Av Ragnar Ytrehus
– Et sted må alt begynne, heter det hos Gro Dahle. Og mye litteratur har «begynt» på Tjøme. Som Larsens dikt, Bangs og Lindegaards historiske romaner eller Brynildsens følsomme erindringer. Med mer.
Mye mer. Og det skal det handle om her. Med et sterkt fokus på det lokale vil jeg tegne et kortfattet riss over et tyvetalls forfattere, i vid betydning, med tilknytning til Tjøme. Noen er født her, noen kom hit, noen var innom, noen var her mest om sommeren. Utvalget er gjort ut fra både forfatternes tilknytning til Tjøme, og at de har publisert tekst(er) med Tjøme-tilknytning. Oversikten er gruppert etter en omtrentlig generasjonstilhørighet.
Fra hudøy kom Alf Larsen (1885 – 1967), dikter, essayist, tidsskriftredaktør og forlagsmann. Etter en lengre periode i utlandet vendte han i 1922 tilbake til Tjøme, der han for resten av livet slo seg ned på gården Rød. Mye av hans diktning er, direkte eller indirekte, preget av Tjømes landskap, himmel og hav. Larsen var også aktiv i Tønsbergs Blads spalter som litteraturanmelder og som debattant i store og små spørsmål. Tidsskriftet Janus styrte han fra sitt Rød i årene 1933 – 1941. Lokale tekster er Tjømesangen og essayet For første gang på jorden, der han formulerer sin kjærlighet til Tjøme:
«Jeg måtte bo her ute. Jeg lengtet hit ut. Jeg levde jo alle mine ungdomsaar i Danmark. Men da jeg ble eldre vokset minnet om hjemmet i mitt sinn, og jeg ble dratt hjem. Og jeg angrer det ikke!»
Tidlig på 1920-tallet debuterer en annen dikter og forfatter, Gunnar Reiss-Andersen (1896 -1964). Han hører egentlig «til» Larvik, men bodde en tid på Tjøme. Fra Tjøme har han bl.a. skrevet essayet Tomrum i avisen, der han ser tilbake på den gang han besøkte vennen Bernhard Folkestad på Brøtsø. På ski!:
«Det var en gang, nei det er en gang – en vinterdag nede på Tjøme. Rastløs går jeg omkring i det gamle huset mitt (…) Selskapssyken herjer meg. Og hastig får jeg et par ski under føttene. For Bernhard, den hyggens apostel, sitter visst ensom og prediker for fiskene ute på Brøtsø, – uttales Brøsse, – eller som en mild apokalyptiker, omgitt av syner og åpenbaringer sitter han kanskje med en glorie av peisild om skallen og venter på en disippel.»
Den omtalte Bernhard Folkestad (1879 – 1933) var nok bedre kjent som kunstmaler. Ved siden av skrev han det han selv kalte litterære skisser, en del med Tjøme som utgangspunkt, som etterhvert også kom i bokform. Folkestad fikk seg allerede i 1916 sommerhus på Brøtsø, der han var blant de første badegjester. Her oppholdt han seg særlig mye i sine siste år, og her kom altså Gunnar Reiss-Andersen på besøk. Reiss-Andersen beretter fra de små stuene:
«Det vi til daglig kaller luksus er det så menn ikke som setter sitt preg … men allikevel, her er noe av det velbehagelige som ligger i det engelske ordet luxury. Her er i smått og stort et diskret smådryss av overflødighetshornet. Tingene både tiltaler en og taler til en.»
I annen halvdel av 1920-tallet startet Sverre Salvesen Amundsen (1894 – 1975) fra Tjøme sin skrivegjerning. Speiderguttene som drog på hvalfangst, Guttene i Ternevik og Didrik Ternevik på hvalfangst er blant hans «Tjøme-tekster». Amundsen skrev barne- og ungdomsbøker, fortellinger, dikt, ja til og med skolebøker.
Journalist, forlagsredaktør og forfatter Waldemar Brøgger (1911 – 1991) startet sitt litterære virke tidlig på 1930-tallet. Han turnerte mange sjangre; historie, krim, filosofi, sakprosa, lærebøker, leksika. Tjømø sparebank gjennom 100 år : 1857-1957 (1957) og heftet Litt historikk ved åpningen av ny bru over Vrengen (1981) er lokale tekster fra Brøggers hånd. Brøgger var for øvrig gift med Mai Lindegaard (se nedenfor) på 1940-tallet.
Fra Hvasser kom Fred A. Fredhøi som både drev innenfor det maritime og i forlaget som ennå såvidt bærer hans navn. I 1969 ga han ut erindringsboken Kan du huske, der han skildrer miljøet på Hvasser og til sjøs som kom til å prege hans liv og løpebane. Boken kom naturligvis ut nettopp på Fredhøis forlag.
I 1949 kjøpte Mai Lindegaard (1919 – 1968) og mannen dr. Odd Solem gården Eidene på Tjøme og dannet «Mai Lindegaards Stiftelse, dr. Solems klinikk for nervøse barn». Lindegaard, som på slutten av 1930-tallet hadde vært skuespillerinne i Oslo, ble fra 1940 forfatter av noveller og romaner under navnet Synnøve Christensen. Døtrene Lindemann (1955) er en nøkkelroman fra 1700-tallets Tjøme som kan leses svært nær opp til omtalen av gården Eidene i Lorens Bergs bygdebok. I 1966 kom Lille myggeben, Lindegaards lett kamuflerte selvbiografi. Ordene er der lagt i munnen på hennes 8-årige datter Henriette Birgitte, kalt Lille myggeben, og handlingen dreier rundt livet på Eidene.
Så sent som i 1999 debuterte Mary L. Anthonisen (f. 1915!) med romanen Kvinnene fra Færder, naturligvis på Færder forlag! Anthonisen ble født på Færder fyr der faren var fyrassistent, og bodde sine første to år på fyret før familien flyttet videre til nye fyr. Senere har hun bodd i Tønsberg.
Født og oppvokst i Kirkebygen var forfatter, oversetter og forlagsmann Aasmund Brynildsen (1917 – 1974) som debuterte i fredsåret 1945. Etter en periode utenbygds bodde han på 50-tallet igjen en tid på Tjøme, sammen med Karin Bang, før forfatterparet flyttet til Veierland. I 1974, hans siste leveår, kom Brynildsens erindringsbok Hudø – Bilder fra en barndom. Brynildsen hadde nær slekt på Hudø, der han tilbrakte mye av tiden i barndommen. Blant slektningene var onkelen Alf Larsen (se egen omtale av Larsen). I 1993 ble Brynildsen igjen satt i fokus på seminaret Aasmund Brynildsen – en europeer fra Tjøme, i Tønsberg bibliotek. Innleggene på seminaret foreligger i en rapport redigert av Tore Frost (se egen omtale av Frost).
Forfatter og oversetter Karin Bang (f. 1928), som har skrevet siden slutten av 1940-tallet, bodde som nevnt sammen med Brynildsen på Tjøme på 50-tallet, før de slo seg ned på Veierland. Handlingen i hennes roman Fjerne seil : En roman fra seilskutetidens Vestfold (1962) finner sted nettopp på Tjøme og kan leses nær opp mot den lokale historie. Bang er ellers stadig blant aktive gjesteskribenter i Tønsbergs Blad. Dr. philos Kåre Glette ved Høgskolen i Vestfold har tatt doktorgraden på en avhandling om Vestfold og Karin Bangs forfatterskap.
Maleren Mary Haugård (f. 1923) ga i 1993 ut erindringsboken Mitt liv som innfødt, badegjest og kunstner. Haugård er oppvokst på Hvasser, nå fritidsboer samme sted, som antydet i bokens tittel.
Som ung flyttet Maria Anette Wilkens (f. 1919) med familien til Tjøme. Hun var i mange år tilknyttet NRK som litterær «løsarbeider» og kåsør ved siden av arbeidet som lektor ved Horten gymnas. Wilkens bor nå igjen på Tjøme, i Utbygda, der hun har hatt fritidstilhold siden 50-tallet. Lokalt på Tjøme har hun på slutten av 90-tallet ført i pennen de tre heftene med Glimt av Budalgårdens historie.
Tyske Hans Magnus Enzensberger (f. 1929) er en allsidig kulturpersonlighet med virke som dikter, essayist, journalist, oversetter, dramatiker, redaktør og utgiver. På 1960-tallet bodde Enzensberger på Budal på Tjøme med sin norske familie. Noen Tjømeminner finner vi hos ham, som i diktet Minne om sekstiårene:
rolig de nordlige kvelder
i juni, sorgløst slo messinguret
på øyene, lett lød en lys latter
lett lød små skrik, lett
lød en junimusikk gjennom de lyse stuer
om natten, glemsomt sto det gamle huset,
det fredete, hvor det aldri ble mørkt,
rolig, rolig lå båten ved bryggen, rolig
gikk samtalen mellom venner,
rolig svant hen de hvite stemmene,
som om lykken hadde vært der, rolig
sto bøkene, bergene, på hyllen
sto det lyse brennevin
I 2001 ga Johan R. Ringdal, bosatt på Tjøme, ut boken Ei hjemmestrikka strømpe : om et forlis på norskekysten og det som hendte etterpå. Ringdal har vært opptatt av den maritime historien, noe også hans artikkel i dette Tjuma vitner om.
Det maritime har også opptatt Gøthe Gøthesen (f. 1931), som vokste opp på Kråkere, og som senere igjen har slått seg ned på Tjøme, nå i Langviken. Tjøme-tekster fra Gøthesens hånd er boken Folk og fyr på Færder (1996) og Tjøme historielags årsskrift Tjuma 2000 der Gøthesen både var redaktør og skrev om Firmastet Bark «Bellands». Fra en førstereisgutts dagbok. I 2001 ga han ut Tjøme: bilder fra en nær fortid – en erindringsbok fra egen oppvekst i traktene nord på Tjøme.
Lektor i filosofi ved Universitetet i Oslo Tore Frost, bosatt på Hvasser, har arbeidet med filosofiske tekster og oversettelser og publisert bøker siden midten av 1970-tallet. Lokalt har Frost redigert rapporten fra seminaret Aasmund Brynildsen – en europeer fra Tjøme (se også om Brynildsen), der han også skrev artikkelen Aasmund Brynildsen – filosofen.
Forfatter Gerd Mjøen Brantenberg (f. 1941) har siden slutten av 70-tallet skrevet romaner, skuespill, hørespill, noveller og oversettelser. Sin Tjøme-tilknytning har hun som fritidsboer (til dels fastboende) på Tjøme. I artikkelen Øya i midten. En gårds historie, i Tjuma 2000, yter hun i bygdebokforfatter Lorens Bergs ånd viktig lokalhistorisk bidrag. Hun leder oss her gjennom historien til eiendommen på Medø, som har vært i hennes families eie siden slutten av 1920-tallet. Brantenberg var også bidragsyter i Stemmer ved verdens ende, 86 Tjøme-portretter og aktiv gjesteskribent i Tønsbergs Blad.
Journalist og forlagsmann Einar Chr. Erlingsen er opprinnelig fra Hvasser, nå bosatt i Tønsberg. Erlingsen har fra 90-tallet bidratt innenfor Hvassers egen lokale historie, der han sammen med Hvasser og Brøtsø Historieforening står bak heftene «Dill og dall» : Hvassers butikker 1870-2000 (2000), Telegrafstasjonen, tollstasjonen, sentralen, Oppvekst : om hvordan det var å vokse opp på Hvasser før og under krigen (fortalt av Svein Nielsen, 1999) og – likesom et kongerike for seg selv : Hvasser 1891-1941 (1992, red.)
Debutant fra annen halvdel av 80-tallet er forfatter og portrettør Niels Chr Geelmuyden (f. 1960) som de siste par årene har hatt sin bopel på Tjøme. Distriktet var dog ikke ukjent for ham, sine erfaringer som sommergjest har han skildret i artikkelen Å være inngiftet på Sandø, i boken Sandø – vår øy i havgapet.
Hytteeier Arne Berggren (f. 1960) er forfatter fra tidlig 90-tall av. Hans litterære virke omfatter roman, barne- og ungdomsbøker, kåserier og dramatikk. Blant arbeider som relaterer seg til Tjøme finner vi bøkene Webers lov, Stillemannen og Instamatic. Berggren er også representert med bidrag i samlingen Stemmer ved verdens ende, 86 Tjøme-portretter.
Fra sitt hjem på Tjøme driver Gro Dahle (f. 1962) allsidig litterær virksomhet, som lyriker, prosaist, barnebokforfatter og skrivepedagog. Dahle, som debuterte som forfatter i annen halvdel av 1980-tallet, fikk i 1998 Vestfolds litteraturpris. I juryens begrunnelse het det at «Dahles forfatterskap er eit av dei mest originale, særprega og spennande forfatterskapa i vår nyare litteratur.» Lokalt er hun representert med bidrag i Stemmer ved verdens ende, 86 Tjøme-portretter, blant annet med diktet Et sted må alt begynne – som her får markere slutten:
Et sted må alt begynne
Et sted må alt slutte
Et sted står strandnelliken og nikker til vinden
Og rullesteinen fortsetter å rulle gjennom århundredene
Et sted der ute
ved det siste lille skjæret er det verden ender
Og det store, salte havet begynner
Eller er det omvendt?
Er det slik at verden begynner der ute
ved det første lille, krumbøyde skjæret
Et sted slipper havet taket
og en øy river seg løs fra bølgene
med kirke og bjørnebærkratt, kaprifolium og sandkasser.
—
I tillegg til litteraturen som er nevnt direkte i teksten vises det nedenfor til annen litteratur som er benyttet. I tillegg er det trukket veksler på Tønsberg biblioteks Internett-tjeneste og personalet på Tjøme folkebibliotek:
Eggen, Bernt : «Kvinnene fra Færder» som avdrag på gjeld til vårherre. Tidsskriftet Kult … nr 1/1999
Enzensberger, Hans Magnus : Dikt for den som ikke leser dikt. Til norsk ved Per Kjelling. J.W.Cappelens forlag, 1965
Folkestad, Bernhard : Sol og morild : essays og betraktninger i utvalg. Gyldendal, 1968
Glette, Kåre : Om den litterære forvaltninga i fylket: Bør Vestfold få sin eigen «Nobelpris» i litteratur?. I tidsskriftet Kult … nr. 6/1996
Glette, Kåre : Pris til skrivepedagogen Gro Dahle. I tidsskriftet Kult … nr. 6/1998
Høst, Else Marie : Veierlandsforfatteren. Næravisen Øyene, Nøtterøy, 08.05.02
Høst, Else Marie : Stemmen som skriver historie Lokalavisen Øyene 28.06 00
Høst, Else Marie :Historie er tingen. Og en jaguar. Lokalavisen Øyene 27.09.00
Reiss-Andersen, Gunnar : Tomrum i avisen. I : Det smilende alvor. Essays. Gyldendal norsk forlag. Oslo 1954.
Ytrehus, Ragnar : Han måtte bo her ute … Tjuma, Tjøme historielags årbok, 2000
Ytrehus, Ragnar : Mai Lindegård – eller Synnøve Christensen om man vil … Lokalavisen Øyene 27. desember 2000
Ytrehus, Ragnar : – «Øy-forlaget» Dreyer. Lokalavisen Øyene, 25. oktober 2000
Ytrehus, Ragnar : Bayern – Budal – Berlin. Tidsskriftet Kult … nr 2, 2001
