Om gamle stedsnavn på Tjøme av Gøthe Gøthesen
Reidar Thorsen har i Bulletin nr 2/01 en interessant artikkel om dette emnet som jeg har lyst til å kommentere: Han nevner at undertegnede i et tidligere innlegg etterlyste opprinnelsen til navnet Herkelås. «Herkel skal være en avledning av gammel tysk og bety heks», sier Thorsen. Dette hadde jeg hørt før, men klarte ikke å få det bekreftet via ordbøker eller andre tilgjengelige kilder. Jeg hadde faktisk lagt en god del arbeide i å forsøke å finne det ut. Blant annet skrev jeg til Universitetet i Oslo, Seksjon for Namnegransking. I brevet nevnte jeg at forstavelsen Herkel kanskje kom fra gammeltysk. Jeg fikk et svar som ikke bekreftet det Instituttet antyder at navnet kanskje opprinnelig hadde vært Herkerås. Herker er flertall av hork. Dette ordet betegner en vidjering som er brukt på gjerde eller grind eller til bremse på ski eller sledemei. Kanskje vokste det slike emner på åsen? Sier Margit Harsson som undertegnet brevet.
Jeg var ikke mer overbevist enn at jeg gikk videre med spørsmålet. Germanistisk Institutt, professor Harald Bjorvann ble kontaktet. Han konsulterte sine skriftlærde kolleger og alle instituttets ordbøker, men meddelte kort og godt at han ikke så noen forbindelse mellom Herkelås og gammeltyske hekser. Eller nye for den saks skyld. Jeg ville derfor sette pris på om Thorsen kunne fortelle oss hvor denne opplysningen kommer fra og hvilket tysk ord som er opprinnelsen til navnet Herkelås eller rettere sagt herkel.
Så har vi et annet stedsnavn: Mågerø. Her har Thorsen den oppfatning at endelsen «ø» ikke har noe med øy å gjøre. Jeg har vanskelig for å se at det fins noe grunnlag for denne påstanden. Hele skjærgården er full av øyer med navn som ender på V. Og som Thorsen ganske riktig antyder, er det vel liten tvil om at Mågerø en gang var ei øy. Professor Sophus Bugge, en av landets fremste språkforskere mente at navnet var sammensatt av de to ordene måke og øy, mens Anders Kiær antyder at opprinnelsen alternativt kan være måkereir. Når Thorsen mener at navnet opprinnelig var Magrvad, det smale vadet eller det smale sundet, kan dette selvsagt ikke utelukkes. Men hvorfor skulle selve øya ha navn etter sundet? Desuten kan jeg ikke se at dette har vært et spesielt trangt sund, terrenget omkring antyder at det har vært grunt men ganske bredt.
Når det gjelder uttalen av Mågerø, er jeg enig med Thorsen i at denne er noe i nærheten av Mågere eller kanskje Magre, men dette gjelder jo alle stedsnavnene i Vestfold som ender på ø: Nøttre, Bure, Sande, Gåse… Om dette er dialekt eller munnslapphet kan sikkert diskuteres.
Jeg synes det er fint at Bulletin har tatt opp dette emnet og ser frem til flere artikler fra andre steder på øya.
