”Fredhøis samling til Hankø” er overskriften i Tønsbergs Blad 23. mars 1976. Samlingen av minner fra seilskutetiden var egentlig tiltenkt Sjøfartsmuseet men der hadde man ikke plass. Deretter fikk Tjøme tilbudet, men der fant man heller ikke i tide tilfredsstillende plass. Til slutt overlot Fredhøi samlingen til skipsreder Ole Schrøder som stilte den til disposisjon for seilerkroen på Hankø. I dag er samlingen disponert av Schrøder selv i tråd med avtale med Fredhøi.
Samlingen befant seg opprinnelig i Fredhøis hjem i Oslo der hans private lille sjøfartsmuseum var kjent utover landets grenser og ofte ble besøkt av såvel shippingfolk som skolebarn og andre interesserte. Sønnen Odd Fredhøi forteller at det var nok av dem som ville overta, og at kjøpere meldte seg. Men Fredhøi var ikke interessert i å selge, han var mer oppsatt på å finne den rette plassen.
Mens han ventet på en avklaring i saken, som gikk sin langsomme gang på Tjøme, ba Fredhøi journalist og kunstkritiker Kai Nyquist skrive om samlingen, slik at en katalog kunne følge med. Samlingen bestod pr 1972 av 171 registrerte objekter. Nyquist skriver at den «er unik i sitt slag, og en flerhet av samlingens numre er så interessante og til dels verdifulle, at de kunne fortjene en liten avhandling hver for seg”.
En verdifull samling.
Tønsbergs Blad besøkte samlingen i Oslo den 22-10-65 og skrev:
”Fredhøis samling er uten tvile meget verdifull. Det inntrykk fikk vi efter å ha kikket på de mange gamle, rare og morsomme ting fra seilskutetiden. Når vi så hører fra Fredhøis egen munn at to giftspyd fra Samoa i Stillehavet som han fikk oversendt av en ukjent venn som takk for en tjeneste han skulle ha gjort ham en gang, er taksert til ca kr. 90.000, må samlingen komme opp i flere hundre tusen kroner. Det mener Fredhøi og det vil sikkert andre sakkyndige være enige om. For maken til kuriositeter og mange forskjellige gjenstander fra gammelt sjømannsliv skal man lete lenge efter. Og Fredhøi har dessuten kofferter og kister fulle på loftet. – Se her, denne danner grunnlaget for samlingen, og den fikk jeg av kaptein Ola Henriksen da jeg mønstret av <Trio> efter min første tur. 14 år var jeg da sier Fredhøi og viser frem en gammel bomblokk. Den blir altså nr. 1 i samlingen. Senere er så meget kommet til. Fredhøi har kjøpt en del, har fått en masse, for han har mange gode venner som mener at nettopp hos seilskutenes forkjemper bør gjenstandene bevares. Vi ser et flott ratt gitt av Ole Wegger i Sandefjord. Vi ser kompasset, vi ser mange kikkerter, blant annet en kikkert som en gang ble gitt av en russisk tsar til en kaptein Pettersen i Fredrikstad. Og i <Captains Cabin> finner vi en kopi av Tordenskiolds kanon, den fikk Fredhøi fra en kar i Odense som kalte seg Drakenbergs efterfølger på jorden. Neptuns barberkniv blir vi vist – og kofilnagler fra Sandefjord. En svensk sjømann bosatt på Tjøme forærte bildet av en femmastet bark laget bare av fyrstikker. (…) Slike ting satt man med til sjøs i gamle dager – og sjøguttene laget fancy knoper. Fredhøi har mange i sin samling. Han har lommekikkerten til Otto Sverdrup, vimpelen fra <Gjøa> – og en to-tre meter lang taljeløper, flettet av fleskesvor sies å ha tilhørt sagnomsuste <Kong Sverre> og må være ca. 100 år gammel. I samlingen sees også et sverdfiskhorn på halvannen meter og hairygghvirvler som gamle sjøfolk pleide å lage spaserstokker til skipperen av. Et gammelt pinnekompass blir vi vist, og det er virkelig rare greier.”
Verdens Ende eller Tønsberg
I oktober 1965 var Tjøme formannskap samlet for å ta stilling til et tilbud fra Fredhøi om et langsiktig lån – eller gave – av hans samling. Fredhøi begrunnet sitt tilbud med at han var redd samlingen ville forfalle i privat eie. I tilbudet var Verdens Ende antydet som et mulig sted for samlingen. Tjøme-ordfører Arne Stenli, på sin side, trakk frem Fylkesmuseet i Tønsberg som mulig plassering. Fylkesmuseet hadde allerede overtatt innholdet etter det gamle museet på Tjøme. Tønsbergs Blad skrev i sakens anledning at de ikke kan tenke seg «at de ansvarlige lar denne chansen gli ut av hendene på seg.”
Formannskapet reiste så til Oslo for å kikke på samlingen. Besøket resulterte i at kommunen ble forært hele samlingen, stilt fritt mht. hvordan man skulle oppbevare den. Saken kom så opp som formannskapets første sak i 1966. Her ble det uttrykt stor takknemlighet over tilbudet. I saken ble det opplyst at fylkesmuseets styre hadde gitt tilsagn om en egen avdeling for samlingen, men det ble understreket at man fra Tjømes side ennå ikke hadde tatt standpunkt til hvor samlingen skulle plasseres.
Lindhøy ungdomsskole
I Tønsbergs Blad 17. september 1968 var tittelen ”Tjøme kan tenke seg Fredhøys samlinger på Lindhøy ungdomsskole – Om de har pedagogisk verdi.» En pedagog skulle vurdere samlingene, og ”finner han dem av pedagogisk verdi, kommer det til å bli reist forslag om plass for dem i ungdomsskolen på Lindhøy.”
En ny deputasjon reiste så for å se på samlingene. Formannen i skolestyret, Hans Kr. Aarholt, uttalte i Tønsbergs Blad at saken ville bli tatt opp med byggekomitéen som skulle oppnevnes for skolen. – Har Tjøme tatt imot samlingen, spurte avisen? Aarholt svarte at; ”Kommunen er i hvert fall svært interessert i dem, men forutsetningen for å kunne motta dem er at man finner et egnet sted å ha dem.”
Deputasjonen uttalte seg meget positivt. Skolestyret behandlet saken og anbefalte at samlingene ble plassert i en bygning på Lindhøy skoles område. Fredhøi hadde selv ikke vært så begeistret for tanken om plassering på skolen, ”fordi samlingen da kan stå i fare for å få en ensidig pedagogisk misjon.”
Turistinformasjonen på Lindhøy
27. mars 1969 meldte Tønsbergs Blad optimistisk at det er ”Håp om at Tjøme-turistene får se Fredhøi-samlingen i sommer» og fortsatte «En konstant hodepine har det senere vært å få plassert samlingen på Tjøme». Nå øynet man en (ny) løsning; Aage Solhaug som drev Turistinformasjonskontoret hadde tilbudt plass til samlingen.
I et møte påskeaften 1969 godtok Fredhøi en plan om et tilbygg på mer enn 100 kvadratmeter til turistinformasjonskontoret. Han uttrykte sin glede ”over at saken nu er bragt i havn”. Også kulturutvalgets formann ”regner med at det nu vil gå i orden”. Fredhøi satte så opp et utkast til avtale, der det ble understreket at ordningen var å betrakte som midlertidig. Det het også at om samlingen skulle bli plassert på ”et vanskelig tilgjengelig sted, eller annerledes enn efter forutsetningene, skal samlingen efter to år kunne kreves vederlagsfritt tilbake.”
Tjøme gamle museum
Formannen i kulturutvalget, Harriet Baldershage, uttalte i Tønsbergs Blad at hun ikke så bort fra at den gamle museumsbygningen på Tjøme, kunne bli et fremtidig utstillingssted for samlingen. En del arbeider måtte nødvendigvis utføres, og muligens også et tilbygg. Fredhøi støttet dette og sa til Tønsbergs Blad at han ikke var i tvil om at denne plasseringen ”ville være den mest passende.”
Kommunestyret behandlet saken og ga Formannskapet fullmakt til å innhente forslag til nødvendig om- eller påbygging av det gamle museet og kostnadsoverslag for dette. Vinteren 1969 er saken til behandling hos kommuneingeniøren og Teknisk Utvalg. Avisen skriver i denne anledning at Fredhøi selv flere ganger har «gitt uttrykk for at han gjerne hadde sett at kommunen hadde arbeidet noe raskere for å finne et egnet sted for samlingen.».
Siste juli-dagen 1970 melder avisen at Tjømes ordfører beklager at plassering trekker i langdrag, men at plan for utvidelse av bygdemuséet nå er klar;
”En av grunnene til at det har tatt såpass lang tid å få i stand en varig ordning (…) er, ifølge ordfører Stenli, at formannskapet på et tidligere tidspunkt ikke fant å kunne godta det foreslåtte reglement for overtagelsen uten videre. Visse justeringer er nu gjort, og dette skulle ikke lenger være til hinder.”
Formannskapet behandlet igjen saken 30. september og oppnevnte en komité som skulle engasjere arkitekt for om- og påbygging av eksisterende bygning på museumstomten samt innhente kostnadsoverslag for et areal på ca. 120 m2 inkludert rom for turistinformasjonskontor.
Til kirken
Formannskapet drøftet – etter en befaring – den 26. januar 1971 igjen saken og beslutter at Museumskomiteen gis fullmakt til å kontakte arkitekt og anmode ham om et utkast samt fullmakt til å utarbeide planer for et nytt bygg ved kirken. Ordføreren anbefaler et møte med Fredhøi snarest mulig. Møtet med Fredhøi fant sted 2. februar, og dagen etter melder Tønsbergs Blad, stadig optimistisk at plankomiteen for aldershjemmet går inn for plasering i planlagt parkanlegg bak kirken;
«det er meningen å kombinere bygget med et planlagt bygg i tilknytning til kirken. Det har nemlig lenge vært meningen å oppføre en bygning med redskapsrom, toaletter og oppholdsrom.”
Fredhøi skal ha uttalt at han var godt fornøyd med den tiltenkte plassering. Han kunne også fortelle at samlingen var blitt ytterligere beriket. Videre tilbød han sin ”gedigne samling av litteratur om skibsfart og alt hva havet tilhører, en samling han har ervervet gjennom et langt liv. Formannskapet stilte seg meget takknemlig og positiv også til denne gave. Ordføreren på sin side foreslo at en eksisterende byste av Fredhøi burde få en sentral plass i samlingen, som honnør til giveren
Ytterligere et alternativ dukket opp. Den 17. juni meldte Tønsbergs Blad at Frode Frostad tilbyr seg å overta Fredhøis samlinger, og at disse eventuelt kunne plasseres i et planlagt forretningsbygg ved siden av Tjøme Hotell. Ordfører Stenli ønsket ikke å ta stilling til Frostads tilbud, men kunne fortelle at det i kommunestyrets møte i juni 1971 ville bli tatt stilling til plasseringen. Han mente at man da mest sannsynlig ville gå inn for et alternativ vest for Tjøme kirke, på andre siden av riksveien.
På budsjettet
Nå skrev Fredhøi til kommunen at da det ved fristens utløp den 1. juli 1971 fremdeles ikke var bevilget penger til hus for samlingene, anså han seg som løst fra sitt løfte. Imidlertid skal han ved senere samtale ha gjort det klart at tilbudet til Tjøme fortsatt stod ved makt, selv om han ikke lenger følte seg bundet av det.
I forbindelse med budsjettbehandlingen ønsket Tjøme formannskap i hvert fall å vise positiv vilje til å få samlingene til Tjøme. Etter forslag fra Arbeiderpartiet ble det vedtatt en ny post på kr 20.000. Også kommunestyret støttet dette, på tross av at noen av medlemmene av Høyres gruppe mente man burde sløyfe posten til fordel for barnepark.
I Tønsbergs Blad 30. oktober 1971 uttrykker Aud Rypdal Torp (A) skuffelse over at ikke saken var kommet lenger. Nå måtte kommunen enten bevilge , og vise sin interesse, eller avslå og i realiteten si nei til samlingen. ”Det sittende kommunestyre har et stort ansvar for det som ikke er gjort i denne saken” sa Gunnar Winsjansen (A).
Hankø
Så er det lenge stille, inntil man 23. mars 1976 kan lese i Tønsbergs Blad: ”Fredhøis samling til Hankø”…
Litteratur:
Nyquist, Kai og Fredhøi, Fred A: Noen ord om Fred. A. Fredhøis samling av minner fra seilskutetiden : guide til Fred A. Fredhøis samling. Oslo, 1972.
Div. Tønsbergs Blad fra perioden
