn for ”kjerringer med stav”.

Sånt som goodwill får vi fra Amerika.

Men det er det nesten ingen som vil ha.

Ja, du veit dem vil nok ha det, men dem kan’ke få det ned,

og det følger ingen bruksanvisning med.

Men, tenk så har vi sprøyteveske for citron

og engelsk kjex for hele neste generasjon.

Ja, også somler dem med gjenreisninga.  Det går sikkert vest

Med vår nasjonale holdnings siste rest.

HÅNDVERKERFEST 1985
”BARE BLÅBÆR”
Mel.: En vise om Gjest”
Med sekshundre tusen som loddrett forsvant
man planla et E-verk. Sånt hender iblant.
Hos Roar i sentrum, der var det en plass
hvor man kunne bygge et E-verk palass.
Der skulle det feies med nyere kost,
lokaler utleies til lensmann og post.
Som vikingers drøm om et liv i Valhall
svant E-verkets plan som en ”bortsomla” ball.
Det ødsles, det spares på offentlig vis,
en pølse i slaktetid, E-verk og Friis.
Men strømprisen stiger hvert eneste år
i takt med en måler som tikker og går.
Du ”gamle Mor Norge” med olje og gass
i Nordsjøen du tjener penger som grass.
Milliardene ruller, må regne med svinn.
Og Kåre regjerer, mens Gro går i spinn.
En dag fikk vi tak i en Sovjet-spion.
Så kom en rakett uten ammunisjon.
Og kommer det fler, går de ”pine og dø”
nok ikke på hue i Enaresjø.
Til høsten skal styresmakt velges, ”La gå”:
Partiene lover oss hva vi skal få
av godt eller ondt under himmelens hvelv.
Som skattyter må du betale det selv.

HÅNDVERKFESTEN 9. MARS 1984

HÅND I HANSKE

Mel.:  Urmakeren i Tvedestrand

Hvem kan vel få det til å balansere

I dyre tider og med ledighet?

På ”Socialen” havner flere og flere,

det er ett faktum vi må regne med.

Vi kunne tenkt på det i tider lyse,

og så tatt skjeen i en annen hånd.

Finansministern og vår egen Syse

kan bare riste opp når de ser bånn.

Når vi får mer i lønn, den gamle leksen,

indeksen stiger er en avgjort sak.

Men LO klamrer seg til prisindeksen,

som vel er verdens største selvbedrag.

Når de forhandler, er det krav i tonen.

Forhandlingen er brutt, det blir konflikt.

De svever videre på inflasjonen

med barske fjes, nå har de gjort sin plikt

Vår håndverksnæring går mot ulvetider,

og byggebransjen nærmer seg et stup.

Med ferdighus og allslags individer

glir lov og ansvar bort, det blir et kupp.

Et leiefirma.  Lærlinger i faget

fr ingen sjangs i denne jungeldans.

I dragsuget fra dette vilde jaget

går Staten glipp av avgifter med glans.

Ja, kontraktører slår inn sine stifter.

De jobber der det passer seg, så klart.

Er ikke snakk om skatter og avgifter,

nei, det er netto, for de jobber ”svart”.

I byggebransjen har vi mange plikter,

vi har et ansvar her, i øst og vest.

Men kontraktører gjør at grunnen svikter,.

det blir et dødsritt på en utskremt hest.

Vår nye rådmann mener hånd i hanske,,

det må vi ha fra aller første stund.

”Reservekapital” for sent å sanke

når alt går nedenom og er på bnnn’.

Vi har å legge litt på alle takster,

det blir å se på som bagatell.

Med jul og juledram og julebaksten

det blir nok jul igjen allikevel.

Vår nye ordfører, som heter Ola,

har sine planer, han er Høyre-mann,

er ung og spretten og står opp med sola,

så nå skal Utbygda få Farris-vann.

Vår lånegjeld er minimal per hode,

selv om vi går konkurs iblant privat.

Vi lever lykkelig en periode

til skjebnen tråkker ut i vår salat.

NASJONAL  HOLDNING

Jeg tror jeg heller ville sitta i arrest

enn å gå og be om nasjonal attest.

Tenk å være sånn en usling at du måtte ha bevis

for at du ikke hadde vært no’n større gris.

Men alt blir ikke sånn som alle hadde tenkt.

Svik og svindel skulle straffes mer strengt.

Snakk om tvilsomme subjekter som får nasjonal attest.

Farvel du nasjonale holdnings siste rest!

Takk!  Hver en kvinne som var nasjonal i sinn.

Hver hjemmefront med flere som satte allting inn.

Hver ærlig’ sjømann og soldat.  Nå skal vi ikke nevne fleir

enn dem som falt for oss og satt i fangeleir.

Vår nasjonale holdning, svindel med vår fred,

for det som fins igjen kan ikke regnes med.

Den flagra bort fra politikken og all humbugen den fant.

Farvel du nasjonale holdning som forsvant!

Tjøme Håndverkerforening

HÅNDVERKERFEST

Lærerstreik jan. 1988   Mel.:  ”Kom min snille”

Før i tiden, lenge siden for en ungeflokk

Skolemester var du.  Skjegg og briller bar du.

Snusfornuftig, spanskrørdyktig, teori var nok.

Skoleveien over heien, gikk vel tungt og trått.

Nå er alt forandret.  Mesteren er vandret.

Til examen fikk de jamen minus-pluss-bestått.

Skolelærer, du som bærer i din hule hånd

slekter som skal lære fedres arv å bære.

Hvis du svikter dine plikter, vil du snart se bånn.

La deg trøste.  Så og høste, det er livets lodd.

Lønn som du fortjener, over stokk og stener.

Staten mener, mer du tjener, mer vil du bli flådd.

Trøtte, bleike vil vi streike ”to the bitter end”.

Muggås og hu Kolle Grøndahl de kan holde

på å dille.  Det går ille og blir verst for dem.

Pengemangel, streik og krangel.  Hvor blir penga av?

Stat, du kan jo somle, som ei gammal homle.

Hør, elever, mens vi lever:  Støtt oss i vårt krav.

Nå må dere revidere.  Hjelper ingen bønn.

Styresmakt, partier.  Det blir magre tider.

Spend inn reima.  Sug på labben som en hulebjønn.

Læreryrket må vi styrke.  Det er kunnskaps brønn.

Klart vi trenger skolen – som vi trenger solen.

Den som strever med elever er vel verd sin lønn.

HÅNDVERKERFEST – 83

RUNDKAST

Mel.:  ”Bekken går i engen”

Teknisk råd vil takke, åpner anbud som de får.

Fredtun barnehage går til Andersen & Bakke.

Skjebnen er vel vrien.  Jacobsen har sagt ifra:

På gamlehjem i Canada der stopper sykkelstien.

Haugsrud lemper ballast.  Slagside fra høyrevri.

Over i et nytt parti.  Et C-moment med rundkast.

Fremskritt!  ”Troll i eske”.  Kjøpekraft og index.  Takk!

Regnestykket går mot ”krakk”, mot striskjorte og lefse.

Det var streik ved Polet, ”Aqua vitae”, livets vann.

Kom og snakk om bakvendt-land.  På Pol kan ingen stole.

Skjønner ikke filla.  LO, som har streikerett,

skulle vel ha streikevett og ikke streikedilla.

Folk mot Verdens ende kjenner det på vannet sitt.

Jahregutt, grav Farris hit, her er det ”tampen brenner”.

Politikk, la bruse.  Styret vårt får hvirvelstorm.

Fiksérbildet skal ta form:  Det nye Herredshuset.

Rådmann’ vår tar kvelden, får en ny å jatte med.

Tar et år og trapper ned og krabber under felden.

Rådmann, lær å spinne; det kan verden trenge nå.

Hvorfor ikke satse på en såkalt ”naken kvinde”.

”HÅNDVERKSFESTEN” 5. MARS 1977
STYRE OG STELL
Mel.: ”Jungmann Janson”
En gammel viking eller berserk ville syn’s at vi er veike
bruker tiden til å streike, ja, selv loser dilter med.
Da skull’ Ulabrand ha sett dem. Ja, du vet han ville tatt dem
Med sin båt en natt i snestorm, – utmed Rakkebå, – ”Hardt le!”
Snart så streiker kanskje presten, ja, og skriver’n med, forresten.
Da må hele rukla godta et papirløst ektepar.
Vikingblodet tar opp kampen imot dumheten – og rampen,
blir dømt fredløs, ”varg i veum”, slik som loven engang var.
Vi fikk Moelven i vrangstrupen og ”Harlem” her på Tjøme.
Nu må styret vårt innrømme, den gang var de borte vekk!
Som et feilslag under beltet ligger hele Solvangfeltet
som et evig minnesmerke til advarsel og skrekk.
Blir det mulkt for fyllekjøring? – Tusen kroner per promille!
Staten kunne, hvis den ville, selge billig alkohol.
Og hvis de som går på fylla ble mulktert etter promilla –
Ble det mer penger av det enn ved salg på monopol!

TJØME HÅNDVERKERFORENING

 

NOEN STROFER FRA TIDLIGERE SANGER

Mel.:   ”Jungmann Jansson”

Formannskap og herredsstyre, hvilket varp har dere gjort?

Vi forstår at Solvangfeltet er til Moelven satt bort?

Både Fosshaugen og Ringe, hele gruppa strør på sand.

Tror de Moelven spanderer gratis kloakk, vei og vann?

Folk fra Moelven fabrikker strømmer hit med hår og skjegg.

Bygger huser og butikker og kloakkrenseanlegg.

Tjømes folketall skal økes.  Barnetrygden vil bli sprengt,

med en nyfødt samfunnsborger, sånn hvert tredje døgn er tenkt.

………..

Vi fikk Moelven i vrangstrupen og ”Harlem” her på Tjøme.

Nu må styret vårt innrømme, den gang var de borte vekk!

Som et feilslag under beltet ligger hele Solvangfeltet,

Som et evig minnesmerke til advarsel og skrekk.

Blir det mulkt for fyllekjøring? – Tusen kroner per promille!

Staten kunne, hvis den ville, selge billig alkohol.

Og hvis dem som går på fylla, ble mulktert etter promilla,

ble det mere penger av det enn ved salg på monopol.

…………

Mel.:  ”Pål sine høner”

Olje og fisk gjør problemene store, rundt ”sekstiandre” der tar vi en risk.

Hvor skal vi fiske, og hvor skal vi bore?  Blir det ikke olje, det faller i fisk.

Bedre å fiske med ringnot og juksa, tenk om ho Hanna får olje i buksa.

Det blir en ”blow out”  som ingen kan hugsa, da kan vi ikke komme heim åt ho mor.

Nu vil Khomeini ha gjort opp med sjahen, sverger ved skjegg og profeter så sant.

Det blir nok månelyst når han skal ta en, spjære mitt bramseil og splintre min spant.

Ransmenn og pøbler, Khomeini er dommer, som gjør opp regnskapet ditt så det stemmer.

Prøv deg hos ham, du skal se at du kommer som rundjula dullegutt heim åt ho mor.

…………

Mel.:  Da Lykkeliten kom til verden”

Behendig skifter Gro regjering, som bleier på et nyfødt barn.

Carl vippemann gikk opp i liming og spreller nå i kvinnens garn.

Hun gikk der verpesyk og kaklet, fikk laget krise og slapp til.

Hun inviterte til spetakkel for dem som samarbeide vil.

 

NORSKTOPPEN PÅ TJØME

Mel.:  ”Vi var arbeidskamerater”

Blir vi arbeidskamerater, Tjømes folkevalgte gjeng?

Også Håndverkerforeningen, som trenger mer terreng?

Får vi tildelt byggeløyver, eller blir det byggestopp?

Og skal vi i håndverksgarden bli en bortreist pendlertropp?

Formannskap og herredsstyre, hvilket varp har dere gjort?

Vi forstår at Solvangfeltet er til Moelven satt bort.

Både Fosshaugen og Ringe, hele gruppa strør på sand.

Tror de Moelven spanderer gratis kloakk, vei og vann?

Folk fra Moelven fabrikker strømmer hit med hår og skjegg.

Bygger huser og butikker og kloakkrenseanlegg.

Tjømes folketall skal økes.  Barnetrygden vil bli sprengt

med en nyfødt samfunnsborger, sånn hvert tredje døgn er tenkt.

Vi får hasj- og snifferbander, det blir ran og sjekkbedrag.

Folk må herde seg og verge seg mot vold og svimeslag.

Og til slutt så får vi utgift med å bygge gamlehjem

for Røde Front og Svart September og en trøtt geriljagjeng.

Hvis du tror du får no’ gratis, er du langt på vei to hell.

Verden vil bedrages, tjømling, du går rett i fella selv.

Det er det som pollitikker’ne så sjelden tenker på.

Fælt å være pollitikker, ut og inn av fella gå.

PRØV Å HÆL’
Mel.: Anne Knutsdotter
Jeg heter Oddvar Nordli og styrer Norges land
med sosialistisk hånd.
Per Kleppe styrer penga, det er det få som kan,
så vi er helt på bånn.
Mens industri og shipping er som tipping,
Bjartmar Gjerde, prøv å hæl’.
Engang var det moro, vi sopte penger her,
humoret var på topp.
Og Gerhardsen han sparte et lite pengekjerr,
som Bratteli åt opp.
Men Willoch sier kyndig: styrt lettsindig.
Gamle Norge, prøv å hæl’.
Nu satser vi på olje fra Nordsjøen for ei stønn,
men stillingen er skral.
Vi hadde nettopp ”Blow out” ifra en oljebrønn
og mangler kapital.
Prognosene har feila. Rev inn seila.
Stram inn livreim. Prøv å hæl’.
Miljøet vårt, det strander i søppel alle slags.
Gro Harlem, kom å se.
Mens ran fra ramp og bander blir mer dagligdags.
Fru Valle, hva med det?
Men Korvald sier avgjort: Vi vil ha bort
sex og abort. Prøv å hæl’.
Blant landets nye fader er nevnt Tor Aspengren,
med stram og barsk reflex.
En gammel LO-traver på stive bukkeben
omkapp med vår index.
Og med et hår i suppa, lavtlønnsgruppa,
Den blir svær. Men prøv å hæl’.

TACCA FØ MATI

(Mel.:  Santa Lucia)

Boro med plucca,

å  me ha drucca,

rett no me trøtna,

stivna i føtna.

Alla me ska no

på talliano

syngja ein tone,

men unizone.

Tacca fø matii

il cameradi.

Stappa i mago

kan ikkje klago.

Milja di teppo

vilja me steppo,

Røyk di tobacco,

godt sca da smaco.

Til alle donna

som her er koma,

pudra og pynta

hurra me grynta

vino vinissimo

forte fortissimo

more dykk alle

med fine kalle.

So cara mio

sluta me boro,

so sca me sio

ha oss litt moro.

Ta da legato,

drekk moderato,

gacc heim på føto

un poco trøto.

1936 – 1986

Tjøme Håndverkerforening

50 år

Mel.:  ”Tornerose sov i 100 år”

Vårt håndverk som man vil forstå.

Det er historie, før og nå.

En håndverker foreningspakt, vår første akt.

Vårt håndverk er blitt vernet om

ja, som det var en helligdom.

Bli mester i ditt fag.  Kort sagt, kunnskap er makt.

Foreningen vår fikk sin start

i nittentrettiseks, tok fart.

Dens kartotek er vel bevart.  Det lever enn.

I depresjon og magre år

de ville bedre håndverks-kår.

Vi hedrer dem med festen vår, de håndverksmenn.

Foreningen ble snart på topp

da freden kom.  Ja!  Den ble pop.

Nå skulle alt bli bygget opp, som falt i

en ulvetid fra nord til sør.

Nå bar det løs med krigsoppgjør,

med brakkelem, entreprenør og ferdighus.

En håndverkslov, det var vårt mål.

Men herredsstyret, glatt som ål.

Med skylapper ei skog de ser for bare trær.

En håndverkslov?  Nei!  Hør nå her,

Den blir vel bare til besvær?

En håndverkslov med ansvarsrett.  Det trengs ei her.

Vi dabbet av og kom i spinn.

Vi drev omkring for vær og vind.

Foreningen ble pakket inn i bankens hvelv.

Men så kom der en hvirvelvind

av unge krefter, unge sinn.

Du våknet opp av søvnen din, og ble deg selv.

En håndverkslov, den kom i stand.

Med stampesjø, i brott og brann,

som  herredsstyret svelger ned sitt ansvar.

Vi takker dem som med sitt strev

fikk innført lov om mesterbrev.

Tenk femti år, mens sol går opp og sol går ned.

Tjøme Håndverkerforening

Regjeringsskifte mai 1986

Vi i regjeringskrise lever

Mel.:  Da Lykkeliten kom til verden

Vi i regjeringskrise lever.                                          En sosialistisk drøm er kverken

Da Kåre gikk tok Gro en sjangs.                              på all den borgerlige sekt.

Som statsminister nå hun svever                               Men nå omtrent i bare serken

i politikkens heksedans.                                            så kan vi trenge din kollekt.

Carl Hagen som har fremskrittsplaner,                     Til tings gikk bønder før mot senter

han gikk med Gro mot bensinskatt.                          med kofte grå, den dro i vei,

Som satelitter uten baner,                                          da bondegutter, bondejenter

som det går rundt for dag og natt.                             var Norges ryggrad ”Huskom, hei”.

Behendig skifter Gro regjering                                  Mens Gro tar oppvasken fra brettet

som bleier på et nyfødt barn.                                    har Einar Førde satt i gang

Carl vippemann gikk opp i liming                            et opptak i fra kabinettet

og spreller nå i kvinnens garn.                                  med Internasjonalens sang.

Hun gikk der verpesyk og kaklet,                             Av oppvasken det lukter bensin,

fikk laget krise, og slapp til.                                      men Førde ser som i ekstas’

Hun inviterer til spetakkel                                         at han med Gorbatsjov som venn’ sin,

for dem som samarbeide vil.                                     de hilser fra Den røde plass.

Gro er ekspert i sosialismen.                                      Gå ut av NATO, jodler Hanna,

Hun leser ganske enkelt fram                                    for Gorbatsjov er grei og snill,

en gammel oppskrift fra marxismen                          og han vil ikke bli forbanna

og så et tåkelagt program.                                         når han kan få det som han vil.

Det røde banner dystert vaier,                                   Vi har vår frihet, alt å vinne,

og kapitalen skal til pers,                                           vårt gamle Norge tar og gir.

så spekulanter, pengehaier                                         Så hvem vil fryse og forsvinne

de synger nå på siste vers.                                         i fangeleirer i Sibir?

Vårt oljeeventyr det svikter                                       Med kampsang, hornmusikk og tuba,

med streik og tap på alle felt.                                    Med drømmen om et paradis,

Se borgerlige døgenikter,                                          om dagen da Sovjet og Cuba

hvordan har dere styrt og stelt?                                 vil komme, og vi skal befris.

Hurra meg rundt går statsfinansen                            De fagre drømmer, se de brister

og luksus velferd overstyr.                                        med diktatur, byråkrati.

Vi går med LO-dominansen                                      Selv vaskeekte kommunister

og statsdrift i en hengemyr.                                       de flyter bort, vil være fri.

TJØME HÅNDVERKSFORENINGS

COME BACK

Mel.:  ”Tornerose sov i 100 år”

Du dabbet av, du kom i spinn

og drev omkring for veir og vind.

Til slutt så ble du pakket inn i bankens hvelv.

Men så kom der en virvelvind

av unge krefter, unge sinn.

Du våknet opp av søvnen din og ble deg selv.

Du fikk se dagens lys på ny,

med aftenstund og morgengry.

Et år er rundet med Sankt Hans og Nyttårsglans.

Nå ønsker vi deg Godt nytt år,

og at det styret som du får

til våren gir oss i balans’, en fest med dans.

Vi skulle vel hatt kvinner med

I vår forening, la meg se –

en frisérdame eller tre, til skjegg og hår.

Men kvinnen har fått kvinneår.

Hvem vet om ikke kvinner får

et skuddår som kan varmes opp til Jubelår?

TJØMES NYE KIRKEGÅRD

Mel.:  ”Bamsefar”

De folkevalgte har problemer, snakk om å bli sliten.

Om noen år vil kirkegården vår bli altfor liten.

Også pengekassa, som, i lengre tid har vært så tom,

som ei kasse være skal, når stillingen er skral’.

På Gjervågskauen, blir det sagt, der kan det stundom spøke,

Og der vil styret vårt ha lagt en kirkegård i strøke’.

Gjervåg – fjernt mot nord og vest – ingen klokker, ingen prest.

For en folkevalgt stabeis kan det bli siste reis.

De folkevalgte drar i vei til Gjervåg – tar med spader.

Et hyttefelt er ikke bare til for dem som bader.

Det blir gravd og rota sånn at nå ser de mann’ med ljå’n

i kommunale korridor’ og bak sitt skrivebord.

Da bryter sterke krefter løs som tusen ville hester.

Fra Gjervågs hytteeiere det hagler med protester.

Her har vi et hyttestrøk, fuglesang og trost og gjøk.

Et hvilested, med gravens fred har ingen regnet med.

Er spøkeriets tid forbi?  De fleste regner med det.

I denne saken vil jeg si:  Det spøker allerede.

Folkevalgte, finn et sted hvor det kan bli gravens fred.

Ikke vær som et skjelett, men bruk dit folkevett.

Valg.

M.:  Å huttetuttetu.  Å huttetuttei.

 

Når noen velger Kåre, og andre velger Gro

blir gallupen på håret, som skyggen av de to.

Mens Reagan i Junaiten går inn for menneskerett,

John Bull går i Great Britten og velger Margareth.

Et vårtegn L. O. er, med index og med krav.

i glattkjøring med stive hjul, på randen av sin grav.

 

Når flere velger Jahre, tar Haugsrud det med ro.

han kan vel også klare å være nummer to.

At gode råd blir dyre er alt vi skjønne kan,

når hvert kommunestyre skal ansette rådmann.

Av gode råd fins flere, men ett slår aldri feil:

Det er å se an veiret og ta tidsnok rev i seil.

 

Mens Moskva hever røsten og brisker seg som bedst,

glir Polen bort fra Østen.  They will belong to West.

Ja vold og makt må dempes, bruk heller folkevett.

Bestandig må det kjempes for frihet og for rett.

Du har vel opplevd at bli juksa og bedratt.

er ikke bare engler her iblant oss akkurat.

 

Khomeini med Muhammed er strenge kan du tro.

Dem går det ikke bra med som gjør opprør mot de to.

Når der er slalom føre står jenter med litt futt

på ski og kaster sløret, men nu blir det forbudt.

Ja, Allah er en gud så full av grubleri.

Koranen er en lovbok som Khomeini snubler i.

 

Vårt styre her på stedet må rømme sent en kveld

hvis de går med i skredet og kjøper et hotell.

I balja sør for Færder med nødbluss sent en natt

de hadde brudd på ”Tvara” og skadet ror og ratt.

Nu drev de inn mot grunn, slo nesten høl i bunn.

Ja, redningsskøyta kom og fikk dem inn til Sandøsund.

Rodestener på Tjøme.

  1. På Nordre Sundene var det en rodesten som ble  funnet i bryggen ved Sundene landhandleri. Den befinner seg i haven hos Gunstein Sundene.

 Den er merket ”8 (?) Nordre Sundene  Mag  Amunds  118 A   1839”.

På den tiden var det Magnus Amundssøn  (1781-1841) som i tidsrummet 1803-1841 var eier av den ene Nordre Sundene gården.

  1. På vestsiden av veien ca. 200 meter syd for den gamle  prestegården merket ”OLRO 240 aln. 1839” Det betyr  at det var Ole Larssøn Rød (1770-1843) på Øvre Rød   gård som hadde ansvar for 240 alen og stenen er oppsatt  i 1839. (Se bildet)
  2. Svelvikskauen på østsiden av veien merket ”L. MOR  Budal 312 aln. 1839.” På denne strekningen var det Mathias Olsen Røed (1795-1874) og eier av Nordre

 Budal som hadde vedlikeholdsplikten.

Beskrivelse: (av Kari Appelsvold)

Ved den nye veiloven av 28.juli 1824, ble det for første gang gitt utførlige bestemmelser om veivesenet. Dette var egentlig den første norske veilov, selv om man også tidligere hadde regler og bestemmelser om anlegg og vedlikehold av veiene. Vedlikeholdet foregikk ved at hvert matrikulert bruk ble tildelt et veistykke som sto i forhold til eiendommens matrikkelskyld. Denne veilengden ble ofte markert med en rodestein.

I Svelvikskauen på østsiden av veien står det en rodestein merket ”L. MOR Budal 312 aln. 1839”. På denne strekningen var det Mathias Olsen Røed (1795 – 1874) og eier av Nordre Budal som hadde vedlikeholdsplikten.

Brødrene Lars Olssøn Rød og Mathias Olssøn Rød kjøpte Budal gård i 1820. Disse var de to eldste sønnene til reder og skipper Ole Larssøn Rød på Øvre Rød. Budal gård hadde lenge hatt to brukere. Lars (den eldste) fikk Søndre Budal, og Mathias Nordre Budal. Brødrene hadde båthuset på Budalstranda sammen, og begge gårdene hadde tilgang til bekkekverna. Det er trolig at L’en på rodesteinen inkluderer Lars i ansvaret for vedlikeholdet av veien.

Steinen er intakt, med noe utydelig skrift.

  1. Ved nordre Svelviken på østre side av veien finner vi en rodesten merket ”L.N.32 Svelvik TIBACHE 206. 59”. Det må bety Torger Jacobi Bache (1815-1889)

som kjøpte Søndre Svelviken i 1843 og giftet seg i  1845 med Maren Rød (1825-    1900), datter av Lars Olsen Rød på Søndre Budal.

  1. Videre har vi en rodesten til på Svelviken, på østre side av den gamle riksveien, like før toppen av Glennebakken. Den er merket: ”HE RØED(R) 210 alen 1849”. Her er jeg  usikker på betydningen. For ifølge Lorens Berg var  det Kristian Larssøn (1791-1869) som var eier av Nordre Svelviken i tidsrummet 1823-69. Hans hustru Maren Kristine Rød (1800-1866) og var datter av Ole Larssøn Rød d.e.

6             Like  syd for Tjøme kino sto det en rodesten.  Den har følgende innskrift: ”Nedre Haug Johannes Rød   310 alen 1839”. Det var Johannes Olssøn Rød (1798-1860) som var var eier av Nedre Haug gård 1825-1860, samtidig som han var eier av en større part i Øvre Haug.

  1. Utenfor «Askely»  (Legekontoret) vis a vis kirkegårdsmuren stod det en rodesten som ble fjernet lenge før 2den verdenskrig.

8             På Øvre Kjære gård befinner det seg en rodesten som er benyttet som portstolpe mot nord vest. Den bærer innskriften: ”No 204. Øvre Kjære, G A Giertsen, 483 Al, 1841 (1844?)”.

  1. Mellom Søndre og Nordre Eidene stod det en rodesten.

1907 Veiene på Tjøme

12/4-1907

sak 19 s.493       På andragende bevilges inntil kr. 75,- av den private veikasse til istansettelse av bryggen ved Digersgloven og bortsprengning av en større sten, mot 1 stemme.

Sak 20   Amtsingeniørens anmodning om oppgave over resterende veibygging innen herredet for et lengre tidsrum fremover, disse antas å bli følgende;

  1. Fra rodeveien ved Lindhøi til Ormelet 1190 meter, omkostninger ca. kr. 3.200,-.
  2. Vestre Haug – Engøbryggen 1900 meter kr. 6.500,-.
  3. Nordre Sundene – Fredheim 2.500 meter kr. 7.000,-.
  4. Kirkebakken – Langviken  550 meter kr. 1.000,-.
  5. Honerød – Mågerø3.000 meter kr. 6.000,-.
  6. Rød, Brøtsø – Øra og videre til rodeveien på Vasser 2.850 meter, omkostninger iberegnet broen mellom Brøtsø og Hvasser kr. 6.000,-.
  7. Omlegging av smedbakken, Sundene kr. 1.500,-.
  8. Ormelet – Grønnebakken 300 meter kr. 1.000,-.  Enstemmig.

01.05.1911: Sak 35. 

Andragende fra beboerne på gården Kråkere, v.Sundene ved en valgt komité om at herredsstyret vil henstille til amtsingeniøren å besørge veistykket fra Kråkere til Sundene oppstukket samt besørge utarbeide omkostningsoverslag.

Veiene på Tjøme.

20.06.1918          112         100 b    Oppsitterne på Kråkere meddeler at overkjørselen ved Sundene-Fredheim veien nu er istandsatt.

30.12.1919          163         232         Til roteforstandere valgtes:

Rote 1  Sundene  Hjalmar Andersen

Rote 2  Kråkere   Alf Solberg

Rote 3  Holtane    Hans Mathiassen

Rote 4  Medø        Marencius Kristiansen

Rote 5  Ormelet    Otto Gurød

Rote 6  Bukkeli    Karl Enger, Glenne

Rote 7  Rød           I. A. Larsen, Bakken

Rote 8  Oterstig    Anton Arntsen, Sjøbosand

Rote 9  Helgerød   Theodor Evensen, Helgerød

Rote 10 Vasser, Sandø og Færder – Olav Andreassen, Østgården

Rote 11 Brøtsø       Kristoffer Hansen, Øra

Til kretsforstander valgtes O. Bjørnskau og som varamann kjøpmann Kr. Kristoffersen, Rønningen.

13.07.1920          180         111         Overingeniøren for Vestfold fylkes veivesen har anmodet om et forslag til veibyggingsplan innen bygden for de kommende 20 år. I forrige møte ble formannskapet og lensmannen valgt til å innkomme med forslag.

Vei anleggene oppførers i den rekkefølge man mner disse skal utførers: Hovedveier:

1             Sundene – Bjørnevåg skole, med arm til Ormelet.

2             Vasser – Brøtsø, Grønnebakken – Ormelet brygge. Veien over Vasser bør omklassifiseres til hovedvei.

Bygdeveier med stats- og fylkesbidrag:

1             Holtekjær  –  Mågerø med arm til Kråkere fra Vallekjær.

2             Kirkebakken – Langviken med arm til Budalstranden.

3             Sundene – Randineborg

4             Bjørnevåg skole – Hole – Gunnarsrød – Helgerød.

5             Grimestad – Grimestad brygge.

6             Grimestad grind – Sandbek – Svelvik

7             Ormelet – Hulebak – Grimestad grind.

Bygdeveier uten  statsbidrag men med fylkesbidrag:

1             Engø – Hønsø

31.08.1920          182         125         Forslag fra overingeniøren i Vestfold fylkes veivesen om pliktarbeide for vinter veiarbeidet. Følgende ble vedtatt: ”Styret finner ikke å kunne anbefale at man går helt tilbake til den gamle ordning med fullt plikt arbeide for vinter veiarbeidet.

Men da det har vist seg vanskelig for de fleste kommuner å få bortsatt snebrøytingen ved frivillig hjelp og til rimelig arbeidspris, burde det forsøkes ordnet således, at når sådant forhold innen kommunen ble aktuelt, skulle det være adgang til å pålegge pliktarbeide, samt snebrøyting ved større snefald, og for den arbeidsgodtgjørelse som i tilfelle burde fastsettes av veistyret. Bruk av 25 øres skyld og derunder bør være fritatt for eventuelt pliktarbeide ved brøyting, men til påkrevet sneskuffing bør alle hjemmeværende arbeidsføre kunne tilpliktes”.

30.12.1920          190         200         Det ble besluttet å søke fylkestinget om at det bevilges det nødvendige til senking av den såkalte ”Smedbakke” på hovedveien, Sundene.

23.09.1921          207         130         Skrivelse fra en del arbeidsløse om snarest å igangsette arbeidet i Smedbakken da der intet arbeide å få.

25.11.1921          210         171         Det bevilges yterligere inntil kr. 2.000,- til nødsarbeidet ved sten-pukking på Grøtås.

20.09.1922          228         127         Til istandsettelse av veien over Brøtsø bevilges enst kr. 300,-. James Jansen og Ole Olsen, Sønstegård har å påse at pengene anvendes på den rette måte.

24.02.1923          237         28          Fra den i forrige møte nedsatte komité til å befare Mågerøveien forelå beretning om den tilstand og forslag til utbedring. Veien er i dårlig forfatning og trenger en gjennomgripende opparbeidelse, særlig på visse steder, deriblant ikke minst på pleiehjemmets veistykke. Komitéen anslår at det vil medgå ca. kr. 5.000,- til å få veien i stand. Det gjøres oppmerksom på at Staten eier det meste av Mågerø.

Besluttet ble enst. å bevilge foreløpig kr. 500,- til utbedring av veien under komitéens oppsyn.

07.05.1923          247         75           Umiddelbart etter herredsstyremøte avholt formannskapet møte andragende fra lensmann Stensvold angående veivokter postene i rote 2, Sundene – Fredheim – kirken med arm til Engø og veivokter i rote 3. kirken – Kulebekskoven – Degersgloven med arm til Ormelet og Havnen. Lensmannen innstiller til førstnevnte rote Oskar Andresen, Haug og som veivokter i rote nr. 3, Olaf Hansen, Mo.

29.05.1923          250         85   2     Vestfold fylkes veivesen innfører i flg. brev forbund om bilkjøring i teleløsningen.

03.07.1923          251         96           Fru Elise Olsen, Haug andrar om at kommunen overtar grindholdet ved Vestre Haug, idet anføres at hun har store utgifter til vedlikehold av grinden og vesentlig grunnet uvøren  bilkjørsel. Besluttet ble: At man for tiden ikke kan overta grindholdet.

16.10.1923          259         133         Medlem av Mågerø vei komitéen Lars Larsen, Mågerø meddeler at der er godt i gang med veiarbeidet på Mågerøveien og anmoder om at det ytterligere bevilges. Besluttet ble at det bevilges kr. 500,-.

14.11.1923          261         150         Etter forslag fra P. M. Vosgraff ble det valgt en veikomité, i følgende kretser: 

Fredheim krets    P. M. Vosgraff

Kirkely krets       Anton Marcussen

Bjørnevåg krets   Torger Jacobsen

Austheim krets    F. W. Sundene.

Som suppleanter: H. C. Jørgensen, Brøtsø og Aksel Bjørnskau, Haug.

14.11.1923          262         151         Anmodning fra fylkets veivesen om å gi Nils Olsen for ruten Tønsberg – Bjørnevåg  og Emil E. Olsen for ruten Tønsberg – Ormelet, fornyet bevilling, hvilket herredsstyret var enige i.

30.05.1924          279         88           Brev fra Elise Olsen, Haug om kommunen kan overta grindholdet på Vestre Haug, noe som ikke kunne imøtekommes, men der ble nedsatt en komité bestående av herrene Aarholt, Marcussen og Normann, som har å undersøke forholdene mellom nevnte grind og grinden ved Grimestad

03.10.1925          62           185         Kr. 150,- bevilges til reparasjon av veien Honerød – Vallekjær.

03.10.1925                          193 (4) Vestfold Fylkes veivesen meddeler at overingeniøren samtykker i at veivokter Bjørgan tilstås første alderstillegg fra 1/9-1925.

17.02.1925          33           33           Skrivelse fra T. Kristiansen ril veikomiteens formann gående ut på at der ikke kan gis noe av de innsamlede penger til Langvikbryggen før Konrad Granøe kommer hjem. Formannen i komiteen spør om man skal vente på Granøe’s hjemkomst eller om herredsstyrebeslutningen av 1/12 1924 forandres derhen at veikomiteen kan benytte de bevilgende kr. 500,- uavhengig av de innsamlede penger. Besluttet ble: Herredssryre bestemte at de før bevilgede kr. 500,- står til rådighet for utbedring av Langvikveien samt at det 75 kbm. Pukk alt under veikomiteens oppsyn.

02.07.1925          47           111         På forslag fra veikomiteen har herredsstyret intet å innvende mot ar Langvikveien opparbeides for det nilligste anbud som er kr.960,- og at det fra bevilgende beløp kr. 500,-  står til disposisjon.

02.07.1925          47           112         Det bevilges kr. 300,- til påkjøring av grus på Brøtsøveien.

28.07.1925          52           129         Det ble besluttet og innkjøpe 2 ”Teienploger” til herreders bygdeveier. Veikomiteen skulle besørge dette på beste og billigste måte.

Veien fra rode-veien til Ormelet skysstasjon ble anlagt i 1861.

Veien fra Kjære til Grønnebakken ble bygget og anlagt i 1879.

Veien over Ormelet til Grønnebakken ble anlagt så sent som i 1918.

Ved Holtan fører en vei-arm til Fredheim skole. Den ble bygget omkring 1870.

Veien fra det gamle fergestedet på Sundene til «Fergeodden» og dampskipsbrygge ble anlagt i 1861.

Veiene på Tjøme.

Iflg. referat fra formannskapet 1854-55 var det bare en halv mil rortevei på Tjøme. Den fra kirken om Budal og Svelvik til Vrengen. Ved nytår 1854 kom det inn to søknader om nye veier: 

Johannes Rød m/fl.  Søkte om vei fra kirken forbi Haug og Grimestad til Gjervåg.  Fra søndre del av Tjøme søkte de om vei utover fra kirken. Veispørsmålet ble behandlet i herredsstyremøte 28. januar 1854 og vakte livlig ordskifte som imidlertid ikke førte til enighet. De stemte ned hverandres forslag:

1             Vei til Gjervåg og vei til Havna med bivei til Ormelet, falt med 4 mot 8 stemmer.

2             Vei til Gjervåg og vei til Havna med bivei til Ormelet, falt med 5 mot 7 stemmer.

3             Bare vei til Havna, falt med 3 mot 9 stemmer.

Året etter måtte de på nytt bevilge en klatt til veien fra Kjøpmannskjær til Seviken som Nøtterøy ikke ville sette i stand.

Med fergevesenet hadde de stadig ergrelser og utgifter, så ordføreren ble pålagt å få en jurist til å utrede hele fergesaken, om de kanskje kunne få amtet til å overta.

I perioden 1856-57 ble Chr. Melby ansatt som lønnet oppsynsmann ved veiarbeidet, men som ellers ble ledet av en kyndig utenbygds veimann.

  1. Arbeidet på veianleggene gikk hele sommeren og som pliktarbeid måtte de gårdeiere yte 4 arbeidsdager pr. skylddaler.

1861, fortsatte veiarbeidet Herredsstyret bestemte at østre vei skulle rettes ved Feierstua for å få den kortere og lettere å holde den åpen om vinteren.

Ved kirken ble den lagt vestenom frem til den andre.  Utpå høsten var veiene ferdig, og 25. september møtte amtmannen i herredsstyret for å konferere om ny roteinndeling og veivesenet i det hele.

Herredsstyret gikk med på at veistykket ut til Fergeodden ble opparbeidet og rotelagt, men nektet å gå med på Ormelet veien som ordfører Reiersen forgjeves hadde hatt oppe også før.

Brygge ved Fergeodden gikk også, og amtmannen meddelte at han snarest mulig ville bringe fergeinnretningen i Vrengen under offentlig kontroll, og da også få igjennom en skikkelig vei fra Kjøpmannskjær til roteveien på Nøtterøy.

Ikke lenge etter kom amtets forslag til roteinndeling som ble godkjent.

1841: Det var oppe sak om å få ny ferge i Vrengen.

Fra gammel tid var det sedvane at ny ferge ble kostet ved frivillige gaver og utligning, men vedlikeholdet av fergen pålå Tjøme kirke. Kirkevergene hadde derfor oppsyn med fergevesenet.  Bygdestyret ville ha løst kirken fra  denne plikt og de mente fergeordningen måtte inn under amtet.

1842-43:              I herredsstyremøte 24. februar 1842 på Nordre Sundene (sannsynligvis et lite hus ved siden av Vindåsen) ble det besluttet å søke om:  (1) å flytte fergestedet til odden, likeså vei fra Seviken til Kjøpmannskjær.

(2) På Tjøme opparbeides rotevei fra Kirken til Helgerød, likeså fra kirken til Holtan, videre til Gjervåg. Dessuten vei om Kråkere til Sundene.

(3) De 50 spesidaler  til Sandherred falder vekk.

Den gamle veien fra Eidene nordover mot Kjære og Ormelet, gikk fra Gårdstunet på Eidene nordover ”Kjærkegloven?” til Kjærelia – her svingte veien østover jordet mot Nedre Kjære og videre mot Ormelet som tidligere beskrevet.

                Veiforbindelsen mellom Eidene og Ottersti er ikke klarlagt. Det er mulig den gikk fra Nordre Ottersti langs strandkanten frem til Ødekjæreveien.

                Vi er heller ikke sikre på hvor veien fra Eidene til Kirken gikk, men den kan ha gått i en glove vest for riksveien og kommet frem ved Lindhøikrysset.

Formannskaps møte 14.12.1858:

  1. Ordfører foreslo for herredsstyret at man henholder seg til herredsstyrets beslutning av 01.12.1856, således at veien kommer til å gå som før bestemt om Honerød, Kråkere og til Sundene, i stedet for om Gjervåg.

Som grunn herfor anføres, at dersom veien skulle gå om Gjervåg ville de oppsittere av den nordre del av Tjøme, som har 1/3 delav matrikkelskylden, ikke ha den minste  nytte av veien, hvorfor adkomsten til det nye skolehus, som er oppført mellom Honerød og Kråkere vilde bli meget vanskeligjorti vinterstid, da det for tiden er meget måtelig med sneryddingen i dette strøk, og da gårdene Grimestad, Honerød, Kråkere og Sundene alle sammen henhører til ovennevnte skolehus.

Ved voteringen var det kun 2 representanter som stemte for ordførerens forslag, og hvorimot 2 formenn og 7 representanter stemte for at veien skulle gå over Gjervågskogen.

  1. Likeledes ble det besluttet enstemmig at veien i den søndre del av Tjøme kommer til å

gå den sydlige ende av Kulebækløkken og derpå følge den gamle vei ned til Havnen (Havna)

De av representantene der under møtet 01.12.1856 stemte for at veien da skulle gå om Kråkere til Sundene, nemlig A. Kruge, C. Melbye, L. Hauff og L. Gjertsen bad om at tilføre protokollen hvorfor de  stemte for at veien måtte gå om Gjervåg, nemlig den, at de den gang ikke trodde at veien skulle bli så be kostelig som nå er skjedd.

Formannskaps møte 11.07.1861:

Veien over Feierskauen omlegges: Veien fra feierhuset og nordover til Grimestadgrinden legges om, ved at veien legges i rett linje over den mellomliggende myr.

Formannskaps møte 25.09.1861:

  1. At veistykket fra Sundene til Fergeodden opparbeides og rodelegges som offentlig vei.
  2. Om veistykket fra veien til Havna ned til stasjonen Ormelet bør i den stand veistykket befinnes, opptas som offentlig vei?

Veiene på en del gårder i Tjøme var det pålagt plikt til å utføre pliktarbeid på veiene i Tjølling og Hedrum. Denne plikten opphørte i 1861.

Året 1913 var det ingen veier med benevnelsen hovedveier.

Bygdeveier:

                Fra Sundene ved Vrengen, hvorfra det er fergeforbindelse med Kjøpmannskjær på Nøtterø, går mot syd en vei langs hele Tjøme forbi Gjervåg,, Tjøme kirke, Kulebek, til Tjømes sydende. Veien er gammel og har enkelte mindre bakker, men er for øvrig nokså god. Kjørebredde 3,5 á 4 meter og lengden ca. 6,1 km.

Ved Haug utgår mot øst en vei til sjøen ved Engåbryggen. Veien er bygget i 1910 med 3,5 m. Kjørebredde og er ca. 2. km. lang.

Ved Lindhøi utgår mot øst en vei til sjøen ved Ormelet. Den er bygget i 1895 og har gunstige stigningsforhold og 4 m. Kjørebredde. Lengde ca. 1,2 km.

Tvers over øen Hvasser fra Vikerholmen i vest til Sandøsund i øst ble det i 1895 anlagt vei.

Langviken Tollsted

Tjøme hadde to tollsteder, i Sandøsund og i Langviken. Tollerhytten i Langviken ligger ved sjøen på åsen mellom Bekkevika og Langviken. Den lille bygningen ble i forbudstiden omkring 1926 flyttet fra Natholmen til Langviken iflg. mine kilder, på grunn av at skipstrafikken byttet lei. (bfra vestsiden av Hudø til østsiden). Tollstedet var betjent med 1 tollbetjent og 1 tolloppsynsmann. Tollstedet ble nedlagt omkring 1956. Den siste tolloppsynsmannen var Reidar Holm f. 7/8-1907 og tollopsynsmann Sigvald Evensen f. 27.04.1899. Holm bygget hus på jordet mellom tollerhytten og Baldershage. (Huset til Margit Larsen). Han hadde vært maskinist på tollkrysser fra 1/1-1935 til 30/6- 1940. Han overtok som toller etter toll- betjent Lars Thon 1/1- 1948. Lars Thon hadde tidligere vært stasjonert ved tollstasjonen i Ãrøsund som fører av tollraceren «Rappen», som hadde oppsynet i ytre Oslofjord i forbudstiden 1916-1927. Da Ãrøsund tollstasjon ble nedlagt i 1936 flyttet han over til Langviken tollstasjon. Han døde på Kruke, Bildet nedenfor viser tollerhytten i Langviken sommeren 1948. Personene på bilde er fra venstre: Bjørn Holt Jacobsen, Odd Vinje Andersen, Rolf Holt Jacobsen, Kjell Nilsen, Engø, Odd Bjerk Larsen, Egil Holm (sønn av toller Reidar Holm) og Kjell Eriksen. Det har også vært en tollerhytte på Stauper, og ble sansynlig oppsatt omkring 1850 på Betjenterholmen. Det var neppe noen vanlig tollstasjon, men en base eller stasjon for Krysservesnet Krysning var et kjent begrep innen norsk tollvesen, men det er mindre kjent at vi i en lengre periode (fra midten av 1800 tallet og til noe etter år 1900) har hatt et kryss-vesent organisert som egen tjeneste innenfor vårt tollvesen. På Stauper hadde kryssvesenet en base og vi finner to personer bosatt på Hudø som var tilknyttet denne tjenesten. Det var betjent Markus Kristenssøn og tollrorskarl Lars lngebretssøn. Markus Kristenssøn var født 29. mai 1812 på Hudø, og var betjent på Stauper hvor det var bygget en liten hytte på den store syd-vestre holmen, som fremdeles kalles”Bet]enterholmen”. Denne hytten ble iflg. sikre kilder flyttet til Natholmen, hvor den ble benyttet som tollerhytte. Tollstasjonen på Nattholmen ble lagt ned i 1926, og tollerhytten ble flyttet til Langviken hvor den var ibruk til tollerhytte frem til ca. 1956. Hvorvidt det er den samme tollerhytten som sto på Stauper vet vi ikke, men meget sannsynlig er den ikke det. Markus Kristenssøn var gift med Berte Lovise Olsdatter, født 1812 på Grimestad, som han hadde syv barn med. Hun døde i 1864 og Markus giftet seg på nytt i 1874 med den 20 år gamle og 42 år yngre tjenestepiken Albertine Antons- datter født 1854 i Sverige. Lars Engebretsøn som var tollrorskarl var født 1816 i Stokke og kom til Hudø i midten av 1840- årene, og ble gift med Kristine Mathea Andersdatter født 1816 på Hudø. De var besteforeldre til forfatteren Alf Larsen f. 1885 på Hudø og død 1967 på Øvre Rød. Alf Larsens far, Adolf Larsen (1859- 1905) var også en tid tollrorskarl, men ble skipper og førte bl.a. skonnerten ”Bud” som han forliste med i Nordsjøen oktober 1905 på vei fra England til Larvik med kull. I forbudstiden 1916-1927 ble smuglersprit losset på Stauper. Et bilde (av dårlig kvalitet) viser her en toller som har kommet over en sprit- last i de velkjente firkantede kannene. «Forbudstiden». Siden 1914 hadde det vært forbundt â fremstille og omsette brennevin i Norge. Men forbudet hadde sine baksider, det førte til voldsom oppblussing av smugling. Den var etter hvert blitt så stor at det var nærmest umulig å håndheve forbudet. Krav om å frigi alkoholomsetningen igjen kom opp, og folkeavstemningen 18. oktober 1926 fikk som utfall at 55,7 %, eller 531.000 stemte for opphevelse av forbudet. Det ble formelt opphevet ved stortingsvedtak i april 1927, og 2. mai 1927 åpnet vinmonopolet utsalgene igjen. Tjøme, januar 2004. Bjørn Holt Jacobsen John Hartvig Hansen f.12.04.1896 var en tid tolder ved Langviken Tollstasjon.

hjuldamperen bjørn farmand

Rutebåtene på Tjøme

hjuldamperen bjørn farmand
Bilde av hjuldamperen ”Bjørn Farmand” som hadde ekstratur Fra Tønsberg til Langviken i forbindelse med Tjøme kirkes Innvielse 12. september 1867.

I anledningen av Tjøme nye kirkes innvielse søndag 12. september 1867 gjorde hjuldamperen ”Bjørn Farmand” en ekstratur fra Tønsberg til Langviken på Tjømø, medbringende biskopen og prostiets prestestab, og ankom kl. 9 ½ om morgenen til landingsstedet Langviken som ligger ½ fjerding (1250 meter) fra kirken.
I følge sommer rute 1876 gikk ”Bjørn Farmand” i rute fra Kristiania til Tønsberg og Sandefjord, med anløp i Bogen, Stokke.

Rutebåten ”Fix”.
Trafikkerte ruten Tjøme – Tønsberg fra 1877.

En av de første rute båtene het ”Telegraf”

”Oscar”
”Oscar” startet opp fra Sandøsund tidlig om morgenen, og gikk etter flere stoppesteder til Vrengen hvor den møtte rutebåten ”Kvik”, som startet fra Langviken og som fortsatte på østsiden av Nøtterøy og frem til Tønsberg. De fleste av passasjerenne fra ”Kvik” gikk over på ”Oscar”, som fortsatt inn til Tønsberg på vestsiden med stoppested på Vestgården på Veierland og så i Tenvik og var fremme i Tønsberg en god stund før ”Kvik”. Øvrige stoppesteder for ”Oscar” var Håøyen, Glomsten, Hella og Munkerekken og klappet til kai i Tønsberg kl. 09,30. Oppholdet her varte frem til klokken fjorten, da båten var klar til ta fatt på hjemreisen.
”Oscar” var en flott båt, med 1. og 2den klasse og serveringsrett. Bilettprisen fra Vestgården på Veierland var kr. 1,20 på 1ste klasse og kr. 0,80 på 2den klasse.
Besetningen på ”Oscar” besto av fire mann, skipper, styrmann og to i maskinen.
på 109 br.reg.tonn gikk i rute mellom Tønsberg og Havna i perioden 1890-1918
Iflg. folketellingen 1900 var Kristen Olsen f. 1846 ( #13505) dampskipsfører. (Han var onkel til Nokhard Olsen på Hudø). Han bodde i Budal (gnr. 2, bnr. 1) sammen med sin kone Josefine f.1856. Han står oppført som dampskipsfører og gårdbruker.

Tjøme og Hvasser Dampsibsselskap.
Selskapet hadde to båter: «Granholmen» og en liten motorbåt. ”Granholmen” gikk en gang daglig på østsiden av Tjøme til Tønsberg. Motorskøyten ble benyttet som hjelp til lst og gikk så ofte det var behov, og som reserve for passasjertransport.
Selskapet utvidet ved kjøp av ”Vrengen” og ”Vestfjord”. ”Vrengen” traffikerte vestsiden av Tjøme og ”Vestfjord” overtok ruten til ”Granholmen”.

”Kvik”
Var eid av Tønsberg og Omegns Dampskibsselskab og kjøpt fra Larvik i 1892. ”Kvik” gikk fra Langviken og innom Rønningen på Veierlands østside og videre til Vrengen. Der korresponderte den rutebåten Oscar, og hvor de fleste passasjerene skiftet over til Oscar, som var raskere fremme i Tønsberg på grunn av at det var færre stoppesteder på vei langs Nøtterøys vestside inntil Tønsberg. ”Kvik” fortsatt videre gjennom Vrengesundet og langs Nøtterøys østside og kanalen til Tønsberg havn. Fra 1917 ble ruten avviklet.

AS ”Husvik”
Ble stiftet i 1926 av Nils Kristiansen, Petter Appelsvold, Reidar Christensen og Eivin Holm Evensen et nytt rutebåtselskap A/S Husvik. Båten med samme navn ble satt inn i daglig fast rute Hvasser – Tjøme – Tønsberg. I 1937 innledet selskapet samarbeide med rutebileierne fru Mathilde Olsen og Nils Olsen. Det resulterte i et nytt selskap som het A/L Bil Båtrute. I 1941 gikk dette selskapet inn i A/L Øybuss.
Skippere på Husvik var Herman Thorbjørnsen og Eivind Holm Evensen. Maskinist var Nils Kristiansen.

Vrengen.
Kaptein på rutebåten ”Vrengen” var Jørgen Torgersen (#16341). Maskinist var Bjarne Hansen

Motorbåtruten Nattholmen-Langviken.
Rute fra 5. mai 1951 inntil videre:
Hverdager:
Fra Nattholmen kl. 10,30 – 11,40 B -15,30 – 16,45 B
Fra Langviken kl. 11,00 A – 12,15 – 18,20 A – 19,30
Helligdager:
Fra Nattholmen kl. 10,30 – 11,40 B -17,45 – 19,00 B
Fra Langviken kl. 11,00 A – 12,15 – 18,20 A – 19,30
A) Korresponderer med buss fra Sandefjord
B) Korresponderer med buss fra Sandefjord
Kortere eller lengere turer arrangeres med føreren eller
Telefon Sandefjord 2235 eller Tjøme 109.

Notat i Tjøme-Nytt juni 1948:
Tjøme herredsstyre har enstemmig anbefalt P. Johannessen Skipsrederi, Tønsberg konsesjon for rutebåttrafikk Oslo-Tjøme.
Ruten skal trafikkeres med m/s ”Horten” som skal anløpe Engø, Ormelet og Havna. Eventuelt også Vikerholmen.
Dessuten ble Haraldsen & Søns Skipsrederi, Tønsberg anbefalt konsesjon for rutefart fra Tønsberg til de nærmester øyer sydover i Oslofjorden, under forutsetning av at det ikke kommer i konflikt med den tidligere gitte konsesjon til A/S ”Sjøbuss”.,

Tønsbergs Historie bind III s. Side 306 opplyser:

I første halvdel av 1860 årene satte et interessantselskap dampskipet ”Telegraf” i fart mellom Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Det ble etter initiativ av H. J. Bull etterfulgt av ”Fix” som begynte i samme rute 1874.

Fra boken ”DAMP”

S 193 D/S KVIK Rute Langviken, Rønningen (Veierland), Vrengen, langs østsiden av Nøtterø til Tønsberg
Korresponderte med D/S Oscar i Vrengen. Solgt 1913

S 195 D/S OSCAR. Tønsberg-Havna. Stopp i Vrengen. (Lå på Hvasser i helgene). Lå i Havna om natten. Solgt 1918.

s. 195 D/S Telegraf. Tønsberg-Tjøme. Solgt 1870. Intet bilde.

Fra boken Nøtterøy inn i 1900-årene.

s. 472 D/S ”Telegraf ” (6 Hk) var den første lokalbåten. s. 475 (2 mann besetning, fører Bochelie 1864). Fra 1867 var eieren (2/3) landhandler Th. Reiersen på Ormelet. Konkursbo 1870. Ca 1872 solgt til Mek. Verksted i Christiania

s. 473 ”Telegraf” gikk i fart på begge sider av Nøterø og Tjømø.
Ref Tønsbergeren høsten 1863 annonse:

D/S ”Telegraf” går hver mandag og torsdag kl. 8 om morgenene fra Ormelet, stoppested Kragerød, også div. steder på Nøterø, ankomst Tønsberg kl 11 (sener ca 10). Retur fra Tønsberg kl 1, samme stoppesteder på tilbaketuren.
Gikk så tirsdag og lørdag kl. 8 morgen fra Ormelet med anløp både på Tjømø og Nøterø (via Vrengen og Vestfjorden. Anløpssteder Kråkere, Sundane, Sevika etc med ankomst kl. 11 i Tønsberg kl 11. (Senere ca kl 10.30.)

s. 475 1864. Ny rute for Telegraf. Fra Havna hver mandag og onsdag kl. 6 morgen. Så Øra, (Brøtsø). Var i Tønsberg ca kl 08.30 (østruten). Vestrute tirsdag, fredag og lørdag. Fra Ormelet kl 6 (hvilken rute deretter?) så Kragerød, Sundane, Sevika ….. Tønsberg kl 08.30.
Fra Tønsberg de samme dagerne tilbake kl 4 ettermiddag, gikk innom de samme bryggene.
Søndager vestrute fra Ormelet kl 6 morgen innom Tjøme og Stokke. Korresponderte med hjuldamperen ”Bjørn Farmand”.

s. 476. 1874 ny båt (antagelig ingen fart mellom ca 1870 og 1874?)

1874 ny båt D/S ”Fix” ( 27 tonn, 12hk, bygd i Sverige, 3 manns besetning). Søsterbåt senere, D/S ”Færdig”, 22 tonn, 7 hk, bygd i Sandefjord 1884, 2 manns besetning). Båtanløp i Vrengen.

1880 Tønsberg og omegns damskipsselskap stiftet. Formål lokal rutetrafikk Nøtterøy, Tjøme, Stokke, Tønsberg. Nyttige for butikkene i strandkanten.
1881-85. 2 dampbåter (Fix og Færdig) rute om sommeren mellom Tønsberg og Tjøme.
Anløp Sundene, Kragerød, Ormelet, Havna. Eksisterte så sent som i 1895. (Ikke i rutefart de siste årene.)

Fører ”Fix” 1880, L. Gjertsen.
1886, T. Tolvsen og Nils Corneliussen. ( #14398)
Fører ”Færdig” 1886, C. Olsen, senere H. Gulliksen.

1889 D/S ”Carl” (”Karl”) Fører Nils Corneliussen. Fart på Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg.

1890 overtok D/S ”Oscar” ruten Tjøme – N- Tønsberg, retur. (Bygd Christiania 1890, 76 tonn 23 hk. Fører C. Olsen. Total 3 manns besetning og en kvinne “Petra på båten” som tok seg av serveringen. Første båt med servering.

D/S ”Kvik” kom antagelig 1893.
Forfatteren Sverre S. Amundsen fra Tjøme fortalte ca 1900: ”Kvik” lå i Langviken om natten. Fører Thor Chr. Tholvsen fra Ormelet. ”Oscar” lå om natten ved Vikerholmen. Kapt. Johannessen. Styrmann Salomonsen.

S 483. Ragnhild Paulsen forteller ca 1910.
D/S ” Kvik” gikk Tjøme – Tønsberg på østsiden. Motorbåten ”Thor” kom 1906.
D/S ”Oscar” Tjøme Tønsberg på vestsiden.

s. 484 ”Husvik I” (Kalnes 1912) gikk i 1922 mellom Tønsberg og Tjøme ( til ca 1926).
Antagelig i rute fra 1913 (men hvor?) gikk i fart vinteren 1931.
I Nøtterøyfilmen vises båten i 1939 gjennom Kanalen til Valløy og Hvasser.

s. 486 ”Fram II”, ny 1919, i fart mellom Tjøme og byen

”Oscar” vinterrute mellom Havna, Ormelet, Mågerø, Kråkere, Sundane, Nøtterøy, Tønsberg retur i 1910. Ca 1918-19 solgt til Nesodden.. Nytt navn D/S ”Spro”. I 1955 meldte Tønsbergs Blad at den skulle hugges opp.

s. 488. Sommeren 1923 gikk D/S ”Granholmen” til Tjøme og Hvasser ”om kvelden”.
Også båten ”Vrængen” og ”Vestfjord” nevnt. Boken refererer også til Njotarøy 1991.

s. 489. D/S ”Granholmen” hørte hjemme på Hvasser, Tjøme & Hvasser Damskipsselskab A/S, innkjøpt i 1918. H. Torgersen nevnt.

Kommentar: En del andre skipsnavn står også i ”Nøtterøy inn i 1900-årene”, men er ikke spesielt nevnt at de gikk på Tjøme.

Tjøme-Nytt oktober 1950: (Notat i avisen)
Rutekjøring
Tjøme – Sandar
Vestfold Samferdselsnemnd har gitt konsesjon til Ole Iversen, Nattholmen (født på Hudø 16.12.1885 død i Sandefjord 18.02.1965) for rutetransport med fartøy på strekningen Sandar – Tjøme.

Annonse i Tjøme- Nytt mai 1951:

Motorbåtruten Nattholmen – Langviken, Tjøme.
Rute fra 5. mai 1951 inntil videre:

Hverdager
Fra Nattholmen kl. 10,30, 11,40 b) 15,30 og 16,45 b)
Fra Langviken kl. 11,00 a), 12,15, 16,00 a) og 17,15

Helligdager
Fra Nattholmen kl. 10,30, 11,40 b), 17,45 og 19,00 b)
Fra Langviken kl. 11,00 a), 12,15, 18,20 a) og 19,30.

a) Korresponderer med buss til Sandefjord
b) Korresponderer med buss fra Sandefjord

Kortere eller lengre turer arrangeres med føreren, eller telefon Sandefjord 2235 eller Tjøme 109.

Motorbåtruten Lahelle – Langviken, Tjøme.

Handelstanden i Sandefjord dannet i 1910 et aksjeselskap for passasjertrafikk mellom Langviken, Tjømø og Lahelle i Sandeherred. Selskapet fikk navnet:
A/S «Tjømø-Lahelleruten» pålydende kr. 100,-.

Lokalavisen «Tunsbergeren» kunne 4. mars 1910 i en artikkel fortelle at Sandefjord var om seg for å erobre tilbake en del av Tønsbergs opparbeide handelsområde.

Historien var at den lange veien til Tønsberg med omkring 40 griner som skulle åpnes på strekningen, var det mye raskere å reise eller ro fra Tjøme til Sandeherred og gå til ladestedet Sandefjord for utføre sin handel.

Tjøme Postkontor

Tjøme Postkontor

  • Første tilholdssted var det lille røde huset i Kirkebakken, som ble kaldt ”Gode hensigt” frem til 1915
    • Fra 1915-1933 på ”Dalbo” med Nelly Edresen som poståpnerske.
    • Fra 1933-1936 i Kirkebakken i huset til Bordal, senere Odd Kittelsen. Gerda Haave ble ansatt som poståpnerske med bistand av sin mann Idal Haave.
    • Fra 1935 bygget Haave huset mellom bensinstasjonen og Thomas Thorsen (Kirkebygdens kolonial) og hadde postkontor her fra 1936, hvor postkontoret holdt til frem til april 1985.
    • Fra april 1985 flyttet postkontoret til Kirkely i leide lokaler hos Kirkebygdens kolonial (SPAR) frem til februar 2003 da postkontoret ble nedlagt, etter 150 års drift. ble nærmeste postkontor på Borgheim, Nøtterøy.

På Ekornrød bodde postkjører Sigvald Gustav Sørensen f.1880 og hustru Laura Anina Olavesdatter f. 1887. Sønn: Harald Bjarne f.06.02.1913.

Poståpnere på Tjøme:
• Lars Olsen Bocheli F.18.10.1789 D. 1862 1) 1854-62
• Karen Bocheli f.Larsdatter F.08.03.1797 D.01.03.1876 1) 1862-76
Datteren:
• Laura Karoline Bochelie F.11.11.1835 D.06.05.1928 2) 1877-1906
• Nelly Endresen f.Sundene F.01.12.1884 D.23.02.1933 3) 1906-1933
• Gerda Haave F.25.09.1898 D.18.09.1981 4) 1934-
• Erling Aabø F.08.08.1919 5)
• Odd Sverre Skogbakke F.12.09.1953 6)

1) Hadde postkontoret på Goen.
2) Hadde postkontoret i Kirkebakken (det lille røde huset bak Tjøme Hotell)
3) Hadde postkontoret på ”Dalbo” ved Langviksvingen 1915 – 1933.
4) Hadde postkontoret først nord i Kirkebakken (Huset hvor Odd Kittelsen bodde), så bygde Haave nytt hus 1935 rett nord for, og nabo til bensinstasjonen. Det var mannen, Idal Haave, som hadde det praktiske arbeide som poståpner.
5) Aabø ble postmester fra omkring 1965 og til ?
6) ?

Glenne Brevhus.
Julie Charlotte Larsen f. 26.12.1881 ( #4561) Hadde postkontor på Glenne, gnr. 5, bnr. 5, fra omkring 1930-1936. Det var før det ble fast postombæring, så folk kom hit og hentet posten.

11.02.1918
Brev 6/2-1918 fra postmester Ebbesen i Tønsberg som meddeler at postkjører Sørensen oppsier postbefordringen da han ikke kan skaffe fór til hesten eller bensin til bilen. Postmesteren henstiller til herredsstyret å gjøre sin innflytelse gjeldene angående å skaffe fór og bensin, da postbefordringen vanskeliggjøres eller risikeres stansen. Vedtak: Skrivelsen tilbakesendes postmesteren i Tønsberg med påtegning at herredsstyre med sin beste vilje intet kan foreta seg i sakens anledning.

01.02.1921
Postkjører Edvard Karlsen og sjåfør Johan Sahlsten søker om tillatelse til å trafikkere person og godsrute med bil mellom Tønsberg og Tjømø. Besluttet ble: Herredstyret anbefaler tillatelse så lenge han innehar postkjøringen.

16.10.1923
Forespørsel fra postmesteren i Tønsberg hvorvidt herredsstyre finner å vil ha plakater i herredets postanstalter også avfattet på landsmål. Besluttet ble: Herredsstyre uttaler enstemmig uten debatt at kun plakater på riksmål ønskes.

27.03.1924
Etter den foreliggende bestemmelse om innskrenking i postforsendelsen således at landpostbudene kun skal ombringe posten 3, høyden 4 ganger ukentlig, vil herredsstyret enstemmig uttale, at det finner en sådan ordning uheldig og til stor skade for vårt herreds trivsel; man vil gjennom ordføreren på det mest inntrengende henstille til postmesteren i Tønsberg å virke for at få den gamle ordning opprettholdt.

 

 

Posten.

 

11.02.1918

  

Brev 6/2-1918 fra postmester Ebbesen i Tønsberg som meddeler at postkjører Sørensen oppsier postbefordringen da han ikke kan skaffe fór til hesten eller bensin til bilen. Postmesteren henstiller til herredsstyret å gjøre sin innflytelse gjeldene angående å skaffe fór og bensin, da postbefordringen vanskeliggjøres eller risikeres stansen. Vedtak: Skrivelsen tilbakesendes postmesteren i Tønsberg med påtegning at herredsstyre med sin beste vilje intet kan foreta seg i sakens anledning.

01.02.1921

  

Postkjører Edvard Karlsen og sjåfør Johan Sahlsten søker om tillatelse til å trafikkere person og godsrute med bil mellom Tønsberg og Tjømø. Besluttet ble: Herredstyret anbefaler tillatelse så lenge han innehar postkjøringen.

16.10.1923

  

Forespørsel fra postmesteren i Tønsberg hvorvidt herredsstyre finner å vil ha plakater i herredets postanstalter også avfattet på landsmål. Besluttet ble: Herredsstyre uttaler enstemmig uten debatt at kun plakater på riksmål ønskes.

27.03.1924

  

Etter den foreliggende bestemmelse om innskrenking i postforsendelsen således at landpostbudene kun skal ombringe posten 3, høyden 4 ganger ukentlig, vil herredsstyret enstemmig uttale, at det finner en sådan ordning uheldig og til stor skade for vårt herreds trivsel; man vil gjennom ordføreren på det mest inntrengende henstille til postmesteren i Tønsberg å virke for at få den gamle ordning opprettholdt.

 

Legater Tjøme

Arkivskaperne består av følgende legater:

Sogneprest Georg Prahl Harbitz legat for verdig trengende innen Tjøme sogn. Dette legat ble opprette i 1876 i forbindelse med Harbitz´ 50 årsjubileum som sogneprest.

Legatet til skipsreder Mathias H. Røed skulle gå spesielt til trengende sjøfolk fra Tjøme. (Legatet var på 40 spd. ( Kr. 1.600,-).

Ole og Mathilde Røeds legat var ment for eldre trengende på Tjøme.

Legatet til ingeniør Oluf Christian Sanne skulle deles ut til verdig trengende i Hvasser.

Anna Mathilde Røds legat skulle gå til enslig verdig trengende kvinner på Tjøme. Kvinneforeningens (også kalt Tjøme første kvinneforening) legat ble delt ut til sjøfolk og deres etterlatte.

Legatet til Thore Thoresen. Ble også delt ut til sjøfolk og deres etterlatte.

Det samme gjelder legatet til Emilie Thoresen.

Bertram Severin Baches legat ble likeledes delt ut til sjøfolk og deres etterlatte.

Et legat er en stiftelse med et styre, som ved testamente, gave eller på annen måte gis til et bestemt formål av for eksempel ideell, humanitær, utdannelsemessig og sosial art. I statutter kan man si noe om hvordan pengene skal plasseres, hvor mye som skal utbetales om gangen, hvem som kan være verdige å motta dem etc.

For at et legat skal ha noen gyldighet, må statutter og forvaltning av legatet godkjennes av en statlig instans. Det er også staten som står for revisjon av regnskapet til legatene.
Forvaltningen kan i prinsippet utføres av hvem som helst som legatstifter måtte bestemme, så lenge det blir betegnet som et styre og har blitt godkjent av staten. Det vanligste er imidlertid at kommunalforvaltning, en advokat eller prest står for driften av et legat.

Et legat kan være meget lokalt og ha geografiske og yrkesmessige bestemmelser som avgjør om man kan søke midler fra legatet, for eksempel hvilken gård man har vokst opp på, hvilket kirkesogn man tilhører, om man er sjømann, skoleelev osv.
Arkivet til Tjøme legater omfatter en protokoll med ytterårene 1881 til 1934, samt bilag med ytterårene 1906 – 1934 og består av regnskapet til legatene. Regnskapene viser renteavkastning og utgifter til ytelser

Akvariet på Verdens Ende

Akvariet på Verdens Ende var det største i Norge

Akvariet på Verdens Ende
Akvariet på Verdens Ende

Det var Tjøme-mannen Petter Appelsvold (1901-1941) som startet utviklingen av Verdens Ende som et turiststed.. Etter at restauranten og vippefyret sto ferdig i 1934, ble akvariet åpnet i 1935. Dette var på den tiden Norges største akvarium. Hele anlegget var tegnet av arkitekt Asbjørn Lorentzen. Han var bosatt på Holtane, Tjøme og hadde mange arkitektoppdrag på Tjøme, som blant annet Grimestad Pensjonat, den vakre bankbygningen til Tjømø Sparebank, Skolen på Hvasser og hytten til lærerinne Borghild Bjørge på Ødekjære. Pensjonatet er nedbrent, men den vakre bankbygningen består.

I Vestfold Arbeiderblad kunne man etter åpningen lese bl.a.: ”Kommer man inn blir man ikke mindre en imponert. Det er 7 kummer, hvorav en stor på hele 20 kubikkmeter vann. I disse kummene går det så alle de fisker vi kjenner fra fjorden, og flere til. Her har man anledning til å studere hvordan flyndren, og torsken, ørreten og langen og alle de andre oppfører seg i sitt element. Kjempestore sjøstjerner, ål, krabbe og hummer finnes også. Og noen prakteksemplarer av steinbiten er det en fryd å betrakte. Alle sorter tang og sjøgress gror her og i de forskjellige kummer er det bygget opp bunn slik som de forskjellige sorter fisk skal ha det for å føle seg hjemme”.

Akvariet på Verdens Ende bilett

Billettprisen til akvariet var 50 øre for voksne og 25 øre for barn. I 1940 solgte Appelsvold hele Verdens Ende området inkludert akvariet til AS Verdens Ende. Dette aksjeselskapet var eiet av Tjøme og Tønsberg kommuner, samt Tønsberg Treplantningsselskap. Akvariet ble leiet ut til privat driver. Appelsvold døde 1941 bare 40 år gammel.

Akvariet var i stadig utvikling, først med en avdeling tropisk fisk, senere med et fuglehus og selbasseng. Sjøløvens bjeffing kunne høres på lang avstand. I 1955 hadde akvariet 27.832 besøkende, og omsetningen var kr. 158.335,-.

I 1960-årene var Verdens Ende et begrep og viden kjent for sitt akvarium. Skoler fra hele Østlandet drog til Verdens Ende på skoleturer. Akvariet hadde nå avdelinger med tropiske fugler, slanger, apekatter, pingviner, påfugler, flamingo, struts og andre dyr. På andre siden av veien, der tusenårsplassen ligger i dag, var det etablert en stor kafeteria.
Akvariet ble nedlagt i 1974. Alle gjenværende dyr ble overført til dyreparken i Kristiansand. Noe av bygningen ble revet like etter, mens hovedbygningen sto helt frem til begynnelsen av 1980-årene. Den rullesteinsmuren som nå står igjen, er den opprinnelige østveggen på akvariet fra 1935.

I 1978 ble mesteparten av arealet på Verdens Ende solgt fra AS Verdens Ende til Staten ved miljøverndepartementet.

Det var en idérik mann på 33 år, Petter Appelsvold, som for over 80 år siden fikk realisert sin drøm om et opplevelsessted som skulle trekke mange turister til Tjøme, og bygget stedet i varsom harmoni med naturen der ute.

Bjørn Holt Jacobsen

Petter Appelsvold
Petter Appelsvold
Bildet viser Alf Larsens barndomshjem på Hudø nyere dato

Alf Larsens barndomshjem

Bildet viser Alf Larsens barndomshjem på Hudø, slik det ser ut i dag. Huset ble bygget i 1905 av faren, Adolf Larsen (1859-1905) og vi vet ikke om han selv fikk tatt huset i øyesyn før han omkom. Han var skipper på skonnerten ”Bud” som forliste i forrykende høststorm i oktober 1905.

Det fortelles at konen Kristine f. Iversen (1857-1937) la nøkkelen på et avtalt hjemmested hvis hun var borte. Det holdt hun på med i 12 år, da hun til sist skjønte at alt håp var borte for at han skulle komme tilbake. Alf Larsen (1885-1967) var 20 år da huset ble bygget og bodde der bare når han var hjemme på besøk. Han forteller i en artikkel i tidsskriftet JANUS fra 1937 om det huset han selv vokste opp i, og som lå litt lengre inne i skogen på en ikke matrikulert boplass.

Han skriver:

«Selv er jeg fra et fattig hjem, fattigere enn mange av dere kanskje er i stand til å forestille seg det. Vi bodde i et bitte lite hus, der var så lavt under loftet at du knapt kunne gå oppreist, og gulvplassen vil jeg ikke en gang nevne, for ingen vil tro at så mange mennesker kunne få rom på en så liten plass; en bitte, bitte liten stue og et ennå mindre, ja ørlite kammers hvor far og mor og de minste sov. Inne i stuen sov bestefar og bestemor 1) og de store.

Det var ikke mer, huset var ikke større. Men i det levde fire voksne og syv barn, og alle var lykkelige og glade og virkelig nød var det ikke, til tross for at far aldri tjente over 800 kroner om året, ja som regel anda mindre; og han var enda skipper, han var ingen proletar! Tenk så på hvordan de hadde det i stuene ved siden av … men også der er jeg kjent, også der var jeg hjemme, jeg vet alt om disse ting. Og når jeg nu finner den vesle, gamle stuen, som fikk mine tårer til å flyte da jeg en kveld som halvvoksen mann kom hjem og fant den i ruiner, vi skulle ha et nytt hus.

1) Besteforeldrene var Lars Ingebretsen (1816-1904) og Kristine Matea Andersdatter også født 1816. Hun var datter av Anders Madssøn, (1788-1839) på Hudø.

Mai 2005 B.H.J.