Kruges
Kruges pensjonat ble startet som gjestgiveri i andre halvdel av 1800-tallet av Sarah Kruge. Hun ble enke etter fire års ekteskap og satt igjen med to barn på et lite småbruk. Etter en tid startet hun gjestgiveri for reisende som kom sjøveien, og hadde to rom å leie ut. Da Karen Kruge, Sarah Kruges datter overtok, kom driften i større og mer ordnede former. Når gjestgiveriet ble pensjonat vites ikke, men i 1917 – 18 ble det bygget en stor spisesal på huset. Det ligger rett ved sjøen nord for Sandøsund, med nydelig utsikt mot Sandø og kort vei til den populære badestranden Lilleskagen. Kruges pensjonat var omgitt av en idyllisk hage med syrinlysthus, stokkroser og mange frukttrær. Det gikk en singelgang fra huset og nedover mot sjøen. Den skulle rakes hver morgen, og hver vår måtte all singelen kjøres opp igjen med trillebår fordi den hadde rent ned med regnvann og snøsmelting. Alle henvendelser til pensjonatet kom pr. brev. Før sesongen begynte var det en utstrakt korrespondanse mellom vertskap og gjester, og et stort puslespill for å få det hele til å klaffe. Gjestene fra Oslo kom til Havna med dampbåten. Der ble de hentet med båt og kjørt til Vestergårdsbrygga – på vestsiden av Hvasser. Så måtte de spasere bort til pensjonatet mens visergutten trillet bagasjen i trillebår. Visergutten var som oftest sønn eller sønnesønn i huset. Når folk kom nedover ble de gjerne en stund, minimum 3 uker. Det var flest kvinner og barn som bodde på pensjonatene, og så kom pappaene nedover på lørdagene. Derav navnet pappabåter, på lørdagene var rutebåtene fulle av pappaer som skulle ned for å tilbringe helgen med familien.
Tidlig i tyveårene, før det ble moderne å være brun, pleide de kvinnelige gjestene å gå til Lilleskagen under hver sin japanske papirparasoll. Der dyppet de seg i sine omfangsrike badedrakter før de spaserte hjem igjen. I 1920 – 30 årene hadde Karen Kruge mellom 40 og 50 spisegjester hver dag i tillegg til at hun serverte tallerkenretter, og det var før de hadde lagt inn vann. Innlagt vann ble det først etter siste verdenskrig, og fordi brønnene stadig ble tomme, var det et evig problem å skaffe nok! Utvidelsene ble ikke planlagt på lang sikt, men driftsoverskuddet ble brukt til å forbedre bygningene, og like etter krigen fikk de satt opp en stor anneksbygning. Da hadde de plass til ca. 60 gjester. Bondejenter ble foretrukket som arbeidshjelp, – ”de var vant til å arbeide”.
Etter Karen Kruge overtok Marie Bjønness i 1938, og så sønnesønnen John Bjønness i 1956. I 1979 overtok 5. Generasjon – Mona Dahl, og i dag driver hun hytteutleie og leirskole på stedet.
Fra:
Pensjonatdriften på Tjøme
Forfatter: Hanson, Trine
NO-OsNB (999505334324702202)
