Hulebak
En tydelig oppsummering av hva som var viktig for badegjester i gamle dager?
Hulebak pensjonat ble startet i begynnelsen av tredveårene og hadde sin siste sesong da krigen startet. Det ble drevet av Laurette Paulsen som tidligere hadde hatt butikk på Grimestad.
Da de begynte pensjonatdriften, bygde de på en glassveranda. Der ble det plassert småbord hvor gjestene kunne sitte og hygge seg. Stuene ble brukt som spisesal, og de fikk også satt opp et stort tilbygg med soverom i nordre enden av huset. Hun kokte selv, fru Paulsen, mens piker fra bygda serverte og tok seg av værelsene. En skikkelig familiebedrift var det – sønnen hadde ansvaret for regnskapene mens datteren serverte og gjorde annet forefallende arbeid. Hulebak pensjonat illustrerer godt det typiske pensjonshus her ute: Man tar et vanlig bolighus, løfter taket for å få plass til flere soverom oppe, bygger på en relativt stor glass-veranda, og så har man et pensjonat.
På sydsiden av huset er det fremdeles en trivelig hage med store frukttrær, gamle roser og massevis av spennende stauder. Her var det satt ut bord tidligere, og hit kom gjerne bygdas folk for en prat og et glass øl. På østsiden av huset var det nyttehage med bærbusker, bringebær og rabarbra. Dette ble brukt i husholdningen. Dessuten hadde de et hønsehus oppe i skogen – på trygg avstand fra gjestene. Høner og badegjester var kjent for å gå dårlig sammen, da sistnevnte gjerne skulle sove lenge om morgenen.
Etterskrift:
Kristian Paulsen, den sist gjenlevende av familien, og som ble nesten 94 år gammel, hadde en ekstra god hånd med hagestell, og han hadde lært mye hos naboen som drev gartneri i så måte. Han kunne fortelle om prydbusker, frukttrær og alle slags nyttevekster ellers på en levende måte. Hønseholdet bidro til en god og økologisk gjødsling av hagen. Singelgangene ble også forbilledlig tatt vare på. Han arbeidet ellers på herredskontoret, som det het, hadde kontor i den fine gamle trevillaen i sveitserstil, som lå ved siden av Tjømø Sparebank.
Laurette f. Markussen – som var blitt enke allerede i 1904, da mannen omkom ved forlis – kokte for øvrig maten til gjestene nede i kjelleren, hvoretter den ble bragt opp til kjøkkenet via en lem i gulvet. Når maten var ferdig, dukket hun opp ”som troll av eske”. Brønn var det også i kjelleren, så det var enkelt med vannforsyningen, i forhold til det å hente vann ute og bære det inn.
Ingen av de tre barna, Hilda, Gudrun og Kristian fikk etterkommere. Gudrun var nok ikke helt frisk på alle måter og døde allerede i 1954, samme år som moren.
Nåværende eiere, Hanne og David Clarke har bevart mye av stedets sjarm, ivaretatt både hus og hage på en fin måte. Hønsehold bedrev for øvrig også de en del år. Hanne har med sine malerier tilført en ekstra koloritt, bokstavelig talt, og med billedkunstneren Inger Sitter som nærmeste nabo i en del år, og med fam. Niels Chr. Geelmuyden like nede i veien, har Hulebak hatt en liten oppblomstring kulturelt sett i senere år. Forfatteren m. m. Waldemar Brøgger bodde her en del år da han først kom til Tjøme og satte også sitt kulturelle preg på området. Badegjester med stor betydning på forskjellige områder, kulturelt og ellers, har også vanket mye på Hulebak.
Fra:
Pensjonatdriften på Tjøme
Forfatter: Hanson, Trine
NO-OsNB (999505334324702202)
