Kulturhistorie Tjøme

Kulturhistorie

Kulturhistorien beskjeftiger seg med den menneskelige kulturs historie. Dette kan være dagligdags praksis så vel som finkultur, håndverk, kunst,
arkitektur, religiøse og andre åndelige forhold og immateriell kultur. Fagretningen studerer menneskers handlinger og tanker i fortid og nåtid og
forbindelsen mellom den materielle kulturen og menneskenes fortolkning av virkeligheten.
En kulturhistoriker undersøker kulturelle og historiske prosesser som tradisjon, endring,
innovasjon og spredning – av for eksempel gjenstander, handlinger og fortellinger.
Kulturhistorie som fag reflekterer over hvordan fortidens og nåtidens mennesker har levd sine liv og gitt mening til sin egen tilværelse.
Faget omfatter materialitet og praksis, fortelling, tradisjon og ritualer. Man forsøker å forstå enkeltmennesket som kulturelt vesen,
som skaper og som viderefører av mentalitet og kulturelle praksiser. Her samler vi tekster som til sammen gir et bilde av tjømlingers liv og levnet.

 

 

 

Vurderinger som framkommer i signerte artikler er ikke nødvendigvis, sammenfallende med redaksjonens synspunkter.

Tjøme Telefonforening

Bjørn Holt Jacobsen:

Det var i året 1898, den 24de februar at en del herrer møttes for å holde konstituerende generalforsamling i A/S Tjømø Telefonforening.

Foranledningen var en nymotens oppfinnelse som skyldes Graham Bell i USA, og det var i 1875 dette nye og nyttige apparatet så dagens lys. Sett med våre dagers øyne var det ikke rare greiene, men allerede året etter var telefonen vesentlig forbedret og vakte stor oppsikt, da den ble presentert for allmennheten på den internasjonale utstilling i Filadelfia. Rekkevidden var i førstningen ganske liten, men vant fort ut over større og større avstander. Overføringen av tale, sang og musikk ble samtidig stadig sterkere og klarere. Som ild i tørt gress bredte telefonen seg verden over, etterat det var konstruert sentralbord og sentralstasjoner, som kunne sette enhver som hadde telefon og ledning til sentralen, i forbindelse med hvem som helst av de øvrige ”abonnenter”. Og sentral ble knyttet til sentral.

Norge var overraskende tidlig ute. Alt i 1876, samme år som Graham Bell hadde tatt ut patent på den første praktisk brukbare telefon med elektromagnetisk mikrofon, kom de to første apparatene til Ålesund.
Allerede i 1880 fikk Kristiania (Oslo) og Drammen telefonanlegg, og året etter kom Trondheim, Stavanger og Bergen med. Den første linjen ble strukket fra et forsikringsselskap til Børsen i Oslo og satt i drift av ingen ringere enn Graham Bell personlig. Apparatet stod på et lite bord i selve børssalen. Det var en kasse med hørerør, latterlig enkelt. De fleste trakk på smilebåndet og kalte det vanlig amerikansk humbug.

Det var frittstående, private selskaper som stod for telefonutbyggingen i pionertiden, og til å begynne med var det også de som – med offentlig konsesjon – fikk i stand forbindelseslinjer mellom de enkelte stasjoner, slik at det oppstod større , sammen-hengende telefonområder. Derimot kom staten fra første stund inn når det gjeldt forbindelsene til utlandet.

I 1882 ble det talt mann og mann imellom i Tønsberg om å få telefon også til denne byen. Og i 1883 den 5te februar ble det avholdt stiftelsesmøte for Tønsbergs Telefonforening som valgte herrene C. F. Isaachsen, J. Meyer og H. Dessen til å forfatte statutter.
Det tok ytterligere 15 år før vi fikk telefon til Tjøme. Men Tønsbergs Telefonforening anla i 1892 linje til Kirkebakken på Tjøme for at skipsreder Ole Larsen Røed og sønnene, skipsrederne Hjalmar Røed og Sigurd Røed, skulle få telefon. Det var fra før telegrafstasjon på Tjøme (og Hvasser),som gikk med underskudd selv om tjømlingene ytet gratis lokale, lys, brensel og budtjeneste. Tønsbergs Telefonforening kom med forslag om en talestasjon nær Tjøme kirke i tilknytning til Tønsberg sentral. Det var i den forbindelse også forslag å legge ned telegrafstasjonen. Ved kgl. resolusjon datert 12/9-1892 ble telefonlinjen til Tjøme åpnet for trafikk 1. oktober 1892.
Spørsmålet om å opprette en telefonforening for Tjøme ble reist av Tjøme Landboerforening i 1897 med det formål som er uttalt i § 1 – å sette sine abonnenter i innbyrdes forbindelse med hverandre ved telefon gjennom felles sentralstasjon og søke tilknytning til telefonforeninger i tilstøtende distrikter.
Det ble på et møte i landboerforeningen nedsatt en komité på 5 mann, nemlig skipsreder Arnt J. Bryde, lensmann Mathias Sundseth, skipsreder Olaus J. Olsen, lærer Bernhard Holte og landhandler Oskar Bjørnskau, som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til lover for en eventuell telefonforening, omkostningsoverslag og søke å tegne abonnenter.
Den 24. februar 1898 ble det holdt konstituerende generalforsamling hvor det møtte følgende: Landhandler Oskar Bjørnskau, Hulebak, skipsreder Olaus J. Olsen, Kulebek, skipsreder Lars H. Bache, Kråkere, lærer og organist Bernhard Holte, Bjørnevåg, skipsreder Even Mo Olsen, Katrineborg, skipsreder Gjert H. Torgersen, Kjære, kirkesanger og lærer Gullik Pedersen, Kirkely, landhandler Thomas Thorsen, Haug, landhandler August Næss, Treidene, skipsreder Arnt J. Bryde, Randineborg, gårdbruker Even Jakobsen, Oterstig og skipsreder Hans Mathias Røed, Nedre Rød.

Den oppnevnte komité fremla:
1. Utkast til lover
2. Omkostningsoverslag
3. Liste over tegnede abonnementer.

Generalforsamlingen vedtok enstemmig lovforslaget og der ble valgt styre, kasserer og revisor.
Til styre ble valgt:

1 Olaus J. Olsen 10 stemmer
2 Arnt J. Bryde 7 stemmer
3 August Næss 5 stemmer, etter loddtrekning med lensmann M. Sundseth.

Til kasserer valgtes August Næss og til revisorer ble lærerne G. Pedersen og Bernhard
Holte valgt. Styret valgte skipsreder Olaus J. Olsen til formann.

Tjømø Telefonselskab var nu stiftet og det måtte jo feires med en innvielsesfest. Det ble invitert til stor fest på ”Klubben”, Nedre Kjære 5. februar 1899. Det ble laget sang som vi her gjengir etter rettskrivning fra 1898., på Tjømø dialekt. (Melodi: ”Pål sine høner”)

I kommunestyret det blev saa lidt mudder:
”Den Olsen, det er en bråkande fyr,
Vi faar nok vise vi taaler ei sludder
Aa har I nu løst til aa høre en vise
om aasen paa Tjømø vi telefon fik.
Rundt omkring kunde folk telefon prise, paa Tjømø i alting tilbage gik.
”Stop” sa Olsen, slig kan det ei være.
Bryde sa: ”Nei, vi er seige som tjære”.
Næss slog i bordet, han vilde erklære
At naa fik det være med somlinga slut.

Aassaa begyndte dem aa agitere
aa runte og tunte saa det var en gru.
De snakket og skreiv og med folk ajerte, saa naar en saa Olsen, en sa: ”Hutetu”.
”Stop!” sa Olsen ”kom bli abonnenter”
”Hei!” sa Bryde, ”vi gir 6 prosenter”.
Næss slog i bordet” ”Kom gutter og jenter, de’r penger aa tjene, my mer end I tror”.

(Rettskrivningen fra 1898, skrevet av dr. Zogbaum til innvielsesfesten på ”Klubben” 5. februar 1899)

Næss slog i bordet: ”Vi penger
begjære”.
Og penger de gav dem for aa slippe med styr.

Og huller dem gravde, og stolper dem reiste og traader dem stækte, og det gikk som en røik.
Og Olsen han kjørte og snakket og kneiste og strevde og rendte saa fillerne føik!.
”Puh” sa Olsen, ”jo, dette er sager”.
”Huh” sa Bryde, ”jeg blir nesten mager”.
Næss sig stilhed i luggen drager.
”Nei, være bestyrelse, det er en gru”.

Av forhandlingsprotokollen fremgår at det første styret foretok seg var å søke tilknytning til Tønsbergs Telefonforening. Protokollasjonen er svært kortfattet, da der kun henvises til refererte skrivelser. Samtidig synes det å fremgå at man undersøkte betingelsene for tilknytning til rikstelefonstasjonen på Tjøme.

Styret utarbeidet forslag til lover i henhold til vilkårene for opprettelse av rikstelefon-stasjoner i landdistriktene og utarbeidet omkostningsoverslag til et anlegg til 30 abonnenter. Man fant ut at det var behov for anleggskapital på kr. 2.500,-. og underhandlet med Tønsbergs Telefonforening om gjensidig fri telefonering på selskapenes linjer.
Det ble søkt Tjøme herredsstyre om kommunal garanti for de av telegrafbestyrelsen forlangte ydelser til staten. Fra før hadde Tjøme kommune ytet kr. 500,- pr. år til rikstelefonstasjonen.

Den 25. juni 1898 ble det holdt ny konstituerende generalforsamling hvor det ble besluttet tilkobling til Tjøme rikstelefon og de forandrede lover ble vedtatt.
Aksjekapitalen ble vedtatt satt til kr. 3.500, fordelt på 65 aksjer à kr. 50,-, med garantert 6 % utbytte hvert år. Denne ble i generalforsamling 14/2-1899 forhøyet til kr. 4.450,- fordelt på 89 aksjer, hvorav 24 ble deponert i Tjømø Sparebank som sikkerhet for et lån til anlegget på kr. 1.200,-.
Ved regnskapsårets utgang 1898 var det medgått til anlegget kr. 4.437,22. Anlegget var utført av telefontilsynsmann ved Tønsbergs Telefonforening, G. Madsen.
Telefonforeningen overtok Tjøme kommunes kontrakt med Johan Sørensen på Østjordet for lokaler, lys etc. mot at kommunen skulle yte kr. 350,- pr. år.

Som bestyrerinne ble ansatt frk. Elise Thorsen, Fredheim, med en årlig lønn på kr. 400,- og 1 værelse med adgang til kjøkken i stasjonsbygningen i sidebygningen på Østjordet gård. Elise Thorsen var 20 år, født 22/12-1878 og datter av seilskipsfører Nikolai Thorsen som bodde på Ekely, Øvre Rød. Hun var nettopp kommet tilbake fra en dramatisk tur fra Pensacola, USA sammen med sin far som var skipper på barkskipet ”Bertrand”, tilhørende skipsreder Lars H. Bache på Kråkere. Men det er en annen historie.

Det var god orden i alt det formelle. Det ble laget skriftlige avtaler og kontrakter både med utleier og bestyrerinne.

Nedenfor gjengis kontrakten med bestyrerinne Elise Thorsen med datidens rettskrivning:

”Kontrakt med Telefonistinde frk. Elise Thorsen. Undertegnede Elise Thorsen, Fredheim påtar seg herved Bestyrelsen og Betjeningen av Tjømø Rigstelefonstation og de av Tjømø Telefonselskabs til denne knyttede Linjer, mot en aarlig godtgjørelse fra Kommunen og Telefonselskabet af tilsammen kr. 400,- beregnet fra den dag Betjeningen overtages, Underrettelse herom bedes givet meg af Kommunen eller selskabet. Gjensidig oppsigelse 3 (tre) maaneder. Betalingen erlægges qvartalsvis af Kommunen.
Foruden den aarlige Gage kr. 400,-, erholder jeg foruden de to Værelser i centralstationen til Betjening ogsaa et Værelse i samme lokale, frit, til privat Brug, samt adgang til Kjøkken.
Jeg forpligter mig derhos at befølge de af Selskabet, Kommunen og Telegrafstyrelsen til enhver tid givne Instrugser, samt at gjennemgaa et Kursus for utdannelse af Betjeningen i Rigs og selskabets Telefonbefordring inden Overtagelsen finder sted.

Tjømø, den 9de. September 1898
Vedtaget (sign) Elise Thorsen, Fredheim ”
For Tjømø Formandskab
(sign) O. Bjørnskau
For Selskabet (Sign) O. J. Olsen, Aug. Næss, Arent J. Bryde

Som assistent ble Thora Andersen, Grimestad ansatt med årlig lønn på kr. 180,-. Hun ble i 1904 gift med skipsfører Halvor Halvorsen fra Hudø. De ble som gifte bosatt på Ormelet. Som tilsynsmann ble landhandler Anders Hansen Rød, Kirkebakken ansatt. Han hadde gjennomførte et kursus ved Elektrisk Bureau i Oslo og skulle ha årlig lønn på kr.100,- .

Som enda et eksempel på hvor forsiktig den økonomiske driften var anlagt kan nevnes at i henhold til loven var linjenettet delt i fem roter og abonnentene innen hver rote var forpliktet til å tilse linjene og rette slyng. Til å påse at det ble gjort, ble det i hver rote valgt en formann.

Da lærer Bernhard Holte kjøpte Østjordet av Johan Sørensen, ble det opprettet kontrakt med ham om leie av lokaler for kr. 75,- årlig med tillegg av kr. 50,- som skulle dekke renhold, oppvarming og lys, samt budtjeneste i henhold til følgende kontrakt:

Kontrakt med Hr. Bernhard Holte om lokale til Rigstelefonstation.
Undertegnede Bernhard Holte bortleier herved til Tjømø Kommune og Tjømø Telefonselskab 2 (to) Værelser at blive benyttet til Rigstelefon og Tjømø Telefonselskabs Liniers Betjening, samt 1 (et) Værelse med adgang kjøkken for Bestyreren eller Bestyrerindens private Brug, for en leie af kr. 75,- syttifem Kroner pr. aar og for et tidsrum af 5 (fem) aar regnet fra Betjeningens Overtagelsesdatum. Jeg forplikter meg desuden til at overtage Budtjenesten for Befordring af Telegramer og Telefonmeddelelser mod at erholde af Afsenderen de af Kommunen, Selskabet eller Telegrafstyrelsen til enhver Tid satte Takstbeløp. Endelig overtager jeg Renhold, Opvarming og Belysning af de to Telefonværelser for kr. 50,- femti Kroner pr. aar. Denne og Leieafgiften betales fra Kommunen ved hvert Aars Udgang. Kommunen har Fortrinsret til 3 Maaneders Oppsigelsesfrist.
Udvendig lader jeg Telefonbygningen opmale og indvendig Værelsene, samt lader opsætte Veranda udenfor. Ingen Leier eller Indretninger lader jeg anbringe i Huset som kan virke forstyrrende paa Telefonens Orden.
Kommunen og Selskabet lader opføre et pent malet skildt paa Væggen ”Tjømø Rigstelefon Contor”. Begge disses givne Regler skal til enhver Tid blive befulgte.

Tjømø, den 9de September 1898
(sign) Bernhard Holte.
Vedtaget
For Kommunen, Tjømø Formandskab
(sign) O. Bjørnskau, Ordfører
For Selskabet
(Sign) O.J. Olsen, Aug Næs, Arnt J. Bryde, Bestyrelsen

I tillegg ble det utferdiget en instruks på syv punkter for bestyrerinnen og instruks angående budtjenesten.

Instruks for Bestyrerinnen av Tjømø Rikstelefon og Tjømø Telefonselskapa sentralstation.

1 Tjømø Telefonselskabs linjer skal på forlangende settes i forbindelse, såvel innbyrdes som med andre telefonselskaper. Bestyrerinnen skal være behjelpelig med mottagelse og avsendelse av telegrammer og telefonmeddelelser.

2 Bestyrerinnen skal befordre videre pr. telefon avsendte telegrammer fra, samt fremsendte pr. telefon ankomne telegrammer til de abonnenter, som dertil har gitt fullmakt.

5
4 Telegrafbestyrelsen til enhver tid gitte anordninger for mottagelse og avsendelse av telegrammer etc., skal besørges. Telegrammer har i forhold til ekspedisjonen alltid fortrinsrett for telefonsamtaler.

5 Ikke abonnenter har rett til å benytte telefonapparatet mot å betale 15 øre, som under bestyrerinnens kontroll og ansvar nedlegges i den ved apparatet anbragte bøsse. Sådanne kan også få seg tilsendt til dem ankomne telefonmeddelelser og telegrammer pr. telefon til oppgitt abonnent, eller på slik måte underrettes om telefonbeskjeden eller telegrammets ankomst.
For slike telegrammer betales 20 (tyve) øre hvorav 10 øre tilfaller bestyrerinnen. Resten, eller halvdelen nedlegges i selskapets bøsse. Fullmakt må i dette tilfelle meddeles bestyrerinnen

6 Taushetsplikt pålegges betjeningen såvel for telegrammer som for telefonsam-talers vedkommende.

7 Den til kommunen av Staten tilståtte ytelse, som for tiden er 5 (fem) øre av hvert
levert telegram, 3 (tre) øre av hver samtale av 15 til 24 øre og 5 (fem) øre av samtaler på 25 øre og derover, blir av bestyrerinnen å innkreve for kommunens regning av vedkommende. Beløpet bokføres i en særskilt protokoll som oppbevares. Kommunen innkasserer beløpet kvartalsvis.

8 Kontortiden er om hverdagene for Rikstelefonen fra kl. 8 ½ til 12 formiddag og 1½ til 7 ettermiddag.
For privat telefon samtale fra kl. 9 til 12 form og 1 ½ til 6 ½ eftm.. Telegrammers forsendelse og mottagelse må dog skje fra 8 ½ form. Til kl. 7 eftm.
Begge på søn- og helligdager 8 ½ til 9 ½ morgen og 4 til 5 eftm.
Ønskes samtale utenom denne tid tillegges 20 (tyve) øre til betjeningen for hver samtale. Bestyrerinnen må da varsles forut herom.

9 Kommunen og selskapet forbeholder seg rett til, til enhver tid å forandre de herved givne instrukser. Betjeningen må finne seg i de forandringer i overstående bestemmelser som kommunen og selskapet til enhver tid finner nødvendige.

Tjømø, den 9de September 1898
O. Bjørnskau
Ordfører
Tjømø Formannskap

O.J. Olsen (sign.) formand Telefonselskapet, Aug Næs (sign) og Arnt J. Bryde (sign)

Vi tar også med instruks for budtjenesten ved Tjømø Rigstelefon og Telefonselskapets station.

1 Ankomne telegrammer og telefonmeddelelser blir uten opphold at frembringe til adressaten.
Telegrammer, og av disse har igjen iltelegrammer krav på fortrin i befordringen fremfor telefonmeddelelser.
Budpenger som av Telegrafbestyrelsen er fastsatt, tilfaller budbetjeningen for telegrammers vedkommende.

2 Ankomne telefonmedelelser blir frembragtetter et gebyr for en avstand av ½ km., 10 øre, over ½ km. til 2 km., 25 øre og over 2 til 4 km. 40 øre, samt 10 øre tillegg pr km. over 4 km. med ytterligere tillegg av 10 øre for hver takst på søn- og helligdager.

Kommunen og selskapet forbeholder seg rett til enhver tid å forandre de her givende reglers takster og instrukser, samt til å utarbeide distansetabell for Tjømø.

(sign) O. J. Olsen Tjømø september 1898
(sign) August Næs (sign) O. Bjørnskau, ordfører
(sign) Arnt J. Bryde Tjømø Formannskap
Bestyrelse
——————–
Som tidligere nevnt var det tre abonnenter som var tilknyttet Tønsbergs Telefon-forening, nemlig skipsrederne O.L. Røed, Sigurd og Hjalmar Røed, og de søkte om tilknytning til Tjøme telefonforening, og dette ble innvilget.
I år 1900 hadde Tjøme Telefonforening 43 abonnenter og budsjettet balanserte med et overskudd på kr. 1.713,31. Som fast tilsynsmann fungerte fortsatt landhandler Anders Hansen Rød. Kontingenten blev forhøyet fra kr. 15,- til kr. 20,- pr. år fra 1/9-1902. ”Bøssepengene” for ikke-abonnenter ble fra 1903 nedsatt fra 15 til 10 øre pr. samtale.
Fra 1904 fikk kassereren kr. 20,- pr. år i lønn. Samme år ble Peder O. Jansen (F.1865) ansatt som tilsynsmann, også han med en årlig gasje på kr. 20,-.

Samme året, 1904, ble Brøtsø og Hvasser tilknyttet nettet idet fisker og fiskehandler Nils Olsen Sjøvold bekostet kabel over Røssesundet. Til denne kabelen ble også kjøpmann Gjert Gjertsen, Kilen på Hvasser tilknyttet. Tjøme Telefonforening holdt linjer kun til Røssesund.
Fra 1910 ble formannen bevilget kr. 25,- i årlig godtgjørelse. Fra 1911 ble også landhandler Henrik Torgersen på hjørnet av Hvasserveien og Putten tilknyttet. Han fikk telefonnummer 110. tilsammen var det nå 67 abonnenter i henhold til listen nedenfor.

Den private central holdes aapen i Hverdage fra kl. 8 fm til kl. 9 em.
og helligdage fra kl.9-10 fm. Og fra kl. 4-7 em.

Nr. Navn:
27 Aalborgen, E. lærer, Fredheim
10 Andersen, A.A. kjødhandler, Rød
8 Appelsvold, O. gbr., Ottersti
109 Arvesen, Wilh. h.r.adv, Fjeldly
3 Bache, H.T. d/s.eksp. Sundene
20 Bache, Kirsti enkefru, Kragerød
26 Bjerke, O. landh. & skysstasjon, Sundene
23 Bjørnskau, o. landh., Hulebak
29 Bryde, A. J. skipsreder, Randineborg
119 Bryde, Hjalmar skipsfører, Breidablik
16 Christiansen, A. konditor, Kirkebakken
24 Endresen, L. skipsfører, Holtan
112 Endresen, Olaus færgemand, Grønnebakken
18 Eriksen, T. kjøbm., Ormelet
115 Gjertsen, A. kaptein, Helgerød
103 Gjertsen, G. kjøbm., Vasser
7 Gjertsen, Hedvig Klubben, Kjære
104 Gnisttelegrafen Hellesmo
80 Gulliksen, C.T. landhandler, Bjørnevaag
32 Hallenstvedt, I. gbr., Haug
9 Hansen Rød landhandler, Rød
108 Henriksen, K. smed, Haug
40 Herlofson, P. hvalfangstbestyrer, Sundene
28 Hoelstad, fru pensjonat, Gjervaag
45 Holte, B. organist, Østjordet
120 Holte, Ole. Langviken
31 Iversen, B.S. skipsreder, Bukkeli
49 Iversen, L. hvalfanger, Solheim
25 Iversen, M. landh., Sundene
121 Jakobsen, Karl skibsfører, Skauen
47 Jansen, P. telefontilsynsmand, Ormelet
46 Johannesen, K. gaardbruker & vognmand, Solvang
117 Kittelsen, Dag? villa Sjøholt
2 Kittelsen ingeniør, Sundene
39 Kristoffersen, K. baker, Østjordet
106 Langvikaasens signalstasion
37 Lofstad, gaardbruker , Rød
48 Nilsen, Johan fragtem., Dalen
34 Næss, Aug. landhandler, Veiby
22 Olsen, E.M. skipsreder, Kathrineborg
88 Olsen, H. . skipsr. & fiskeforr., Hellesmo
4 Olsen, H. R. skibsr., Lindhøi
111 Olsen, P. maskinist, Ormelet
36 Olsen, V. maskinist, Haug
1 Osuldsen gaardbr., Kulebek
13 Pedersen, G. kirkesanger, Kirkely
41 Pedersen, P. A. skipsfører, Solheim
15 Rød, Henny frk. Nedre Rød
38 Rød, S. enkefru, Baldershage
14 Selmer, O. H. sogneprest, Budal
102 Sjøvold, N. O. fiskefor., Holme (Brøtsø)
6 Skar gbr., & skysstasjon, Eidene
25 Stephansen, chr. S. Sundene
18 Stoltenberg, N. kommunelæge, Heimli
17 Sundseth, M. lensmann, Fagertun
107 Thorsen, Bertrand Gon
114 Thorsen, Ltz.Bertrand skipsf., Ekely
42 Thorsen, P. A. landhandler, Grimestad
43 Thorsen, Ths. landhandler & herredskasserer, Bakken
44 Thorsteinson, Ingebr. gbr., Rød
11 Tjømø Bad Baadtoft, Ormelet
122 Tjømø fattiggaard Honerød
101 Tjømø Sparebank
5 Torgersen, G. H. skipsr., Kjære
110 Torgersen, H. landh., Vasser
116 Vosgraff, Joh. gdbr., Budal
19 Wilhelmsen, Abrh. gaardbr., Treidene
21 Wilhelmsen, O. skipsf., Ormelet

På generalforsamlingen i 1913 ble det besluttet å undersøke omkostningene ved å opprette en bisentral på Hvasser og hvor mange abonnenter som ønsket å bli tilknyttet denne. Omkostningsoverslaget ble anslått til kr. 2.415,- og hvis det ble fem eller flere abonnenter til gjennomsnittlig kr. 250,- pr. abonnement. Da man også måtte beregne
en betydelig høyere årskontingent, fant man at det ble for dyrt og saken ble henlagt på det tidspunkt.

Fra 1914 var trafikken øket så meget ved sentralen at det måtte ansettes en assistent.
Kontingent ble fra 1917 forhøyet til kr. 25,-, og fra 1919 til kr. 30,- pr. år Av protokollen fremgår at 1919 var et meget vanskelig år for selskapet. Det kom stadig klager over nettet fra abonnentene, og grundige undersøkelser viste at man måtte foreta store reparasjons-utbedringer, noe som påførte foreningen store omkostninger.
Samtidig ble statens tilknytningsavgift forhøyet til kr.8,- pr. abonnent pr. år for inntil 50 abonnenter, og kr. 6,- videre til 100 abonnenter, og videre kr. 4,- pr. abonnent over 100.

Ekstraordinære generalforsamlinger ble holdt 15. mai og 30. juni 1917, hvor det ble fattet vedtak om hovedreparasjon av linjenettet og i den forbindelse oppta et midlertidig lån på kr. 5.000,- til dette formålet.
Videre ble det besluttet å utarbeide nye lover for selskapet som skulle hete A/S Tjømø Telefonselskab samt utvidelse av aksjekapitalen fra kr. 4.450,- til kr. 20.000,- ved oppskrivning av 89 gamle aksjer fra kr. 50,- til kr. 100,-., hvilket utgjør kr. 8.900,-
+Nytegning av 111 aksjer à kr. 100,- ” 11.100,- —————
Ny aksjekapital etter emisjonen kr. 20.000,- .

Stemmeberettigede aksjonærer i telefonselskapet 1919, aksjenes pålydende kr. 100,-.

1. Tjøme kommune v/ordføreren 20
2. Christen R. Granø, Fjellbakke 1
3. Rasmus Kleppe, Bjørnevåg 1
4. Asbjørn Andersen, Bjørnevåg 1
5. L. Klyver 1
6. A. Gjertsen, Helgerød 1
7. Eleonore Korneliussen, Midtgården 1
8. Olga Melbye, Hellesmo 1
9. Alf Melbye, Hellesmo 1
10. August Næss, Veiby 1
11. Cesilie Thoresen, Kulebek 5
12. O. Appelsvold, Havnen 1
13. Bertrand Thorsen, Randineborg 1
14. Fredrik Hansen, Eidene 1
15. Joh. Høgberg, Kjære 1
16. Konrad Granøe, Rohvile 1
17. H. L. Gjertsen, Haug 1

9
18. Aksel Bjørnskau, Hulebak 2
19. E. Korneliussen, Haug 1
20. Laurette Paulsen, Grimestad 1
21. Kristian Paulsen, Grimestad 1
22. P.A. Pedersen, Solheim 1
23. Henny Røed, Rosaheim 1
24. Lars Hansen, Mågerø 1
25. Ths. Thorsen, Bakken 2
26. E. Stensvold, Goen 1
27. Nils Henriksen, Medø 1
28. Konrad Gulliksen 2
29. Tjømø Sparebank v/Ths.Thorsen 10
30. P. M. Vosgraff, Sundene 1
31. James Henriksen, Banken, Goen 2
32. Olaf Emil Olsen, Sundene 1
33. A. C. Jakobsen, Skauen 1
34. A. Andersen, Fergeodden 1
35. Arthur Andreassen, Sundene 1
36. F. O. Johannessen, Sundene 1
37. Carl Jacobsen, Skauen 2
38. Peder O. Jansen, Ormelet 1
39. K. Kristoffersen, Haug 1
40. A. Hansen Rød 1
77
Tegnet på generalforsamlingen 21/12-1919:
41 E. M. Olsen, Katrineborg 2
42 H. R. Olsen, Lindhøi 2
43 T. Eriksen, Ormelet 1
44 H. L. Bache, Kråkere 3
45 Müller Kittelsen, Sundene 1
86

Hertil kommer aksjonærer som har tegnet seg efter generalforsamlingen:
46 P. Johannesen, Tønsberg 10
47 Julius Thorbjørnsen, Oppegård 1
———————————————————————-
Tilsammen 97
====================================

Det ble nu foretatt en grundig reparasjon av linjenettet med en utgift på kr. 10.110,55.

Generalforsamlingen 1920 vedtok nye lover.
2 Styret bemyndiges til å arbeide med tilknytning av Hvasser til nettet. Til det ble det oppnevnt en arbeidskomité på fire mann fra Brøtsø og Hvasser.
3 Aksjekapitalen utvides fra kr. 20.000,- til kr. 30.000,-.

Styret sammen med den oppnevnte komité arbeidet videre med Hvasser og Brøtsøs tilknytning. Omkostningsoverslaget for anlegget var kr. 18.180,- og driftsoverslag pr. år kr. 2.250,-.
Disse overslag ble forelagt for ekstraordinær generalforsamling 14. mai 1920, hvor man fant at utgiftene ble for store. Det resulterte i at aksjetegnerne fra Hvasser og Brøtsø trakk seg som aksjonærer. Det ble heller ingen utvidelse av aksjekapitalen som på generalforsamlingen i 1921 ble fastsatt til kr. 20.000,-..

Lønnen til formannen i styret ble bestemt til kr. 300,-, kassereren til kr. 200,- pr. år og årskontingenten ble bestemt til kr. 60,- pr. år. Videre fra 1922 ble formannens lønn forhøyet til kr. 350,- og kassereren kr. 250,- pr. år. Fra 1926 ble kontingenten forhøyet fra kr. 60,- til kr. 80,- pr. år. Lokalsamtaler kostet ikke noe, men fra 1927 ble det gebyr på kr. 50 øre for samtaler om natten.

Det ble på generalforsamlingen 1928 tatt en beslutning om å bygge eget hus til sentralen, og styret ble oppnevnt som byggekomité. Grunn ble utskilt fra Østjordet gård og huset ligger like ved riksveien.

Ved starten i 1899 hadde selskapet 43 abonnenter.Tredve år senere var tallet øket til 120.

Vi er kommet frem til 1931, hvor det kom forslag om å legge kabel fra sentralen utover til Treidene med avgrening til Ormelet. Dette ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 20. mai. Linjenettet ble ombyttet dels med jord- og dels luftkabel. Omkostningene beløp seg til kr. 14.914,54.
I 1933 ble linjenettet på strekningen sentralen- Holtane med avgrening til Kirkebakken ombyttet dels med jord- og dels luftkabel til en pris på kr. 19.866,84. Det samme ble utført i 1935 på strekningen Kirkebakken – Langviken og i 1937 strekningen Holtan – Sundene. Samlede utgifter på linjearbeidet 1931-37 beløp seg til kr. 49.449,38. For å finansiere dette arbeidet ble det opptatt et lån i Tjømø Sparebank på kr. 30.000,-.

Birger Berg som var ansatt som assistent i 1933 fikk lønnen regulert til kr. 5.000,- pr. år. Hans stillingsbeskrivelse var arbeidsformann.

25 februar 1948 kunne Tjømø Telefonforening feire sitt 25 års jubileum. Det ble forfattet både sang og hilsner.
Først en hilsen fra O. W. Svendsen til damene på sentralen og noen gode råd til abonnentene.

Hvor vi ser til alle sider, sitter taletrengte individer som en spurveflokk på tråden.
Det er alle de personer, som har fått seg telefoner, pluss en del som sikkert nok vil få den.

Det er samlet aksjonærer og de damene som bærer dagens byrde ved sentralen.
De har mange strie timer, men vi andre står å kimer spendt på telefonsamtalen.

Og den søte kvinnestemme greier fint den kunst å temme utålmodige gemytter. Hun har lært å tyde toner, og hun demper oss demoner, mens hun høflig står å lytter.

Å hun er en brann i faget, hun har lært gjennom dage å bedømme vårt humør. Hun kan høre gjennom strengen om du kom for sent i sengen kvelden eller natten før.

Hun kan høre når du trenger sånt som det å låne penger eller ta på borg.
Hun kan når som helst til alle tider høre om du går å lider av en hjertesorg.

Husk da på hvor skjebnesvanger stemmen er når du forlanger nummer eller bare navn.
Husk at lyden på tråden løper mens nyansene de røper din glede og ditt savn.

Er du vanlig morgengretten eller kom for sent på pletten og du tar din mikrofon.
Stram deg opp og smil i speilet, det vil sikkert aldri feile, gode smil mot din person i fra damene på telefon.

Du kan være ganske sikker, at ved neste møte nikker damen smilende og blid.
Og all verdens ganger siden, vil hun bruke hele fliden på din dyre taletid.

Det kostet ikke noe å ringe lokalt, men samtaler til Hvasser, Nøtterøy og Tønsberg var rikstelefon. Etter krigen var taksten 45 øre for en periode (3 minutter). Det var samme rikstelefontakst til Hvasser som til Tønsberg og Nøtterøy, men i midten av 1950 årene ble det lokaltakst til Hvasser.

Damene på sentralen ble lønnet med 2/3 av lønnen fra Telegrafverket og 1/3 Tjøme Telefonforening. Grunnen til denne fordelingen var at damene ikke bare skulle betjene en landssentral, men også Rikstelefonstasjon og Telegrafstasjon, slik at mye av arbeidet ble utført for Telegrafverket.

Telegrafverket eide linjen fra Tønsberg til Hvasser via Tjøme sentral. Hvasser var under Telegrafverket hele tiden, men Tjøme Telefonforening hadde flere abonnenter på Hvasser lenge etter at Hvasser sentral ble etablert i 1923.
Telegrafverket kjøpte Tjøme Telefonforening den 1. juli 1960 for kr. 300.000,- . Anlegget hadde da 442 apparater. Damene ble statsansatte og medlemmer i Statens Pensjonskasse. Alle damene bortsett fra Gerd Norma Berntsen (f. Jansen ), fikk godkjent alle de årene de hadde arbeidet for Tjøme Telefonforening når det gjaldt pensjonspoeng. Takket være iherdig innsats fra bestyrerinnen Rakel Christensen fikk hun i avtalen med Telegrafverket forhandlet frem en pensjonsordning for de ansatte. Gerd Norma Jansen var for ung (24 år) og yngste dame, til å komme med i den avtalen. Syv år etter at staten overtok, altså i 1967, gikk den første av damene av med full statspensjon.
Gerd Norma Berntsen forteller at damene på sentralen aldri kunne ta ferie om sommeren, for da var det voldsom trafikk og lang ventetid på rikstelefonsamtaler. Det kunne være opptil to timers ventetid på ilsamtale til Oslo i sommertiden. Hastet det kunne man bestille ”lynsamtale”, men det kostet tredobbel takst.
Fra omkring St.Hans og til ca. 10. august var det ”full rulle” for alle, men om vinteren kunne de ha en fin vaktplan. Formiddagsvakten var fra kl. 08.00 til 14.30 og ettermiddagsvakt fra kl. 14.30 til kl. 21.00, og nattvakt fra kl. 21.00 til kl. 08.00 neste morgen. Etter nattvakt var det 2 ½ døgn fri. Men det gjaldt ikke om sommeren. Da var det bare å gå hjem etter nattvakten og sove noen få timer og så på ny vakt kl. 14,30 hele sommeren igjennom.
Det var direktelinjer til Tønsberg og om sommeren fikk man to direktelinjer til Oslo, hvor den ene var fra Oslo til Tjøme, og den andre linjen var fra Tjøme til Oslo. Som regel var det mere trafikk fra Tjøme til Oslo enn den andre veien. Da hendte det at de fikk ”låne” Oslos linje når den var ledig. Noen ganger fikk de låne linje hos Tjøme Radio, da de hadde direkte linje til Oslo.
Tønsbergs Blad kunne 7/8-1926 opplyse at en alminnelig rikstelefonsamtale fra Tjøme til Oslo kunne ta 3 timer i ventetid, mens en il-samtale var det et kvarter i ventetid.

I forbindelse med salget, kom det til litt diskusjon mellom styret i Telefonforeningen og bestyrerinnen Rakel Christensen. Det sittende styre var ikke helt ”modne” for salg. Grunnen til det var at de hadde ”slitt” med et gammelt sentralbord (fra attenhundre-tallet) som de hadde kjøpt fra Oslo. Det hadde kun 286 nummer i bordet, slik at det også ble operert med mange B-abonnenter. Det vil si at det var to abonnenter på samme nummer. For at mottageren skulle vite om det var telefon til ham eller B-abonnenten, var systemet slik at telefonistinnen ringte en gang hvis det var telefon til A nummeret og to ganger hvis det var til B-nummeret. Med så få nummer hadde Telefonforeningen gått med underskudd i flere år, og folk sto på venting i flere år for å få telefon.


Derfor hadde det nye styret investert i nytt sentralbord, riktignok med snorer, men lamper i stedet for klaffer som i det gamle. Det nye sentralbordet hadde plass til 800 nummer. Ved siden av det hadde de automatisert den ytre og den indre del av Tjøme med 100 nummer hver. De fikk således nye telefoner med dreieskive og kunne ringe innbyrdes i sin respektive sentraler ( Bjørnevåg og Sundene) uten å måtte ringe sentralen.
Det nye sentralbordet ble montert ca. 1957 og var lett å ekspedere ved.

Telefonforeningen måtte låne penger til denne investeringen, men det ga større inntekter da antall abonnenter ble betydelig flere. Nå fikk alle som ønsket det telefon uten ventetid, samtidig som man begynte å ta 10 øre pr. lokalsamtale. Det var ikke store beløpet, men det ble penger av det, og Tjøme Telefonforening fikk de følgende år gode overskudd.
Men styret var klar over at de ikke kunne stoppe utviklingen ved å gå imot salg, men ønsket i grunnen å vente noen år, nå som det gikk så bra.
Men som nevnt, Telegrafverket kjøpte i 1960, men sentralen ble imidlertid ikke automatisert før 1. april 1972. A/S Tjøme Telefonforening slettet av Handelsregistret iflg. generalforsamling 15. oktober 1960.

Vi må også ta med litt personalopplysninger.

Bestyrerinner ved Tjøme Telefonforening fra starten frem til at staten overtok har vært:

1899-1903 Elise Thorsen F.22.12.1878.
1904-1906 Aagot Gjertsen F.15.10.1885
1907-1908 Bergliot Jacobsen F.02.08.1885
1908-1918 Dagmar Løwenquist
1919-1932 Solveig Sanne F.05.08.1885
1932-1939 Helene Berg F.11.09.1905
1939-1973 Rakel Christensen F.19.07.1911

Det var bestyrerinnen som hadde ansvar for betjeningen. I instruks for bestyrerinnen av 4. juni 1936 heter det: ”Bestyrinnen skal sørge for tilfredsstillende betjening av sentralen, holde lys, brensel og rengjøring, samt bestride utgifter til sommervikarer.” Derfor viser ikke telefonforeningens arkiv opplysninger om hvilke telefonistinner som hadde sitt arbeide ved sentralen.
Men vi husker noen av dem som arbeidet på sentralen etter krigen, dog med forbehold om uteglemmelser:
Helene Wilhelmsen (f.1905), Solveig Hansen (f.1909), Gjertrud Strand (f.1913), Gerd Mathiesen (f.1916), Ebba Larsen (f.1921), Ella Kruge (f.1921), Ruth Heimdal (f.1923) og Gerd Norma Berntsen (f.1936).

Til slutt noen tanker på hvorfor det kun var kvinner som betjente telefonsentralene. Kvinner skulle vanligvis ikke arbeide utenfor hjemmet. De burde for eksempel ikke gå ute alene om kvelden, noe som var nødvendig for de telefonistinnene som hadde kveldsvakt. Det viste seg at menn, ofte svært unge gutter, oppførte seg meget udisiplinert. Det var viktig at de som betjente telefonen var høflige, disiplinerte og overbærende. De måtte ikke bli irritert på kunder som ikke riktig skjønte hvordan de skulle opptre i telefonen. Slik fikk dette arbeide helt fra begynnelsen et ”feminint” preg. Det gjaldt å være underdanig, omsorgsfull, tålmodig og vennlig, alt sammen typisk kvinnelige dyder. I en avis i Canada ble det uttrykt slik:


”For det første egner den kvinnelige stemmen seg best til et så følsomt instrument. Dessuten er kvinner mer oppmerksomme enn menn og alltid mer tålmodige.
Kvinner er mer følsomme, mer innstilt på å la seg disiplinere. Når noen snakker hardt til dem, vil ikke en mann gi et mykt svar. De vil ”slåss”. Ikke så med kvinnene…”

I den første tiden var det telefonistinnens jobb å huske hvem som hadde hvilken telefon – noen telefonkatalog fantes ikke, og heller ikke noen numre. De som ringte opp ”slo på tråden”, nesten bokstavelig talt. Man trykte på en knapp på telefonen, eller sveivet rundt en gang, og fikk kontakt med sentralen. Så var det bare å be om for eksempel banken, herredskontoret, eller Thorsen i Kirkebakken.

Kilder:
Statsarkivet på Kongsberg
Tønsbergs Telefonforening 1883-1933
Tor Edvin Dahl, ”Hallo?!” Norges telefonhistorie 1993.
Ingolf Lenæs. Privattelefonen i Norge 1966
Opplysninger fra Gerd Norma Berntsen.

Langviken Tollsted

Tjøme hadde to tollsteder, i Sandøsund og i Langviken. Tollerhytten i Langviken ligger ved sjøen på åsen mellom Bekkevika og Langviken. Den lille bygningen ble i forbudstiden omkring 1926 flyttet fra Natholmen til Langviken iflg. mine kilder, på grunn av at skipstrafikken byttet lei. (bfra vestsiden av Hudø til østsiden). Tollstedet var betjent med 1 tollbetjent og 1 tolloppsynsmann. Tollstedet ble nedlagt omkring 1956. Den siste tolloppsynsmannen var Reidar Holm f. 7/8-1907 og tollopsynsmann Sigvald Evensen f. 27.04.1899. Holm bygget hus på jordet mellom tollerhytten og Baldershage. (Huset til Margit Larsen). Han hadde vært maskinist på tollkrysser fra 1/1-1935 til 30/6- 1940. Han overtok som toller etter toll- betjent Lars Thon 1/1- 1948. Lars Thon hadde tidligere vært stasjonert ved tollstasjonen i Ãrøsund som fører av tollraceren «Rappen», som hadde oppsynet i ytre Oslofjord i forbudstiden 1916-1927. Da Ãrøsund tollstasjon ble nedlagt i 1936 flyttet han over til Langviken tollstasjon. Han døde på Kruke, Bildet nedenfor viser tollerhytten i Langviken sommeren 1948. Personene på bilde er fra venstre: Bjørn Holt Jacobsen, Odd Vinje Andersen, Rolf Holt Jacobsen, Kjell Nilsen, Engø, Odd Bjerk Larsen, Egil Holm (sønn av toller Reidar Holm) og Kjell Eriksen. Det har også vært en tollerhytte på Stauper, og ble sansynlig oppsatt omkring 1850 på Betjenterholmen. Det var neppe noen vanlig tollstasjon, men en base eller stasjon for Krysservesnet Krysning var et kjent begrep innen norsk tollvesen, men det er mindre kjent at vi i en lengre periode (fra midten av 1800 tallet og til noe etter år 1900) har hatt et kryss-vesent organisert som egen tjeneste innenfor vårt tollvesen. På Stauper hadde kryssvesenet en base og vi finner to personer bosatt på Hudø som var tilknyttet denne tjenesten. Det var betjent Markus Kristenssøn og tollrorskarl Lars lngebretssøn. Markus Kristenssøn var født 29. mai 1812 på Hudø, og var betjent på Stauper hvor det var bygget en liten hytte på den store syd-vestre holmen, som fremdeles kalles”Bet]enterholmen”. Denne hytten ble iflg. sikre kilder flyttet til Natholmen, hvor den ble benyttet som tollerhytte. Tollstasjonen på Nattholmen ble lagt ned i 1926, og tollerhytten ble flyttet til Langviken hvor den var ibruk til tollerhytte frem til ca. 1956. Hvorvidt det er den samme tollerhytten som sto på Stauper vet vi ikke, men meget sannsynlig er den ikke det. Markus Kristenssøn var gift med Berte Lovise Olsdatter, født 1812 på Grimestad, som han hadde syv barn med. Hun døde i 1864 og Markus giftet seg på nytt i 1874 med den 20 år gamle og 42 år yngre tjenestepiken Albertine Antons- datter født 1854 i Sverige. Lars Engebretsøn som var tollrorskarl var født 1816 i Stokke og kom til Hudø i midten av 1840- årene, og ble gift med Kristine Mathea Andersdatter født 1816 på Hudø. De var besteforeldre til forfatteren Alf Larsen f. 1885 på Hudø og død 1967 på Øvre Rød. Alf Larsens far, Adolf Larsen (1859- 1905) var også en tid tollrorskarl, men ble skipper og førte bl.a. skonnerten ”Bud” som han forliste med i Nordsjøen oktober 1905 på vei fra England til Larvik med kull. I forbudstiden 1916-1927 ble smuglersprit losset på Stauper. Et bilde (av dårlig kvalitet) viser her en toller som har kommet over en sprit- last i de velkjente firkantede kannene. «Forbudstiden». Siden 1914 hadde det vært forbundt â fremstille og omsette brennevin i Norge. Men forbudet hadde sine baksider, det førte til voldsom oppblussing av smugling. Den var etter hvert blitt så stor at det var nærmest umulig å håndheve forbudet. Krav om å frigi alkoholomsetningen igjen kom opp, og folkeavstemningen 18. oktober 1926 fikk som utfall at 55,7 %, eller 531.000 stemte for opphevelse av forbudet. Det ble formelt opphevet ved stortingsvedtak i april 1927, og 2. mai 1927 åpnet vinmonopolet utsalgene igjen. Tjøme, januar 2004. Bjørn Holt Jacobsen John Hartvig Hansen f.12.04.1896 var en tid tolder ved Langviken Tollstasjon.

hjuldamperen bjørn farmand

Rutebåtene på Tjøme

hjuldamperen bjørn farmand
Bilde av hjuldamperen ”Bjørn Farmand” som hadde ekstratur Fra Tønsberg til Langviken i forbindelse med Tjøme kirkes Innvielse 12. september 1867.

I anledningen av Tjøme nye kirkes innvielse søndag 12. september 1867 gjorde hjuldamperen ”Bjørn Farmand” en ekstratur fra Tønsberg til Langviken på Tjømø, medbringende biskopen og prostiets prestestab, og ankom kl. 9 ½ om morgenen til landingsstedet Langviken som ligger ½ fjerding (1250 meter) fra kirken.
I følge sommer rute 1876 gikk ”Bjørn Farmand” i rute fra Kristiania til Tønsberg og Sandefjord, med anløp i Bogen, Stokke.

Rutebåten ”Fix”.
Trafikkerte ruten Tjøme – Tønsberg fra 1877.

En av de første rute båtene het ”Telegraf”

”Oscar”
”Oscar” startet opp fra Sandøsund tidlig om morgenen, og gikk etter flere stoppesteder til Vrengen hvor den møtte rutebåten ”Kvik”, som startet fra Langviken og som fortsatte på østsiden av Nøtterøy og frem til Tønsberg. De fleste av passasjerenne fra ”Kvik” gikk over på ”Oscar”, som fortsatt inn til Tønsberg på vestsiden med stoppested på Vestgården på Veierland og så i Tenvik og var fremme i Tønsberg en god stund før ”Kvik”. Øvrige stoppesteder for ”Oscar” var Håøyen, Glomsten, Hella og Munkerekken og klappet til kai i Tønsberg kl. 09,30. Oppholdet her varte frem til klokken fjorten, da båten var klar til ta fatt på hjemreisen.
”Oscar” var en flott båt, med 1. og 2den klasse og serveringsrett. Bilettprisen fra Vestgården på Veierland var kr. 1,20 på 1ste klasse og kr. 0,80 på 2den klasse.
Besetningen på ”Oscar” besto av fire mann, skipper, styrmann og to i maskinen.
på 109 br.reg.tonn gikk i rute mellom Tønsberg og Havna i perioden 1890-1918
Iflg. folketellingen 1900 var Kristen Olsen f. 1846 ( #13505) dampskipsfører. (Han var onkel til Nokhard Olsen på Hudø). Han bodde i Budal (gnr. 2, bnr. 1) sammen med sin kone Josefine f.1856. Han står oppført som dampskipsfører og gårdbruker.

Tjøme og Hvasser Dampsibsselskap.
Selskapet hadde to båter: «Granholmen» og en liten motorbåt. ”Granholmen” gikk en gang daglig på østsiden av Tjøme til Tønsberg. Motorskøyten ble benyttet som hjelp til lst og gikk så ofte det var behov, og som reserve for passasjertransport.
Selskapet utvidet ved kjøp av ”Vrengen” og ”Vestfjord”. ”Vrengen” traffikerte vestsiden av Tjøme og ”Vestfjord” overtok ruten til ”Granholmen”.

”Kvik”
Var eid av Tønsberg og Omegns Dampskibsselskab og kjøpt fra Larvik i 1892. ”Kvik” gikk fra Langviken og innom Rønningen på Veierlands østside og videre til Vrengen. Der korresponderte den rutebåten Oscar, og hvor de fleste passasjerene skiftet over til Oscar, som var raskere fremme i Tønsberg på grunn av at det var færre stoppesteder på vei langs Nøtterøys vestside inntil Tønsberg. ”Kvik” fortsatt videre gjennom Vrengesundet og langs Nøtterøys østside og kanalen til Tønsberg havn. Fra 1917 ble ruten avviklet.

AS ”Husvik”
Ble stiftet i 1926 av Nils Kristiansen, Petter Appelsvold, Reidar Christensen og Eivin Holm Evensen et nytt rutebåtselskap A/S Husvik. Båten med samme navn ble satt inn i daglig fast rute Hvasser – Tjøme – Tønsberg. I 1937 innledet selskapet samarbeide med rutebileierne fru Mathilde Olsen og Nils Olsen. Det resulterte i et nytt selskap som het A/L Bil Båtrute. I 1941 gikk dette selskapet inn i A/L Øybuss.
Skippere på Husvik var Herman Thorbjørnsen og Eivind Holm Evensen. Maskinist var Nils Kristiansen.

Vrengen.
Kaptein på rutebåten ”Vrengen” var Jørgen Torgersen (#16341). Maskinist var Bjarne Hansen

Motorbåtruten Nattholmen-Langviken.
Rute fra 5. mai 1951 inntil videre:
Hverdager:
Fra Nattholmen kl. 10,30 – 11,40 B -15,30 – 16,45 B
Fra Langviken kl. 11,00 A – 12,15 – 18,20 A – 19,30
Helligdager:
Fra Nattholmen kl. 10,30 – 11,40 B -17,45 – 19,00 B
Fra Langviken kl. 11,00 A – 12,15 – 18,20 A – 19,30
A) Korresponderer med buss fra Sandefjord
B) Korresponderer med buss fra Sandefjord
Kortere eller lengere turer arrangeres med føreren eller
Telefon Sandefjord 2235 eller Tjøme 109.

Notat i Tjøme-Nytt juni 1948:
Tjøme herredsstyre har enstemmig anbefalt P. Johannessen Skipsrederi, Tønsberg konsesjon for rutebåttrafikk Oslo-Tjøme.
Ruten skal trafikkeres med m/s ”Horten” som skal anløpe Engø, Ormelet og Havna. Eventuelt også Vikerholmen.
Dessuten ble Haraldsen & Søns Skipsrederi, Tønsberg anbefalt konsesjon for rutefart fra Tønsberg til de nærmester øyer sydover i Oslofjorden, under forutsetning av at det ikke kommer i konflikt med den tidligere gitte konsesjon til A/S ”Sjøbuss”.,

Tønsbergs Historie bind III s. Side 306 opplyser:

I første halvdel av 1860 årene satte et interessantselskap dampskipet ”Telegraf” i fart mellom Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Det ble etter initiativ av H. J. Bull etterfulgt av ”Fix” som begynte i samme rute 1874.

Fra boken ”DAMP”

S 193 D/S KVIK Rute Langviken, Rønningen (Veierland), Vrengen, langs østsiden av Nøtterø til Tønsberg
Korresponderte med D/S Oscar i Vrengen. Solgt 1913

S 195 D/S OSCAR. Tønsberg-Havna. Stopp i Vrengen. (Lå på Hvasser i helgene). Lå i Havna om natten. Solgt 1918.

s. 195 D/S Telegraf. Tønsberg-Tjøme. Solgt 1870. Intet bilde.

Fra boken Nøtterøy inn i 1900-årene.

s. 472 D/S ”Telegraf ” (6 Hk) var den første lokalbåten. s. 475 (2 mann besetning, fører Bochelie 1864). Fra 1867 var eieren (2/3) landhandler Th. Reiersen på Ormelet. Konkursbo 1870. Ca 1872 solgt til Mek. Verksted i Christiania

s. 473 ”Telegraf” gikk i fart på begge sider av Nøterø og Tjømø.
Ref Tønsbergeren høsten 1863 annonse:

D/S ”Telegraf” går hver mandag og torsdag kl. 8 om morgenene fra Ormelet, stoppested Kragerød, også div. steder på Nøterø, ankomst Tønsberg kl 11 (sener ca 10). Retur fra Tønsberg kl 1, samme stoppesteder på tilbaketuren.
Gikk så tirsdag og lørdag kl. 8 morgen fra Ormelet med anløp både på Tjømø og Nøterø (via Vrengen og Vestfjorden. Anløpssteder Kråkere, Sundane, Sevika etc med ankomst kl. 11 i Tønsberg kl 11. (Senere ca kl 10.30.)

s. 475 1864. Ny rute for Telegraf. Fra Havna hver mandag og onsdag kl. 6 morgen. Så Øra, (Brøtsø). Var i Tønsberg ca kl 08.30 (østruten). Vestrute tirsdag, fredag og lørdag. Fra Ormelet kl 6 (hvilken rute deretter?) så Kragerød, Sundane, Sevika ….. Tønsberg kl 08.30.
Fra Tønsberg de samme dagerne tilbake kl 4 ettermiddag, gikk innom de samme bryggene.
Søndager vestrute fra Ormelet kl 6 morgen innom Tjøme og Stokke. Korresponderte med hjuldamperen ”Bjørn Farmand”.

s. 476. 1874 ny båt (antagelig ingen fart mellom ca 1870 og 1874?)

1874 ny båt D/S ”Fix” ( 27 tonn, 12hk, bygd i Sverige, 3 manns besetning). Søsterbåt senere, D/S ”Færdig”, 22 tonn, 7 hk, bygd i Sandefjord 1884, 2 manns besetning). Båtanløp i Vrengen.

1880 Tønsberg og omegns damskipsselskap stiftet. Formål lokal rutetrafikk Nøtterøy, Tjøme, Stokke, Tønsberg. Nyttige for butikkene i strandkanten.
1881-85. 2 dampbåter (Fix og Færdig) rute om sommeren mellom Tønsberg og Tjøme.
Anløp Sundene, Kragerød, Ormelet, Havna. Eksisterte så sent som i 1895. (Ikke i rutefart de siste årene.)

Fører ”Fix” 1880, L. Gjertsen.
1886, T. Tolvsen og Nils Corneliussen. ( #14398)
Fører ”Færdig” 1886, C. Olsen, senere H. Gulliksen.

1889 D/S ”Carl” (”Karl”) Fører Nils Corneliussen. Fart på Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg.

1890 overtok D/S ”Oscar” ruten Tjøme – N- Tønsberg, retur. (Bygd Christiania 1890, 76 tonn 23 hk. Fører C. Olsen. Total 3 manns besetning og en kvinne “Petra på båten” som tok seg av serveringen. Første båt med servering.

D/S ”Kvik” kom antagelig 1893.
Forfatteren Sverre S. Amundsen fra Tjøme fortalte ca 1900: ”Kvik” lå i Langviken om natten. Fører Thor Chr. Tholvsen fra Ormelet. ”Oscar” lå om natten ved Vikerholmen. Kapt. Johannessen. Styrmann Salomonsen.

S 483. Ragnhild Paulsen forteller ca 1910.
D/S ” Kvik” gikk Tjøme – Tønsberg på østsiden. Motorbåten ”Thor” kom 1906.
D/S ”Oscar” Tjøme Tønsberg på vestsiden.

s. 484 ”Husvik I” (Kalnes 1912) gikk i 1922 mellom Tønsberg og Tjøme ( til ca 1926).
Antagelig i rute fra 1913 (men hvor?) gikk i fart vinteren 1931.
I Nøtterøyfilmen vises båten i 1939 gjennom Kanalen til Valløy og Hvasser.

s. 486 ”Fram II”, ny 1919, i fart mellom Tjøme og byen

”Oscar” vinterrute mellom Havna, Ormelet, Mågerø, Kråkere, Sundane, Nøtterøy, Tønsberg retur i 1910. Ca 1918-19 solgt til Nesodden.. Nytt navn D/S ”Spro”. I 1955 meldte Tønsbergs Blad at den skulle hugges opp.

s. 488. Sommeren 1923 gikk D/S ”Granholmen” til Tjøme og Hvasser ”om kvelden”.
Også båten ”Vrængen” og ”Vestfjord” nevnt. Boken refererer også til Njotarøy 1991.

s. 489. D/S ”Granholmen” hørte hjemme på Hvasser, Tjøme & Hvasser Damskipsselskab A/S, innkjøpt i 1918. H. Torgersen nevnt.

Kommentar: En del andre skipsnavn står også i ”Nøtterøy inn i 1900-årene”, men er ikke spesielt nevnt at de gikk på Tjøme.

Tjøme-Nytt oktober 1950: (Notat i avisen)
Rutekjøring
Tjøme – Sandar
Vestfold Samferdselsnemnd har gitt konsesjon til Ole Iversen, Nattholmen (født på Hudø 16.12.1885 død i Sandefjord 18.02.1965) for rutetransport med fartøy på strekningen Sandar – Tjøme.

Annonse i Tjøme- Nytt mai 1951:

Motorbåtruten Nattholmen – Langviken, Tjøme.
Rute fra 5. mai 1951 inntil videre:

Hverdager
Fra Nattholmen kl. 10,30, 11,40 b) 15,30 og 16,45 b)
Fra Langviken kl. 11,00 a), 12,15, 16,00 a) og 17,15

Helligdager
Fra Nattholmen kl. 10,30, 11,40 b), 17,45 og 19,00 b)
Fra Langviken kl. 11,00 a), 12,15, 18,20 a) og 19,30.

a) Korresponderer med buss til Sandefjord
b) Korresponderer med buss fra Sandefjord

Kortere eller lengre turer arrangeres med føreren, eller telefon Sandefjord 2235 eller Tjøme 109.

Motorbåtruten Lahelle – Langviken, Tjøme.

Handelstanden i Sandefjord dannet i 1910 et aksjeselskap for passasjertrafikk mellom Langviken, Tjømø og Lahelle i Sandeherred. Selskapet fikk navnet:
A/S «Tjømø-Lahelleruten» pålydende kr. 100,-.

Lokalavisen «Tunsbergeren» kunne 4. mars 1910 i en artikkel fortelle at Sandefjord var om seg for å erobre tilbake en del av Tønsbergs opparbeide handelsområde.

Historien var at den lange veien til Tønsberg med omkring 40 griner som skulle åpnes på strekningen, var det mye raskere å reise eller ro fra Tjøme til Sandeherred og gå til ladestedet Sandefjord for utføre sin handel.

Tjøme Postkontor

Tjøme Postkontor

  • Første tilholdssted var det lille røde huset i Kirkebakken, som ble kaldt ”Gode hensigt” frem til 1915
    • Fra 1915-1933 på ”Dalbo” med Nelly Edresen som poståpnerske.
    • Fra 1933-1936 i Kirkebakken i huset til Bordal, senere Odd Kittelsen. Gerda Haave ble ansatt som poståpnerske med bistand av sin mann Idal Haave.
    • Fra 1935 bygget Haave huset mellom bensinstasjonen og Thomas Thorsen (Kirkebygdens kolonial) og hadde postkontor her fra 1936, hvor postkontoret holdt til frem til april 1985.
    • Fra april 1985 flyttet postkontoret til Kirkely i leide lokaler hos Kirkebygdens kolonial (SPAR) frem til februar 2003 da postkontoret ble nedlagt, etter 150 års drift. ble nærmeste postkontor på Borgheim, Nøtterøy.

På Ekornrød bodde postkjører Sigvald Gustav Sørensen f.1880 og hustru Laura Anina Olavesdatter f. 1887. Sønn: Harald Bjarne f.06.02.1913.

Poståpnere på Tjøme:
• Lars Olsen Bocheli F.18.10.1789 D. 1862 1) 1854-62
• Karen Bocheli f.Larsdatter F.08.03.1797 D.01.03.1876 1) 1862-76
Datteren:
• Laura Karoline Bochelie F.11.11.1835 D.06.05.1928 2) 1877-1906
• Nelly Endresen f.Sundene F.01.12.1884 D.23.02.1933 3) 1906-1933
• Gerda Haave F.25.09.1898 D.18.09.1981 4) 1934-
• Erling Aabø F.08.08.1919 5)
• Odd Sverre Skogbakke F.12.09.1953 6)

1) Hadde postkontoret på Goen.
2) Hadde postkontoret i Kirkebakken (det lille røde huset bak Tjøme Hotell)
3) Hadde postkontoret på ”Dalbo” ved Langviksvingen 1915 – 1933.
4) Hadde postkontoret først nord i Kirkebakken (Huset hvor Odd Kittelsen bodde), så bygde Haave nytt hus 1935 rett nord for, og nabo til bensinstasjonen. Det var mannen, Idal Haave, som hadde det praktiske arbeide som poståpner.
5) Aabø ble postmester fra omkring 1965 og til ?
6) ?

Glenne Brevhus.
Julie Charlotte Larsen f. 26.12.1881 ( #4561) Hadde postkontor på Glenne, gnr. 5, bnr. 5, fra omkring 1930-1936. Det var før det ble fast postombæring, så folk kom hit og hentet posten.

11.02.1918
Brev 6/2-1918 fra postmester Ebbesen i Tønsberg som meddeler at postkjører Sørensen oppsier postbefordringen da han ikke kan skaffe fór til hesten eller bensin til bilen. Postmesteren henstiller til herredsstyret å gjøre sin innflytelse gjeldene angående å skaffe fór og bensin, da postbefordringen vanskeliggjøres eller risikeres stansen. Vedtak: Skrivelsen tilbakesendes postmesteren i Tønsberg med påtegning at herredsstyre med sin beste vilje intet kan foreta seg i sakens anledning.

01.02.1921
Postkjører Edvard Karlsen og sjåfør Johan Sahlsten søker om tillatelse til å trafikkere person og godsrute med bil mellom Tønsberg og Tjømø. Besluttet ble: Herredstyret anbefaler tillatelse så lenge han innehar postkjøringen.

16.10.1923
Forespørsel fra postmesteren i Tønsberg hvorvidt herredsstyre finner å vil ha plakater i herredets postanstalter også avfattet på landsmål. Besluttet ble: Herredsstyre uttaler enstemmig uten debatt at kun plakater på riksmål ønskes.

27.03.1924
Etter den foreliggende bestemmelse om innskrenking i postforsendelsen således at landpostbudene kun skal ombringe posten 3, høyden 4 ganger ukentlig, vil herredsstyret enstemmig uttale, at det finner en sådan ordning uheldig og til stor skade for vårt herreds trivsel; man vil gjennom ordføreren på det mest inntrengende henstille til postmesteren i Tønsberg å virke for at få den gamle ordning opprettholdt.

 

 

Posten.

 

11.02.1918

  

Brev 6/2-1918 fra postmester Ebbesen i Tønsberg som meddeler at postkjører Sørensen oppsier postbefordringen da han ikke kan skaffe fór til hesten eller bensin til bilen. Postmesteren henstiller til herredsstyret å gjøre sin innflytelse gjeldene angående å skaffe fór og bensin, da postbefordringen vanskeliggjøres eller risikeres stansen. Vedtak: Skrivelsen tilbakesendes postmesteren i Tønsberg med påtegning at herredsstyre med sin beste vilje intet kan foreta seg i sakens anledning.

01.02.1921

  

Postkjører Edvard Karlsen og sjåfør Johan Sahlsten søker om tillatelse til å trafikkere person og godsrute med bil mellom Tønsberg og Tjømø. Besluttet ble: Herredstyret anbefaler tillatelse så lenge han innehar postkjøringen.

16.10.1923

  

Forespørsel fra postmesteren i Tønsberg hvorvidt herredsstyre finner å vil ha plakater i herredets postanstalter også avfattet på landsmål. Besluttet ble: Herredsstyre uttaler enstemmig uten debatt at kun plakater på riksmål ønskes.

27.03.1924

  

Etter den foreliggende bestemmelse om innskrenking i postforsendelsen således at landpostbudene kun skal ombringe posten 3, høyden 4 ganger ukentlig, vil herredsstyret enstemmig uttale, at det finner en sådan ordning uheldig og til stor skade for vårt herreds trivsel; man vil gjennom ordføreren på det mest inntrengende henstille til postmesteren i Tønsberg å virke for at få den gamle ordning opprettholdt.