Sandøsund ble startet av Ågot Nilsen og drevet fra ca. 1933 til 1969. I de årgangene av Tønsbergs Blad og Aftenposten som er lest igjennom, har jeg ikke funnet noen annonse fra Sandøsund pensjonat. Kanskje viser det hva som ofte er blitt fortalt, nemlig det at annonsering var unødvendig, ”det var de samme gjestene som kom år etter år”. Spisesalen med plass til 50 gjester ble bygd på året etter at de begynte pensjonatdriften. Oppe var det kun to enkle og to doble soverom, et med alkove, så derfor gjorde de som så mange andre pensjonater her ute, leide rom til gjestene hos naboene.
I familien var det tretten barn, men de var aldri hjemme samtidig alle sammen. Noen hadde huspost mens andre var til sjøs.
Om sommeren flyttet hele familien ut i uthuset; det var 5 – 6 unger pluss mor og far. Moren og døtrene bodde nede i ”rullebua”, mens far og sønner holdt til på loftet. I tillegg var det grise- og hønsehus og utedo i samme bygningen, så det var trange forhold. Men for ungene var det kjempegøy å flytte ut for sommeren.
I kjelleren i hovedhuset var det innredet grovkjøkken, og der sto også den vedkomfyren hvor all maten til gjestene ble laget de første årene. Familien spiste i kjellerrommet ved siden av, og der var det også en liten heis hvor maten kunne sendes opp til gjestene for videre servering. Rett før krigen fikk de lagt inn vann i kjøkkenet oppe, og nede i kjelleren (håndpumper). Tidligere ble det båret vann fra brønnen i hagen, så det var mange tunge tak.
Sandøsund pensjonat var en typisk familiebedrift. Selv yngstemann som bare var syv år, hadde mange forskjellige oppgaver. Han matet hønene, var gartner og visergutt. Dessuten hadde han ansvaret for isskapet, – datidens kjøleskap. Isblokkene kom med godsruta fra Tønsberg, de måtte deles opp i passende stykker og fylles i rommet på toppen av skapet. Fra porten gikk en singelgang til spisesalens inngangsdør, den skulle kantstikkes og holdes ugrasfri. Det samme gjaldt hekken som gikk rundt mesteparten av eiendommen, så det var nok å henge fingrene i.
I hagen var det et lysthus. Der kunne gjestene sitte og hygge seg, eller de kunne danse til grammofonmusikk i sommernatten. Da var hagen opplyst av kulørt lykter som hang bortover i hekken.
Pensjonatet var ikke noe gårdspensjonat, men de hadde en nyttehage med rips, solbær og frukt i tillegg til gris og høner. Alt sammen ble brukt i storhusholdningen. Fisk fikk de kjøpt på brygga i Sandøsund, og fru Nilsen lagde selv både fiskepudding og fiskekaker. Dessuten plukket de bjørnebær og nyper som de solgte, og slåper som de lagde vin av. De var i sannhet flinke til å utnytte alle ressurser.
Fra:
Pensjonatdriften på Tjøme
Forfatter: Hanson, Trine
NO-OsNB (999505334324702202)
