”Hærdningsanstalt grunnlagt 1890. Badet ligger yderst i Christianiafjorden paa Østsiden av Tjømø. Øen der er omskyllet av Havet og er fremskudt ca. 20 Kilometer fra fastlandet. Er med den omliggende Skjærgaard – et av de naturskjønneste Steder langs kysten. Den har en frisk, ren, støvfri og ozonrig Luft med et mildt Havklima paa grunn af de omgivende Vannmassers regulerende Virkning”.
Annonse for Tjømø Sanatorium i begynnelsen av dette århundret. Badekulturen hadde sin opprinnelse i Europa der overklassen hadde reist på kurbad siden midten av 1700-tallet. I Norge ble det første kurbadet bygget i Moss i 1836, og badegjestene strømmet til.
Sebastian Kneipp var en bayersk prest som hadde utviklet Kneipps kaldtvannskur – tillegg til å finne opp kneippbrødet! Tanken var at mange slags sykdommer har sin opprinnelse i dårlig blodomløp, og ble dette stimulert ved forskjellige badebehandlinger, ville også sykdommene forsvinne.
Den ozonrike luften var helsebringende, den virket rensende på kroppen og fantes i rikelig monn ved kysten og i barnskoger.
Tjømø Bad lå på Ormelet, omgitt av en stor og frodig park med singelganger, hagebenker og lysthus. Ved sjøen lå en kaffepaviljong som tilhørte badet, og badegjestene pleide å spasere dit ned for å få en kopp kaffe og nyte sjøluften.
Hvilke typer behandling man kunne få på Tjømø Bad og Sanatorium på denne tiden vits ikke med sikkerhet, men i en branntakst fra 1916 finnes beskrivelse både av et herrebadehus, et strømbadehus og et varmtbadehus nede ved sjøen. I tillegg var det et bølgebad-anlegg på Hoftøya. Dette kan man se rester av enda. Ved bølgebad-behandling ble pasientene spent fast for at sjøen ikke skulle ta dem, og så lå de der og rullet i brenningene så de ble både gule og blå. Det skulle være svært bra for potensen!
Kanskje var det gytjebad å få i varmtbadehuset på Ormelet? Da ble stinkende gytje gravd opp fra sjøen og blandet med kokende saltvann. Et bad i denne blandingen gjorde godt mot bl. a. gikt og reumatisme.
Det å dra på kurbad var så absolutt forbeholdt de kondisjonerte. Et ukesopphold på Tjømø Sanatorium kostet hele 21 kroner for ”værelse og diættisk lævemåde afpasset etter kuren”. Til sammenligning hadde en landarbeider i 1910 en ukelønn på 5 – 6 kroner, og en tjenestejente omkring 3 kroner!
Tjømø Bad, eller Aallgården som den også blir kalt, har hatt mange eiere opp igjennom tidene. En av de meste kjente er kanskje generalkonsul Hammer. Han eide stedet på slutten av 1890-tallet og visste å skape blest om det. Han hadde store planer og begynte å bygge ut, – det skulle bli Skandinavias største hotell, og han ville ha Englandsbåten til å legge til på Ormelet-brygga! Planene falt i grus. Hammer gikk konkurs i 1901 da de holdt på med andre etasje, og hotellet ble revet.
De neste ti årene skiftet Badet eiere mange ganger, og en av eierne solgte det videre fordi han ikke trivdes sammen med Hammer. Da generalkonsulen døde, begynte han nemlig å spøke i sitt tidligere hjem. I 1926 brant det gamle huset for Harris Aall, og et nytt ble satt opp, men Hammer flyttet like gjerne inn der, så det spøker fortsatt i Aallgården.
Etter hvert ble badevirksomheten nedlagt og man gikk over til vanlig pensjonatdrift.
Fra:
Pensjonatdriften på Tjøme
Forfatter: Hanson, Trine
NO-OsNB (999505334324702202)
