Bjørn Holt Jacobsen:
Det var i året 1898, den 24de februar at en del herrer møttes for å holde konstituerende generalforsamling i A/S Tjømø Telefonforening.
Foranledningen var en nymotens oppfinnelse som skyldes Graham Bell i USA, og det var i 1875 dette nye og nyttige apparatet så dagens lys. Sett med våre dagers øyne var det ikke rare greiene, men allerede året etter var telefonen vesentlig forbedret og vakte stor oppsikt, da den ble presentert for allmennheten på den internasjonale utstilling i Filadelfia. Rekkevidden var i førstningen ganske liten, men vant fort ut over større og større avstander. Overføringen av tale, sang og musikk ble samtidig stadig sterkere og klarere. Som ild i tørt gress bredte telefonen seg verden over, etterat det var konstruert sentralbord og sentralstasjoner, som kunne sette enhver som hadde telefon og ledning til sentralen, i forbindelse med hvem som helst av de øvrige ”abonnenter”. Og sentral ble knyttet til sentral.
Norge var overraskende tidlig ute. Alt i 1876, samme år som Graham Bell hadde tatt ut patent på den første praktisk brukbare telefon med elektromagnetisk mikrofon, kom de to første apparatene til Ålesund.
Allerede i 1880 fikk Kristiania (Oslo) og Drammen telefonanlegg, og året etter kom Trondheim, Stavanger og Bergen med. Den første linjen ble strukket fra et forsikringsselskap til Børsen i Oslo og satt i drift av ingen ringere enn Graham Bell personlig. Apparatet stod på et lite bord i selve børssalen. Det var en kasse med hørerør, latterlig enkelt. De fleste trakk på smilebåndet og kalte det vanlig amerikansk humbug.
Det var frittstående, private selskaper som stod for telefonutbyggingen i pionertiden, og til å begynne med var det også de som – med offentlig konsesjon – fikk i stand forbindelseslinjer mellom de enkelte stasjoner, slik at det oppstod større , sammen-hengende telefonområder. Derimot kom staten fra første stund inn når det gjeldt forbindelsene til utlandet.
I 1882 ble det talt mann og mann imellom i Tønsberg om å få telefon også til denne byen. Og i 1883 den 5te februar ble det avholdt stiftelsesmøte for Tønsbergs Telefonforening som valgte herrene C. F. Isaachsen, J. Meyer og H. Dessen til å forfatte statutter.
Det tok ytterligere 15 år før vi fikk telefon til Tjøme. Men Tønsbergs Telefonforening anla i 1892 linje til Kirkebakken på Tjøme for at skipsreder Ole Larsen Røed og sønnene, skipsrederne Hjalmar Røed og Sigurd Røed, skulle få telefon. Det var fra før telegrafstasjon på Tjøme (og Hvasser),som gikk med underskudd selv om tjømlingene ytet gratis lokale, lys, brensel og budtjeneste. Tønsbergs Telefonforening kom med forslag om en talestasjon nær Tjøme kirke i tilknytning til Tønsberg sentral. Det var i den forbindelse også forslag å legge ned telegrafstasjonen. Ved kgl. resolusjon datert 12/9-1892 ble telefonlinjen til Tjøme åpnet for trafikk 1. oktober 1892.
Spørsmålet om å opprette en telefonforening for Tjøme ble reist av Tjøme Landboerforening i 1897 med det formål som er uttalt i § 1 – å sette sine abonnenter i innbyrdes forbindelse med hverandre ved telefon gjennom felles sentralstasjon og søke tilknytning til telefonforeninger i tilstøtende distrikter.
Det ble på et møte i landboerforeningen nedsatt en komité på 5 mann, nemlig skipsreder Arnt J. Bryde, lensmann Mathias Sundseth, skipsreder Olaus J. Olsen, lærer Bernhard Holte og landhandler Oskar Bjørnskau, som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til lover for en eventuell telefonforening, omkostningsoverslag og søke å tegne abonnenter.
Den 24. februar 1898 ble det holdt konstituerende generalforsamling hvor det møtte følgende: Landhandler Oskar Bjørnskau, Hulebak, skipsreder Olaus J. Olsen, Kulebek, skipsreder Lars H. Bache, Kråkere, lærer og organist Bernhard Holte, Bjørnevåg, skipsreder Even Mo Olsen, Katrineborg, skipsreder Gjert H. Torgersen, Kjære, kirkesanger og lærer Gullik Pedersen, Kirkely, landhandler Thomas Thorsen, Haug, landhandler August Næss, Treidene, skipsreder Arnt J. Bryde, Randineborg, gårdbruker Even Jakobsen, Oterstig og skipsreder Hans Mathias Røed, Nedre Rød.
Den oppnevnte komité fremla:
1. Utkast til lover
2. Omkostningsoverslag
3. Liste over tegnede abonnementer.
Generalforsamlingen vedtok enstemmig lovforslaget og der ble valgt styre, kasserer og revisor.
Til styre ble valgt:
1 Olaus J. Olsen 10 stemmer
2 Arnt J. Bryde 7 stemmer
3 August Næss 5 stemmer, etter loddtrekning med lensmann M. Sundseth.
Til kasserer valgtes August Næss og til revisorer ble lærerne G. Pedersen og Bernhard
Holte valgt. Styret valgte skipsreder Olaus J. Olsen til formann.
Tjømø Telefonselskab var nu stiftet og det måtte jo feires med en innvielsesfest. Det ble invitert til stor fest på ”Klubben”, Nedre Kjære 5. februar 1899. Det ble laget sang som vi her gjengir etter rettskrivning fra 1898., på Tjømø dialekt. (Melodi: ”Pål sine høner”)
I kommunestyret det blev saa lidt mudder:
”Den Olsen, det er en bråkande fyr,
Vi faar nok vise vi taaler ei sludder
Aa har I nu løst til aa høre en vise
om aasen paa Tjømø vi telefon fik.
Rundt omkring kunde folk telefon prise, paa Tjømø i alting tilbage gik.
”Stop” sa Olsen, slig kan det ei være.
Bryde sa: ”Nei, vi er seige som tjære”.
Næss slog i bordet, han vilde erklære
At naa fik det være med somlinga slut.
Aassaa begyndte dem aa agitere
aa runte og tunte saa det var en gru.
De snakket og skreiv og med folk ajerte, saa naar en saa Olsen, en sa: ”Hutetu”.
”Stop!” sa Olsen ”kom bli abonnenter”
”Hei!” sa Bryde, ”vi gir 6 prosenter”.
Næss slog i bordet” ”Kom gutter og jenter, de’r penger aa tjene, my mer end I tror”.
(Rettskrivningen fra 1898, skrevet av dr. Zogbaum til innvielsesfesten på ”Klubben” 5. februar 1899)
”Næss slog i bordet: ”Vi penger
begjære”.
Og penger de gav dem for aa slippe med styr.
Og huller dem gravde, og stolper dem reiste og traader dem stækte, og det gikk som en røik.
Og Olsen han kjørte og snakket og kneiste og strevde og rendte saa fillerne føik!.
”Puh” sa Olsen, ”jo, dette er sager”.
”Huh” sa Bryde, ”jeg blir nesten mager”.
Næss sig stilhed i luggen drager.
”Nei, være bestyrelse, det er en gru”.
Av forhandlingsprotokollen fremgår at det første styret foretok seg var å søke tilknytning til Tønsbergs Telefonforening. Protokollasjonen er svært kortfattet, da der kun henvises til refererte skrivelser. Samtidig synes det å fremgå at man undersøkte betingelsene for tilknytning til rikstelefonstasjonen på Tjøme.
Styret utarbeidet forslag til lover i henhold til vilkårene for opprettelse av rikstelefon-stasjoner i landdistriktene og utarbeidet omkostningsoverslag til et anlegg til 30 abonnenter. Man fant ut at det var behov for anleggskapital på kr. 2.500,-. og underhandlet med Tønsbergs Telefonforening om gjensidig fri telefonering på selskapenes linjer.
Det ble søkt Tjøme herredsstyre om kommunal garanti for de av telegrafbestyrelsen forlangte ydelser til staten. Fra før hadde Tjøme kommune ytet kr. 500,- pr. år til rikstelefonstasjonen.
Den 25. juni 1898 ble det holdt ny konstituerende generalforsamling hvor det ble besluttet tilkobling til Tjøme rikstelefon og de forandrede lover ble vedtatt.
Aksjekapitalen ble vedtatt satt til kr. 3.500, fordelt på 65 aksjer à kr. 50,-, med garantert 6 % utbytte hvert år. Denne ble i generalforsamling 14/2-1899 forhøyet til kr. 4.450,- fordelt på 89 aksjer, hvorav 24 ble deponert i Tjømø Sparebank som sikkerhet for et lån til anlegget på kr. 1.200,-.
Ved regnskapsårets utgang 1898 var det medgått til anlegget kr. 4.437,22. Anlegget var utført av telefontilsynsmann ved Tønsbergs Telefonforening, G. Madsen.
Telefonforeningen overtok Tjøme kommunes kontrakt med Johan Sørensen på Østjordet for lokaler, lys etc. mot at kommunen skulle yte kr. 350,- pr. år.
Som bestyrerinne ble ansatt frk. Elise Thorsen, Fredheim, med en årlig lønn på kr. 400,- og 1 værelse med adgang til kjøkken i stasjonsbygningen i sidebygningen på Østjordet gård. Elise Thorsen var 20 år, født 22/12-1878 og datter av seilskipsfører Nikolai Thorsen som bodde på Ekely, Øvre Rød. Hun var nettopp kommet tilbake fra en dramatisk tur fra Pensacola, USA sammen med sin far som var skipper på barkskipet ”Bertrand”, tilhørende skipsreder Lars H. Bache på Kråkere. Men det er en annen historie.
Det var god orden i alt det formelle. Det ble laget skriftlige avtaler og kontrakter både med utleier og bestyrerinne.
Nedenfor gjengis kontrakten med bestyrerinne Elise Thorsen med datidens rettskrivning:
”Kontrakt med Telefonistinde frk. Elise Thorsen. Undertegnede Elise Thorsen, Fredheim påtar seg herved Bestyrelsen og Betjeningen av Tjømø Rigstelefonstation og de av Tjømø Telefonselskabs til denne knyttede Linjer, mot en aarlig godtgjørelse fra Kommunen og Telefonselskabet af tilsammen kr. 400,- beregnet fra den dag Betjeningen overtages, Underrettelse herom bedes givet meg af Kommunen eller selskabet. Gjensidig oppsigelse 3 (tre) maaneder. Betalingen erlægges qvartalsvis af Kommunen.
Foruden den aarlige Gage kr. 400,-, erholder jeg foruden de to Værelser i centralstationen til Betjening ogsaa et Værelse i samme lokale, frit, til privat Brug, samt adgang til Kjøkken.
Jeg forpligter mig derhos at befølge de af Selskabet, Kommunen og Telegrafstyrelsen til enhver tid givne Instrugser, samt at gjennemgaa et Kursus for utdannelse af Betjeningen i Rigs og selskabets Telefonbefordring inden Overtagelsen finder sted.
Tjømø, den 9de. September 1898
Vedtaget (sign) Elise Thorsen, Fredheim ”
For Tjømø Formandskab
(sign) O. Bjørnskau
For Selskabet (Sign) O. J. Olsen, Aug. Næss, Arent J. Bryde
Som assistent ble Thora Andersen, Grimestad ansatt med årlig lønn på kr. 180,-. Hun ble i 1904 gift med skipsfører Halvor Halvorsen fra Hudø. De ble som gifte bosatt på Ormelet. Som tilsynsmann ble landhandler Anders Hansen Rød, Kirkebakken ansatt. Han hadde gjennomførte et kursus ved Elektrisk Bureau i Oslo og skulle ha årlig lønn på kr.100,- .
Som enda et eksempel på hvor forsiktig den økonomiske driften var anlagt kan nevnes at i henhold til loven var linjenettet delt i fem roter og abonnentene innen hver rote var forpliktet til å tilse linjene og rette slyng. Til å påse at det ble gjort, ble det i hver rote valgt en formann.
Da lærer Bernhard Holte kjøpte Østjordet av Johan Sørensen, ble det opprettet kontrakt med ham om leie av lokaler for kr. 75,- årlig med tillegg av kr. 50,- som skulle dekke renhold, oppvarming og lys, samt budtjeneste i henhold til følgende kontrakt:
Kontrakt med Hr. Bernhard Holte om lokale til Rigstelefonstation.
Undertegnede Bernhard Holte bortleier herved til Tjømø Kommune og Tjømø Telefonselskab 2 (to) Værelser at blive benyttet til Rigstelefon og Tjømø Telefonselskabs Liniers Betjening, samt 1 (et) Værelse med adgang kjøkken for Bestyreren eller Bestyrerindens private Brug, for en leie af kr. 75,- syttifem Kroner pr. aar og for et tidsrum af 5 (fem) aar regnet fra Betjeningens Overtagelsesdatum. Jeg forplikter meg desuden til at overtage Budtjenesten for Befordring af Telegramer og Telefonmeddelelser mod at erholde af Afsenderen de af Kommunen, Selskabet eller Telegrafstyrelsen til enhver Tid satte Takstbeløp. Endelig overtager jeg Renhold, Opvarming og Belysning af de to Telefonværelser for kr. 50,- femti Kroner pr. aar. Denne og Leieafgiften betales fra Kommunen ved hvert Aars Udgang. Kommunen har Fortrinsret til 3 Maaneders Oppsigelsesfrist.
Udvendig lader jeg Telefonbygningen opmale og indvendig Værelsene, samt lader opsætte Veranda udenfor. Ingen Leier eller Indretninger lader jeg anbringe i Huset som kan virke forstyrrende paa Telefonens Orden.
Kommunen og Selskabet lader opføre et pent malet skildt paa Væggen ”Tjømø Rigstelefon Contor”. Begge disses givne Regler skal til enhver Tid blive befulgte.
Tjømø, den 9de September 1898
(sign) Bernhard Holte.
Vedtaget
For Kommunen, Tjømø Formandskab
(sign) O. Bjørnskau, Ordfører
For Selskabet
(Sign) O.J. Olsen, Aug Næs, Arnt J. Bryde, Bestyrelsen
I tillegg ble det utferdiget en instruks på syv punkter for bestyrerinnen og instruks angående budtjenesten.
Instruks for Bestyrerinnen av Tjømø Rikstelefon og Tjømø Telefonselskapa sentralstation.
1 Tjømø Telefonselskabs linjer skal på forlangende settes i forbindelse, såvel innbyrdes som med andre telefonselskaper. Bestyrerinnen skal være behjelpelig med mottagelse og avsendelse av telegrammer og telefonmeddelelser.
2 Bestyrerinnen skal befordre videre pr. telefon avsendte telegrammer fra, samt fremsendte pr. telefon ankomne telegrammer til de abonnenter, som dertil har gitt fullmakt.
5
4 Telegrafbestyrelsen til enhver tid gitte anordninger for mottagelse og avsendelse av telegrammer etc., skal besørges. Telegrammer har i forhold til ekspedisjonen alltid fortrinsrett for telefonsamtaler.
5 Ikke abonnenter har rett til å benytte telefonapparatet mot å betale 15 øre, som under bestyrerinnens kontroll og ansvar nedlegges i den ved apparatet anbragte bøsse. Sådanne kan også få seg tilsendt til dem ankomne telefonmeddelelser og telegrammer pr. telefon til oppgitt abonnent, eller på slik måte underrettes om telefonbeskjeden eller telegrammets ankomst.
For slike telegrammer betales 20 (tyve) øre hvorav 10 øre tilfaller bestyrerinnen. Resten, eller halvdelen nedlegges i selskapets bøsse. Fullmakt må i dette tilfelle meddeles bestyrerinnen
6 Taushetsplikt pålegges betjeningen såvel for telegrammer som for telefonsam-talers vedkommende.
7 Den til kommunen av Staten tilståtte ytelse, som for tiden er 5 (fem) øre av hvert
levert telegram, 3 (tre) øre av hver samtale av 15 til 24 øre og 5 (fem) øre av samtaler på 25 øre og derover, blir av bestyrerinnen å innkreve for kommunens regning av vedkommende. Beløpet bokføres i en særskilt protokoll som oppbevares. Kommunen innkasserer beløpet kvartalsvis.
8 Kontortiden er om hverdagene for Rikstelefonen fra kl. 8 ½ til 12 formiddag og 1½ til 7 ettermiddag.
For privat telefon samtale fra kl. 9 til 12 form og 1 ½ til 6 ½ eftm.. Telegrammers forsendelse og mottagelse må dog skje fra 8 ½ form. Til kl. 7 eftm.
Begge på søn- og helligdager 8 ½ til 9 ½ morgen og 4 til 5 eftm.
Ønskes samtale utenom denne tid tillegges 20 (tyve) øre til betjeningen for hver samtale. Bestyrerinnen må da varsles forut herom.
9 Kommunen og selskapet forbeholder seg rett til, til enhver tid å forandre de herved givne instrukser. Betjeningen må finne seg i de forandringer i overstående bestemmelser som kommunen og selskapet til enhver tid finner nødvendige.
Tjømø, den 9de September 1898
O. Bjørnskau
Ordfører
Tjømø Formannskap
O.J. Olsen (sign.) formand Telefonselskapet, Aug Næs (sign) og Arnt J. Bryde (sign)
Vi tar også med instruks for budtjenesten ved Tjømø Rigstelefon og Telefonselskapets station.
1 Ankomne telegrammer og telefonmeddelelser blir uten opphold at frembringe til adressaten.
Telegrammer, og av disse har igjen iltelegrammer krav på fortrin i befordringen fremfor telefonmeddelelser.
Budpenger som av Telegrafbestyrelsen er fastsatt, tilfaller budbetjeningen for telegrammers vedkommende.
2 Ankomne telefonmedelelser blir frembragtetter et gebyr for en avstand av ½ km., 10 øre, over ½ km. til 2 km., 25 øre og over 2 til 4 km. 40 øre, samt 10 øre tillegg pr km. over 4 km. med ytterligere tillegg av 10 øre for hver takst på søn- og helligdager.
Kommunen og selskapet forbeholder seg rett til enhver tid å forandre de her givende reglers takster og instrukser, samt til å utarbeide distansetabell for Tjømø.
(sign) O. J. Olsen Tjømø september 1898
(sign) August Næs (sign) O. Bjørnskau, ordfører
(sign) Arnt J. Bryde Tjømø Formannskap
Bestyrelse
——————–
Som tidligere nevnt var det tre abonnenter som var tilknyttet Tønsbergs Telefon-forening, nemlig skipsrederne O.L. Røed, Sigurd og Hjalmar Røed, og de søkte om tilknytning til Tjøme telefonforening, og dette ble innvilget.
I år 1900 hadde Tjøme Telefonforening 43 abonnenter og budsjettet balanserte med et overskudd på kr. 1.713,31. Som fast tilsynsmann fungerte fortsatt landhandler Anders Hansen Rød. Kontingenten blev forhøyet fra kr. 15,- til kr. 20,- pr. år fra 1/9-1902. ”Bøssepengene” for ikke-abonnenter ble fra 1903 nedsatt fra 15 til 10 øre pr. samtale.
Fra 1904 fikk kassereren kr. 20,- pr. år i lønn. Samme år ble Peder O. Jansen (F.1865) ansatt som tilsynsmann, også han med en årlig gasje på kr. 20,-.
Samme året, 1904, ble Brøtsø og Hvasser tilknyttet nettet idet fisker og fiskehandler Nils Olsen Sjøvold bekostet kabel over Røssesundet. Til denne kabelen ble også kjøpmann Gjert Gjertsen, Kilen på Hvasser tilknyttet. Tjøme Telefonforening holdt linjer kun til Røssesund.
Fra 1910 ble formannen bevilget kr. 25,- i årlig godtgjørelse. Fra 1911 ble også landhandler Henrik Torgersen på hjørnet av Hvasserveien og Putten tilknyttet. Han fikk telefonnummer 110. tilsammen var det nå 67 abonnenter i henhold til listen nedenfor.
Den private central holdes aapen i Hverdage fra kl. 8 fm til kl. 9 em.
og helligdage fra kl.9-10 fm. Og fra kl. 4-7 em.
Nr. Navn:
27 Aalborgen, E. lærer, Fredheim
10 Andersen, A.A. kjødhandler, Rød
8 Appelsvold, O. gbr., Ottersti
109 Arvesen, Wilh. h.r.adv, Fjeldly
3 Bache, H.T. d/s.eksp. Sundene
20 Bache, Kirsti enkefru, Kragerød
26 Bjerke, O. landh. & skysstasjon, Sundene
23 Bjørnskau, o. landh., Hulebak
29 Bryde, A. J. skipsreder, Randineborg
119 Bryde, Hjalmar skipsfører, Breidablik
16 Christiansen, A. konditor, Kirkebakken
24 Endresen, L. skipsfører, Holtan
112 Endresen, Olaus færgemand, Grønnebakken
18 Eriksen, T. kjøbm., Ormelet
115 Gjertsen, A. kaptein, Helgerød
103 Gjertsen, G. kjøbm., Vasser
7 Gjertsen, Hedvig Klubben, Kjære
104 Gnisttelegrafen Hellesmo
80 Gulliksen, C.T. landhandler, Bjørnevaag
32 Hallenstvedt, I. gbr., Haug
9 Hansen Rød landhandler, Rød
108 Henriksen, K. smed, Haug
40 Herlofson, P. hvalfangstbestyrer, Sundene
28 Hoelstad, fru pensjonat, Gjervaag
45 Holte, B. organist, Østjordet
120 Holte, Ole. Langviken
31 Iversen, B.S. skipsreder, Bukkeli
49 Iversen, L. hvalfanger, Solheim
25 Iversen, M. landh., Sundene
121 Jakobsen, Karl skibsfører, Skauen
47 Jansen, P. telefontilsynsmand, Ormelet
46 Johannesen, K. gaardbruker & vognmand, Solvang
117 Kittelsen, Dag? villa Sjøholt
2 Kittelsen ingeniør, Sundene
39 Kristoffersen, K. baker, Østjordet
106 Langvikaasens signalstasion
37 Lofstad, gaardbruker , Rød
48 Nilsen, Johan fragtem., Dalen
34 Næss, Aug. landhandler, Veiby
22 Olsen, E.M. skipsreder, Kathrineborg
88 Olsen, H. . skipsr. & fiskeforr., Hellesmo
4 Olsen, H. R. skibsr., Lindhøi
111 Olsen, P. maskinist, Ormelet
36 Olsen, V. maskinist, Haug
1 Osuldsen gaardbr., Kulebek
13 Pedersen, G. kirkesanger, Kirkely
41 Pedersen, P. A. skipsfører, Solheim
15 Rød, Henny frk. Nedre Rød
38 Rød, S. enkefru, Baldershage
14 Selmer, O. H. sogneprest, Budal
102 Sjøvold, N. O. fiskefor., Holme (Brøtsø)
6 Skar gbr., & skysstasjon, Eidene
25 Stephansen, chr. S. Sundene
18 Stoltenberg, N. kommunelæge, Heimli
17 Sundseth, M. lensmann, Fagertun
107 Thorsen, Bertrand Gon
114 Thorsen, Ltz.Bertrand skipsf., Ekely
42 Thorsen, P. A. landhandler, Grimestad
43 Thorsen, Ths. landhandler & herredskasserer, Bakken
44 Thorsteinson, Ingebr. gbr., Rød
11 Tjømø Bad Baadtoft, Ormelet
122 Tjømø fattiggaard Honerød
101 Tjømø Sparebank
5 Torgersen, G. H. skipsr., Kjære
110 Torgersen, H. landh., Vasser
116 Vosgraff, Joh. gdbr., Budal
19 Wilhelmsen, Abrh. gaardbr., Treidene
21 Wilhelmsen, O. skipsf., Ormelet
På generalforsamlingen i 1913 ble det besluttet å undersøke omkostningene ved å opprette en bisentral på Hvasser og hvor mange abonnenter som ønsket å bli tilknyttet denne. Omkostningsoverslaget ble anslått til kr. 2.415,- og hvis det ble fem eller flere abonnenter til gjennomsnittlig kr. 250,- pr. abonnement. Da man også måtte beregne
en betydelig høyere årskontingent, fant man at det ble for dyrt og saken ble henlagt på det tidspunkt.
Fra 1914 var trafikken øket så meget ved sentralen at det måtte ansettes en assistent.
Kontingent ble fra 1917 forhøyet til kr. 25,-, og fra 1919 til kr. 30,- pr. år Av protokollen fremgår at 1919 var et meget vanskelig år for selskapet. Det kom stadig klager over nettet fra abonnentene, og grundige undersøkelser viste at man måtte foreta store reparasjons-utbedringer, noe som påførte foreningen store omkostninger.
Samtidig ble statens tilknytningsavgift forhøyet til kr.8,- pr. abonnent pr. år for inntil 50 abonnenter, og kr. 6,- videre til 100 abonnenter, og videre kr. 4,- pr. abonnent over 100.
Ekstraordinære generalforsamlinger ble holdt 15. mai og 30. juni 1917, hvor det ble fattet vedtak om hovedreparasjon av linjenettet og i den forbindelse oppta et midlertidig lån på kr. 5.000,- til dette formålet.
Videre ble det besluttet å utarbeide nye lover for selskapet som skulle hete A/S Tjømø Telefonselskab samt utvidelse av aksjekapitalen fra kr. 4.450,- til kr. 20.000,- ved oppskrivning av 89 gamle aksjer fra kr. 50,- til kr. 100,-., hvilket utgjør kr. 8.900,-
+Nytegning av 111 aksjer à kr. 100,- ” 11.100,- —————
Ny aksjekapital etter emisjonen kr. 20.000,- .
Stemmeberettigede aksjonærer i telefonselskapet 1919, aksjenes pålydende kr. 100,-.
1. Tjøme kommune v/ordføreren 20
2. Christen R. Granø, Fjellbakke 1
3. Rasmus Kleppe, Bjørnevåg 1
4. Asbjørn Andersen, Bjørnevåg 1
5. L. Klyver 1
6. A. Gjertsen, Helgerød 1
7. Eleonore Korneliussen, Midtgården 1
8. Olga Melbye, Hellesmo 1
9. Alf Melbye, Hellesmo 1
10. August Næss, Veiby 1
11. Cesilie Thoresen, Kulebek 5
12. O. Appelsvold, Havnen 1
13. Bertrand Thorsen, Randineborg 1
14. Fredrik Hansen, Eidene 1
15. Joh. Høgberg, Kjære 1
16. Konrad Granøe, Rohvile 1
17. H. L. Gjertsen, Haug 1
9
18. Aksel Bjørnskau, Hulebak 2
19. E. Korneliussen, Haug 1
20. Laurette Paulsen, Grimestad 1
21. Kristian Paulsen, Grimestad 1
22. P.A. Pedersen, Solheim 1
23. Henny Røed, Rosaheim 1
24. Lars Hansen, Mågerø 1
25. Ths. Thorsen, Bakken 2
26. E. Stensvold, Goen 1
27. Nils Henriksen, Medø 1
28. Konrad Gulliksen 2
29. Tjømø Sparebank v/Ths.Thorsen 10
30. P. M. Vosgraff, Sundene 1
31. James Henriksen, Banken, Goen 2
32. Olaf Emil Olsen, Sundene 1
33. A. C. Jakobsen, Skauen 1
34. A. Andersen, Fergeodden 1
35. Arthur Andreassen, Sundene 1
36. F. O. Johannessen, Sundene 1
37. Carl Jacobsen, Skauen 2
38. Peder O. Jansen, Ormelet 1
39. K. Kristoffersen, Haug 1
40. A. Hansen Rød 1
77
Tegnet på generalforsamlingen 21/12-1919:
41 E. M. Olsen, Katrineborg 2
42 H. R. Olsen, Lindhøi 2
43 T. Eriksen, Ormelet 1
44 H. L. Bache, Kråkere 3
45 Müller Kittelsen, Sundene 1
86
Hertil kommer aksjonærer som har tegnet seg efter generalforsamlingen:
46 P. Johannesen, Tønsberg 10
47 Julius Thorbjørnsen, Oppegård 1
———————————————————————-
Tilsammen 97
====================================
Det ble nu foretatt en grundig reparasjon av linjenettet med en utgift på kr. 10.110,55.
Generalforsamlingen 1920 vedtok nye lover.
2 Styret bemyndiges til å arbeide med tilknytning av Hvasser til nettet. Til det ble det oppnevnt en arbeidskomité på fire mann fra Brøtsø og Hvasser.
3 Aksjekapitalen utvides fra kr. 20.000,- til kr. 30.000,-.
Styret sammen med den oppnevnte komité arbeidet videre med Hvasser og Brøtsøs tilknytning. Omkostningsoverslaget for anlegget var kr. 18.180,- og driftsoverslag pr. år kr. 2.250,-.
Disse overslag ble forelagt for ekstraordinær generalforsamling 14. mai 1920, hvor man fant at utgiftene ble for store. Det resulterte i at aksjetegnerne fra Hvasser og Brøtsø trakk seg som aksjonærer. Det ble heller ingen utvidelse av aksjekapitalen som på generalforsamlingen i 1921 ble fastsatt til kr. 20.000,-..
Lønnen til formannen i styret ble bestemt til kr. 300,-, kassereren til kr. 200,- pr. år og årskontingenten ble bestemt til kr. 60,- pr. år. Videre fra 1922 ble formannens lønn forhøyet til kr. 350,- og kassereren kr. 250,- pr. år. Fra 1926 ble kontingenten forhøyet fra kr. 60,- til kr. 80,- pr. år. Lokalsamtaler kostet ikke noe, men fra 1927 ble det gebyr på kr. 50 øre for samtaler om natten.
Det ble på generalforsamlingen 1928 tatt en beslutning om å bygge eget hus til sentralen, og styret ble oppnevnt som byggekomité. Grunn ble utskilt fra Østjordet gård og huset ligger like ved riksveien.
Ved starten i 1899 hadde selskapet 43 abonnenter.Tredve år senere var tallet øket til 120.
Vi er kommet frem til 1931, hvor det kom forslag om å legge kabel fra sentralen utover til Treidene med avgrening til Ormelet. Dette ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 20. mai. Linjenettet ble ombyttet dels med jord- og dels luftkabel. Omkostningene beløp seg til kr. 14.914,54.
I 1933 ble linjenettet på strekningen sentralen- Holtane med avgrening til Kirkebakken ombyttet dels med jord- og dels luftkabel til en pris på kr. 19.866,84. Det samme ble utført i 1935 på strekningen Kirkebakken – Langviken og i 1937 strekningen Holtan – Sundene. Samlede utgifter på linjearbeidet 1931-37 beløp seg til kr. 49.449,38. For å finansiere dette arbeidet ble det opptatt et lån i Tjømø Sparebank på kr. 30.000,-.
Birger Berg som var ansatt som assistent i 1933 fikk lønnen regulert til kr. 5.000,- pr. år. Hans stillingsbeskrivelse var arbeidsformann.
25 februar 1948 kunne Tjømø Telefonforening feire sitt 25 års jubileum. Det ble forfattet både sang og hilsner.
Først en hilsen fra O. W. Svendsen til damene på sentralen og noen gode råd til abonnentene.
Hvor vi ser til alle sider, sitter taletrengte individer som en spurveflokk på tråden.
Det er alle de personer, som har fått seg telefoner, pluss en del som sikkert nok vil få den.
Det er samlet aksjonærer og de damene som bærer dagens byrde ved sentralen.
De har mange strie timer, men vi andre står å kimer spendt på telefonsamtalen.
Og den søte kvinnestemme greier fint den kunst å temme utålmodige gemytter. Hun har lært å tyde toner, og hun demper oss demoner, mens hun høflig står å lytter.
Å hun er en brann i faget, hun har lært gjennom dage å bedømme vårt humør. Hun kan høre gjennom strengen om du kom for sent i sengen kvelden eller natten før.
Hun kan høre når du trenger sånt som det å låne penger eller ta på borg.
Hun kan når som helst til alle tider høre om du går å lider av en hjertesorg.
Husk da på hvor skjebnesvanger stemmen er når du forlanger nummer eller bare navn.
Husk at lyden på tråden løper mens nyansene de røper din glede og ditt savn.
Er du vanlig morgengretten eller kom for sent på pletten og du tar din mikrofon.
Stram deg opp og smil i speilet, det vil sikkert aldri feile, gode smil mot din person i fra damene på telefon.
Du kan være ganske sikker, at ved neste møte nikker damen smilende og blid.
Og all verdens ganger siden, vil hun bruke hele fliden på din dyre taletid.
Det kostet ikke noe å ringe lokalt, men samtaler til Hvasser, Nøtterøy og Tønsberg var rikstelefon. Etter krigen var taksten 45 øre for en periode (3 minutter). Det var samme rikstelefontakst til Hvasser som til Tønsberg og Nøtterøy, men i midten av 1950 årene ble det lokaltakst til Hvasser.
Damene på sentralen ble lønnet med 2/3 av lønnen fra Telegrafverket og 1/3 Tjøme Telefonforening. Grunnen til denne fordelingen var at damene ikke bare skulle betjene en landssentral, men også Rikstelefonstasjon og Telegrafstasjon, slik at mye av arbeidet ble utført for Telegrafverket.
Telegrafverket eide linjen fra Tønsberg til Hvasser via Tjøme sentral. Hvasser var under Telegrafverket hele tiden, men Tjøme Telefonforening hadde flere abonnenter på Hvasser lenge etter at Hvasser sentral ble etablert i 1923.
Telegrafverket kjøpte Tjøme Telefonforening den 1. juli 1960 for kr. 300.000,- . Anlegget hadde da 442 apparater. Damene ble statsansatte og medlemmer i Statens Pensjonskasse. Alle damene bortsett fra Gerd Norma Berntsen (f. Jansen ), fikk godkjent alle de årene de hadde arbeidet for Tjøme Telefonforening når det gjaldt pensjonspoeng. Takket være iherdig innsats fra bestyrerinnen Rakel Christensen fikk hun i avtalen med Telegrafverket forhandlet frem en pensjonsordning for de ansatte. Gerd Norma Jansen var for ung (24 år) og yngste dame, til å komme med i den avtalen. Syv år etter at staten overtok, altså i 1967, gikk den første av damene av med full statspensjon.
Gerd Norma Berntsen forteller at damene på sentralen aldri kunne ta ferie om sommeren, for da var det voldsom trafikk og lang ventetid på rikstelefonsamtaler. Det kunne være opptil to timers ventetid på ilsamtale til Oslo i sommertiden. Hastet det kunne man bestille ”lynsamtale”, men det kostet tredobbel takst.
Fra omkring St.Hans og til ca. 10. august var det ”full rulle” for alle, men om vinteren kunne de ha en fin vaktplan. Formiddagsvakten var fra kl. 08.00 til 14.30 og ettermiddagsvakt fra kl. 14.30 til kl. 21.00, og nattvakt fra kl. 21.00 til kl. 08.00 neste morgen. Etter nattvakt var det 2 ½ døgn fri. Men det gjaldt ikke om sommeren. Da var det bare å gå hjem etter nattvakten og sove noen få timer og så på ny vakt kl. 14,30 hele sommeren igjennom.
Det var direktelinjer til Tønsberg og om sommeren fikk man to direktelinjer til Oslo, hvor den ene var fra Oslo til Tjøme, og den andre linjen var fra Tjøme til Oslo. Som regel var det mere trafikk fra Tjøme til Oslo enn den andre veien. Da hendte det at de fikk ”låne” Oslos linje når den var ledig. Noen ganger fikk de låne linje hos Tjøme Radio, da de hadde direkte linje til Oslo.
Tønsbergs Blad kunne 7/8-1926 opplyse at en alminnelig rikstelefonsamtale fra Tjøme til Oslo kunne ta 3 timer i ventetid, mens en il-samtale var det et kvarter i ventetid.
I forbindelse med salget, kom det til litt diskusjon mellom styret i Telefonforeningen og bestyrerinnen Rakel Christensen. Det sittende styre var ikke helt ”modne” for salg. Grunnen til det var at de hadde ”slitt” med et gammelt sentralbord (fra attenhundre-tallet) som de hadde kjøpt fra Oslo. Det hadde kun 286 nummer i bordet, slik at det også ble operert med mange B-abonnenter. Det vil si at det var to abonnenter på samme nummer. For at mottageren skulle vite om det var telefon til ham eller B-abonnenten, var systemet slik at telefonistinnen ringte en gang hvis det var telefon til A nummeret og to ganger hvis det var til B-nummeret. Med så få nummer hadde Telefonforeningen gått med underskudd i flere år, og folk sto på venting i flere år for å få telefon.
Derfor hadde det nye styret investert i nytt sentralbord, riktignok med snorer, men lamper i stedet for klaffer som i det gamle. Det nye sentralbordet hadde plass til 800 nummer. Ved siden av det hadde de automatisert den ytre og den indre del av Tjøme med 100 nummer hver. De fikk således nye telefoner med dreieskive og kunne ringe innbyrdes i sin respektive sentraler ( Bjørnevåg og Sundene) uten å måtte ringe sentralen.
Det nye sentralbordet ble montert ca. 1957 og var lett å ekspedere ved.
Telefonforeningen måtte låne penger til denne investeringen, men det ga større inntekter da antall abonnenter ble betydelig flere. Nå fikk alle som ønsket det telefon uten ventetid, samtidig som man begynte å ta 10 øre pr. lokalsamtale. Det var ikke store beløpet, men det ble penger av det, og Tjøme Telefonforening fikk de følgende år gode overskudd.
Men styret var klar over at de ikke kunne stoppe utviklingen ved å gå imot salg, men ønsket i grunnen å vente noen år, nå som det gikk så bra.
Men som nevnt, Telegrafverket kjøpte i 1960, men sentralen ble imidlertid ikke automatisert før 1. april 1972. A/S Tjøme Telefonforening slettet av Handelsregistret iflg. generalforsamling 15. oktober 1960.
Vi må også ta med litt personalopplysninger.
Bestyrerinner ved Tjøme Telefonforening fra starten frem til at staten overtok har vært:
1899-1903 Elise Thorsen F.22.12.1878.
1904-1906 Aagot Gjertsen F.15.10.1885
1907-1908 Bergliot Jacobsen F.02.08.1885
1908-1918 Dagmar Løwenquist
1919-1932 Solveig Sanne F.05.08.1885
1932-1939 Helene Berg F.11.09.1905
1939-1973 Rakel Christensen F.19.07.1911
Det var bestyrerinnen som hadde ansvar for betjeningen. I instruks for bestyrerinnen av 4. juni 1936 heter det: ”Bestyrinnen skal sørge for tilfredsstillende betjening av sentralen, holde lys, brensel og rengjøring, samt bestride utgifter til sommervikarer.” Derfor viser ikke telefonforeningens arkiv opplysninger om hvilke telefonistinner som hadde sitt arbeide ved sentralen.
Men vi husker noen av dem som arbeidet på sentralen etter krigen, dog med forbehold om uteglemmelser:
Helene Wilhelmsen (f.1905), Solveig Hansen (f.1909), Gjertrud Strand (f.1913), Gerd Mathiesen (f.1916), Ebba Larsen (f.1921), Ella Kruge (f.1921), Ruth Heimdal (f.1923) og Gerd Norma Berntsen (f.1936).
Til slutt noen tanker på hvorfor det kun var kvinner som betjente telefonsentralene. Kvinner skulle vanligvis ikke arbeide utenfor hjemmet. De burde for eksempel ikke gå ute alene om kvelden, noe som var nødvendig for de telefonistinnene som hadde kveldsvakt. Det viste seg at menn, ofte svært unge gutter, oppførte seg meget udisiplinert. Det var viktig at de som betjente telefonen var høflige, disiplinerte og overbærende. De måtte ikke bli irritert på kunder som ikke riktig skjønte hvordan de skulle opptre i telefonen. Slik fikk dette arbeide helt fra begynnelsen et ”feminint” preg. Det gjaldt å være underdanig, omsorgsfull, tålmodig og vennlig, alt sammen typisk kvinnelige dyder. I en avis i Canada ble det uttrykt slik:
”For det første egner den kvinnelige stemmen seg best til et så følsomt instrument. Dessuten er kvinner mer oppmerksomme enn menn og alltid mer tålmodige.
Kvinner er mer følsomme, mer innstilt på å la seg disiplinere. Når noen snakker hardt til dem, vil ikke en mann gi et mykt svar. De vil ”slåss”. Ikke så med kvinnene…”
I den første tiden var det telefonistinnens jobb å huske hvem som hadde hvilken telefon – noen telefonkatalog fantes ikke, og heller ikke noen numre. De som ringte opp ”slo på tråden”, nesten bokstavelig talt. Man trykte på en knapp på telefonen, eller sveivet rundt en gang, og fikk kontakt med sentralen. Så var det bare å be om for eksempel banken, herredskontoret, eller Thorsen i Kirkebakken.
Kilder:
Statsarkivet på Kongsberg
Tønsbergs Telefonforening 1883-1933
Tor Edvin Dahl, ”Hallo?!” Norges telefonhistorie 1993.
Ingolf Lenæs. Privattelefonen i Norge 1966
Opplysninger fra Gerd Norma Berntsen.
